Introduction

Target Group and Admission Requirements

Målgruppen for studiet er helse og sosialarbeidere som ønsker å arbeide med, og utvikle sin kompetanse, overfor mennesker med ulike former for psykiske lidelser. Det stilles krav til 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høgere nivå, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig høgere helse- eller sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp til den tverrfaglige fordypningsenheten i psykososialt arbeid.

Aim of the Programme

"Vår omgang med mennesker i bestemte situasjoner er ledet av et menneskesyn. Våre handlinger bestemmes av måten vi forstår mennesket og det menneskelige på, også når forståelsen er ureflektert"(Johnsen 1975: 236).

Målet med dette studiet er å forstå mennesket i en helhet der de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner er likeverdige områder. Mennesket er i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Helsearbeideren må derfor forstå mennesket både ut fra eksistensielle, personlige, mellommenneskelige og samfunnsmessige sammenhenger.

Studenten skal gjennom studiet reflektere over eget menneskesyn, og slik øke bevisstheten om hvordan dette blir synliggjort i møte med den hjelpetrengende.

Det humanistiske perspektivet omtales noen steder også som det fenomenologiske perspektivet. Den fenomenologiske virkelighetsforståelse står sentralt innenfor det psykiske helsearbeidet med grunnleggende begreper som forståelse og meningssammenheng.

Innenfor humanismen står menneskets subjektive og personlige opplevelse av verden sentralt. Denne forståelsen innebærer det syn at ethvert menneske er unikt og har sin egen forståelse av hva som er verdifullt og meningsbærende for det enkelte individ. Det er derfor en målsetning at studentene gjennom studiet skal oppøve sin evne til å sette seg inn i, og forstå, opplevelser og konsekvenser den enkelte har i forbindelse med en psykisk lidelse.

I den humanistiske tradisjon står videre troen på det enkelte menneskets verdi og iboende verdighet sentralt. Innenfor dette perspektivet har mennesket iboende krefter og muligheter som gjør dem i stand til å foreta valg og realisere seg selv så langt det er mulig. Dette innebærer at sentrale verdier som respekt, autonomi og integritet må danne grunnlaget for det psykiske helsearbeid. I så henseende er det en målsetning at studentene utvikler og reflekterer over sin kompetanse i å etablere relasjoner med psykisk lidende og deres pårørende som bygger på de nevnte verdier.

Psykiske lidelser kan forstås som hindringer som mennesket søker å løse, tilpasse seg eller forsone seg med (Andersen, Karlsson, 1998). Fagplanen setter som mål at studenten skal delta i et forpliktende samarbeid slik at mennesket med psykiske lidelser kan øke sin livskvalitet og mestring av hverdagen. Det vil derfor være en målsetning at studenten oppøver sin evne til problemløsning i sin fremtidige yrkesfunksjon, både som medarbeider og terapeut/behandler.

Litteraturen beskriver ulike teorier/perspektiver på psykisk lidelse. De ulike perspektiver representerer også ulike innfallsvinkler til forståelsen av hva mennesket er, hva psykisk lidelse er og hva adekvat behandling/terapi bør være. Studiet skal derfor gi studentene innsikt i ulike perspektiver på psykiske lidelser og sette dem i stand til å forholde seg analytisk til sammenhengene mellom ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller.

Mennesker med psykiske lidelser har krav på å bli møtt som enkeltpersoner, og på å bli sett og behandlet som en naturlig og nødvendig del av de sammenhenger de lever under; herunder medregnet de særegne behov, ressurser og ønsker den enkelte måtte ha. Fagplanen beskriver i denne sammenheng viktige etiske og juridiske prinsipper som studiet skal vektlegge:

• rett til selvstendig liv
• krav på respekt for egne valg uansett lidelsens alvorlighetsgrad og art
• krav til rettssikkerhet

Further Education opportunities

Curriculum and structure

Forord

Fagplanen for den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Telemark har til hensikt og realisere rammeplan og forskrift for "videreutdanning i psykisk helsearbeid" av 27. mai 1997 og ajourført 18. desember 1998 i h.t. § 46, nr 2 i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler.

Videre bygger fagplanen på følgende dokumenter:

• St.meld. nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett.
• Lov om universitet og høgskoler § 50 nr. 7 av 12. mai 1995 nr 22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 26.09.02, endringer fastsatt 27.02.03
• Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, godkjent i avdelingsstyret, juni 2002
• Krav til fagplan ved avdeling for helse- og sosialfag

Fagplanen er studentenes kontrakt med lærerstedet og vil gjennom sin beskrivelse av studiets innhold, målsetninger, oppbygging og organisering skissere hva studentene kan forvente fra lærerstedet, og hva lærerstedet vil forvente av studentene.

Da dette er et studium som ikke retter seg mot en bestemt profesjon, men mot et avgrenset helse- og sosialfaglig felt har vi innledningsvis valgt å utdype de elementer studiet benevnes med:

• videreutdanning
• tverrfaglighet
• psykisk helsearbeid

Videreutdanning

Studiet kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til arbeid med mennesker som har psykiske problemer og lidelser. Arbeidet foregår innefor den statlige, fylkeskommunale og kommunale helse- og sosialtjeneste.

Videreutdanningen bygger på grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene.

De ulike grunnutdanningene har noe ulikt faginnhold som skaper faglige og pedagogiske utfordringer.

Målene for videreutdanningene generelt er ifølge St.meld. nr. 40 (1987-88) Nasjonal Helseplan:

• å sikre den enkelte students kunnskaper
• å tilføre helse- og sosialarbeidere kunnskap i tråd med nye behov og målsettinger.

Den enkelte student skal altså bygge på den kunnskap, og erfaring, de har fra sin grunnutdanning og gjennom videreutdanning erverve seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger finne sin rolle i et tverrfaglig samarbeid.

I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter (Skau 1998).

Disse tre kompetanseområdene vil ha sin basis fra ulike vitenskaper og vitenskaplige retninger. Ulike forskningsmetoder blir brukt i utvikling av kunnskap. På et videreutdanningsnivå skal studentene problematisere/reflektere over ulike typer kunnskap og utvikle en analytisk og kritisk evne, både i forhold til kunnskapsgrunnlaget og innenfor det praksisfelt som helsearbeideren skal virke i.

Rammeplanen setter krav om utvikling av kompetanse innenfor områdene:

• relasjon
• handling
• samarbeid

I forhold til videreutdanningen vil den ønskede kompetanse innenfor de overnevnte områder gjenspeile seg i fagplanens konkretisering både av mål og tema som beskrives i rammeplanen. De 3 kompetanseområdene vil i studiet relateres til etisk, juridisk og faglig forsvarlig praksis.

Tverrfaglighet vs flerfaglighet

Utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. For å få til dette må det foregå samordning av tilbudene på ulike nivåer, og samarbeid mellom personalet innenfor og på tvers av disse nivåer.

Hovedtanken med tverrfaglig videreutdanning er ifølge rammeplanen å gi flere yrkesgrupper økt kompetanse i psykisk helsearbeid og slik stimulere til samordning og samarbeid. Begrepene tverrfaglighet/flerfaglighet er ikke definert i rammeplanen, men knyttes til begrepene "samordning/samhandling".

Lauvås og Lauvås (1994) beskriver tverrfaglighet som kombinasjon av flere fag som til sammen danner et nytt fag og flerfaglighet som flere enkelt fag som samarbeider på eget fags premisser.

I fagplanen forstås begrepene tverrfaglighet og flerfaglighet på to nivåer:

• et begrepsmessig/teoretisk nivå
• et praktisk/utøvende nivå

På det begrepsmessige og teoretiske nivå vil begrepene klargjøres og problematiseres gjennom gruppearbeid/debatter i studiet (teoretisk tilnærming). I forhold til det praktiske/utøvende nivå vil tverrfaglighet forstås som evnen til å bruke elementer fra de ulike yrkesgruppers fag, og å sette dette sammen på en slik måte at det blir terapeutisk/intervenerende i forhold til ulike pasienter, klienter, og brukergrupper. Flerfaglighet vil på sin side forstås som evnen til at flere fagpersoner bruker eget fag i en terapeutisk/intervenerende sammenheng i forhold til de ulike målgrupper. Dette prøves ut i de kliniske studier. Det vil stilles krav til studentene om synliggjøring av sin egen faglighet som så trekkes inne i det tverrfaglige samarbeid.

Psykisk helsearbeid

Psykisk helse er et overordnet og omfattende begrep i utdanningen. Begrepet er valgt med omhu da en med dette ønsker å komplementere den medisinsk faglige psykiatri med en klar humanistisk- orientert ideologi. Fagplanen er i så måte forankret innenfor et humanistisk menneske og vitenskapsideal, og studiets innhold og arbeidsformer vil ha tydelig preg av sin humanistiske forankring. Kunnskaper om psykisk helse vil profileres gjennom hele studiet.

Psykisk helsearbeid omfatter arbeid med, og tjenester til, mennesker som har psykiske lidelser og problemer. I dette arbeidet må også pasientens familie og nære relasjoner inkluderes.

Gjennom disse tjenester gis omsorg og hjelp til mennesker med det som litteraturen betegner som alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlige lidelser/tilstander.

Tjenesten gis både i og utenfor institusjonen. En av de store utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover, er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. Dette innebærer samordning av tjenestetilbudene på ulike forvaltningsnivåer, og samarbeid mellom personalet innenfor og på tvers av disse nivåer.

I følge rammeplanen omfatter tjenesten også migrasjonsproblematikk og hjelp til mennesker fra ulike kulturer.

Tjenesten innebærer ulike tilnærmingsmåter til mennesker med ulik grad av lidelse/problemer og omfatter forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering og gjelder for alle aldersgrupper, barn/ungdom, voksne og eldre.

I vårt studium vil fokus være på den psykisk lidende og dennes relasjoner. Dette medfører at barne- ungdoms, voksen og eldreperspektivet i hovedsak vil bli belyst og bearbeidet gjennom en humanistisk og nettverksorientert forståelse av hva psykisk helsearbeid innebærer . Dette innebærer at helsearbeideren må ta hensyn til pasienters/brukeres aktive deltagelse i utformingen av eget behandlingsopplegg.

I St.meld. nr. 25 "Åpenhet og helhet" er målet for tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, og/eller å opprettholde funksjoner for å bidra til opplevelse av velvære.

Psykisk helsearbeid ser pasienten i en større sammenheng, familie, sosialt nettverk, skole, arbeid, osv.

St.meld. nr. 25 vektlegger det forebyggende arbeid på forskjellige nivå og i forskjellige sammenhenger. Det er brukernes behov som skal avgjøre hvilket tilbud som gis. Tjenestene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gis som individuelt tilbud.

Psykisk helsearbeid bør gis i mest mulig åpne og frivillige former. Psykisk helsearbeid har likevel i seg ytterpunktene frivillighet og tvang. Dette stiller store krav til etisk/kritisk refleksjon hos helsearbeideren. St.meldingen nevner sentrale begreper/verdier som grunnlag for psykisk helsearbeid. Disse er blant annet:

• tilgjengelighet
• faglighet
• forsvarlighet
• ansvarlighet
• åpenhet
• helhet

Helsearbeideren er forpliktet på å ivareta pasienten og familien gjennom disse verdier. Gjennom studiet skal studenten få kunnskap om helsetjenesten innenfor psykisk helsevern og organiseringen av disse tjenestene. Studenten skal også ha kunnskap om de lover som regulerer tjenestene.

Studiets innhold, oppbygning og sammensetning

Modul I: Hovedemne 1 Felles innhold

Mål for modul I

• er at studentene bevisstgjør sitt menneskesyn og erkjenner betydningen av sammenhengen mellom grunnlagstenkning og relasjonen som skapes i ulike situasjoner.
• er at studentene forstår mennesket i et helhetsperspektiv og anvender helhetstenkning i møtet med pasient/bruker og pårørende.
• er at studentene videreutvikler evne til innlevelse og samhandling med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende.
• er at studentene anvender kritisk tenkning og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid.
• er at studentene analyserer ulike risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser og handler ut fra en helhetstenkning både i individuelt og samfunnsmessig perspektiv.
• er at studentene har forståelse for sammenheng mellom vitenskapsteori, kunnskapsutvikling og klinisk praksis.
• er at studentene kan vurdere muligheten for utvikling av psykiske lidelser ut fra ulike teoretiske perspektiver.
• er at studentene anvender prinsipper for brukermedvirkning og myndiggjøring i psykisk helsearbeid.
• er at studentene forstår sammenhengen mellom faglig arbeid og organisering av tjenester og kunne anvende kunnskapen i målrettet påvirknings- og endringsarbeid.
• er at studentene har kunnskaper om ulike lover og retningslinjer for organisering av tilbud og anvender dette i gjennomføringen av behandling i psykisk helsevern.
• er at studentene videreutvikler kompetanse i kommunikative ferdigheter og samarbeid med andre faggrupper på ulike nivå.
• er at studentene har kunnskaper om og forståelse for ulike faglige tilnærmingsmåter og kunne bidra til tverrfaglige arbeidsrelasjoner.
• er at studentene anvender sikre systemer for dokumentasjon og kvalitetssikring av tjenesten.
• er at studentene har innsikt i sammenhenger mellom migrasjon og psykisk helse.

Delemne 1: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø

12 studiepoeng

Temaområder:

1. Samfunnsforhold, etikk, menneske-, livs og vitenskapssyn
2. Psykisk lidelse og psykisk helsearbeid (helsevern) i et historisk perspektiv
3. Samfunnsutvikling og det sosiale miljøs betydning for utvikling av psykisk lidelse
4. Utvikling i lys av ulike teoretiske perspektiver
5. Intervensjon/behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser innenfor forebyggings- behandlings- rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv
6. Konsekvenser av psykiske lidelser for enkeltmennesker familier og lokalsamfunn
7. Farmakologi og psykiske lidelser
8. Migrasjon og psykisk helse

Delemne 2: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

9 studiepoeng

Temaområder:

• Sentrale eksistensielle, etiske og relasjonelle begrep i møtet med den psykiatriske pasient
  • forståelse
  • empati
  • ekthet
  • anerkjennelse
  • autonomi
  • avhengighet
  • tillit
  • mestring
  • selvaktelse
  • verdighet
  • lidelse
  • sårbarhet
  • mening
  • håp
  • egenverd
  • skam
• Kommunikasjon og rolleforståelse
• Relasjon i tilknytning til makt, tvang og kontroll
• Konflikt og konflikthåndtering
• Etikkens betydning i relasjon, handling og samarbeid i psykisk helsearbeid

Delemne 3: Organisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser

9 studiepoeng

Temaområder:

1. Utvikling av velferdssamfunn og velferdsstat
2. Helse og sosialpolitikk, konsekvenser for mennesker med psykiske lidelser
3. Organisering av kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester for mennesker med psykiske lidelser/tverrfaglig samarbeid
4. Brukerbehov og brukermedvirkning
5. Aktuell lovgivning i tilknytning til psykisk helsearbeid
6. Etikken og jussens betydning for innhold, tilrettelegging og organisering av tjenester
7. Kvalitetsutvikling og internkontroll

Modul II: Hovedemne 2 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Mål for modul II

• er at studentene erkjenner relasjonens betydning for omsorgsutøvelse og behandling i det psykososiale arbeid
• er at studentene har kunnskap som forsterker og utvikler eget fagområde og som beriker det tverrfaglige samarbeidet
• er at studentene utvikler relasjons- og samarbeidskompetanse i et tverrfaglig perspektiv
• er at studentene kan identifisere sammenhenger mellom vitenskapstradisjoner, forskning og kunnskapsutvikling som gir begrunnelse for handlingsvalg
• er at studentene videreutvikler sin kompetanse innen familie- og nettverksarbeid
• er at studentene kan planlegge og utføre tjenester til klienter utenfor institusjon
• er at studentene kan fremme brukerens interesse og behov både innenfor kommune og spesialisthelsetjeneste
• er at studentene videreutvikler analytiske og problemløsende ferdigheter i ulike samhandlingssituasjoner
• er at studentene anvender prinsipper for helsefremmende- og forebyggende arbeid som sikrer kvalitet i tiltak og metode
• er at studentene systematiserer og dokumenterer erfaringer fra praksisstudier

Delemne 4: Psykososialt arbeid - faglig fundament, teori og etikk

12 studiepoeng

Temaområder:

• Det psykososiale arbeidets røtter og utvikling
• Psykososiale problem hos barn, unge og voksne
• Familieterapi, nettverksarbeid
• Kvalitetssikring av metode og tiltak
• Etiske dilemma knyttet til følgende perspektiv;
  • brukerperspektivet
  • samfunnsperspektivet, sentralt og lokalt
  • eget fags perspektiv

Delemne 5: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse

18 studiepoeng (3 studiepoeng teori, 15 studiepoeng kliniske studier).

Temaområder:

• Problematisering og refleksjon rundt kompetanseområdene;
  • teoretisk kunnskap
  • yrkesspesifikke ferdigheter
  • personlige kompetanse

Kliniske studier

Emnekode:

982PRAKS Praksisstudier, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid 10 uker

Studentene gjennomfører 10 uker sammenhengende kliniske studier i 3. semester. Se vedlegg 1 og 2.

Organisering av deltidsstudiet

Emnekode:

9821ÅR Modul I: Felles innhold 30 studiepoeng

1. semester: 12 studiepoeng.	2. semester: 18 studiepoeng.
Delemne 1: Mennesket, psykiske lidelser, sosialt miljø: 6 studiepoeng	Delemne 1: Mennesket, psykiske lidelser, sosialt miljø: 6 studiepoeng
Delemne 2: Kommunikasjon og samhandling. 6 studiepoeng	Delemne 3: Organisering av tjenester for mennesker med psykiske lidelser: 9 studiepoeng
	Delemne 2: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning: 3 studiepoeng
Studiegrupper Studiekrav 1 og 2	Veiledningsgrupper Studiekrav 3 og 4

Emnekode:

9822ÅR Modul II: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid 30 studiepoeng

3. semester: 15 studiepoeng	4. semester: 15 studiepoeng
Delemne 4: Psykososialt arbeid faglig fundament - teori og etikk 3 studiepoeng	Avsluttende prosjekteksamen (inkluderer metodelære, fremlegg av prosjektskisse samt skriving og fremlegg av prosjektrapport). 15 studiepoeng
Delemne 5: Utvikling og utøvelse av relasjons -kompetanse (kliniske studier, inkludert klinisk øvelse) 12 studiepoeng
Veiledningsgrupper	Veiledningsgrupper
Studiekrav 5 - 7	Studiekrav 8

Studiets varighet omfang og nivå

Studiet er et kompetansegivende videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studiet er videre delt opp i to moduler, hver på 30 studiepoeng. Modul I utgjør studiets fellesfaglige grunnlag og modul II utgjør en tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Gjennomført og bestått modul I kvalifiserer også for at studenter som ønsker å ta en annen fordypningsenhet enn den som tilbys her ved høgskolen kan søke overgang til en annen høgskole som tilbyr den ønskede

fordypningsenhet. I tillegg til den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid som tilbys her ved høgskolen, finnes det fagspesifikke fordypninger innen sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi.

Studiet er et deltidsstudie som strekker seg over to år, og med en stipulert arbeidsuke på ca 20 timer. Fra skolens side legges det opp til et organisert lærings- og undervisningstilbud som organiseres i ukesamlinger. Ut over dette vil studentene selv være ansvarlig for å organisere sin egen studietid.

Studiets kliniske del er lagt til 3. semester og utgjør 15 studiepoeng. Det er organisert som en sammenhengende 10 ukers praksisperiode der studentene selv, etter nærmere angitte kvalitetskriterier, velger sitt praksissted.

I siste semester gjennomfører studentene ( i grupper) et avsluttende prosjektarbeid. I den forbindelse vil den organiserte undervisningen fra høgskolens side relateres til prosjekt og metodeundervisning.

Etter fullført studium vil studentene være kvalifisert til ulik type arbeid innenfor første og andre linjetjenesten som fordrer en videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Nærværsregler

Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:

• studie- og veiledningsgrupper
• øvelser knyttet til "kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning"
• kliniske studier
• prosjekt og metodeundervisning
• prosjekteksamen

Den enkelte student skal innenfor disse områder være tilstedet i 75 % av tiden.

For kliniske studier er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.

Kontroll av nærvær:

I forhold til studie/veiledningsgrupper og kommunikasjonsøvelser, registreres nærvær av lærer/veileder.

For prosjekteksamen skal det føres en nærværsliste, der det fremgår fremmøtetidspunkt og varighet for fremmøtet for den enkelte student, samt signatur. Nærværslistene kontrolleres av veileder og oppbevares til studiet er avsluttet.

For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema.

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:

Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema som har vært oppe til drøfting i gruppa. Dersom nærværsplikten ikke er oppfylt med hensyn til deltagelse i veiledningsgruppa vil studenten ikke få utstedt et veilederbevis som bekrefter deltagelse i veiledning.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.

Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 50 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 50 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Teaching and Learning Methods

Studiet legger vekt på at kunnskap ikke er et entydig fenomen, og at kunnskapens kilder er mangfoldige. Kunnskap tilegnes ikke alene gjennom teoretiske studier. En vel så viktig kunnskapskilde er den kunnskap som ligger nedfelt i de ulike praksisfellesskap, og som man får del i gjennom deltakelse i det aktuelle praksisfellesskap. Dette er imidlertid to eksterne kilder til kunnskap som vil være til liten nytte for den enkelte med mindre denne kunnskapen lar seg omforme til en personlig og erfaringsbasert kunnskap som hjelper oss til å forstå og handle i den verden vi er en del av. Læring betinger med andre ord mer enn teoretiske studier og praktisk deltagelse. Læring forutsetter også refleksjon, bearbeiding og personlig språkliggjøring av de tanker, idéer, opplevelser og inntrykk en sitter igjen med etterhvert som en blir presentert for ny innsikt av teoretisk og praktisk art.

For best å kunne ivareta de kilder til kunnskap som her er skissert vil høgskolen ta i bruk ulike former for arbeids og læringsløp.Ressursforelesninger og klasseromsundervisning vil bli anvendt for å sikre at studentene skal få tilgang til nødvendig teoretisk kunnskap.

Videre vil refleksjonsgrupper, seminarer/konferanser, prosjektarbeid og andre studentorienterte arbeidsformer utgjøre en vesentlig del av det totale studietilbudet. Utprøving og tilgang til praktisk kunnskap vil studentene være sikret gjennom de kliniske studier der studentene i samarbeid med praksisfeltet skal legge sine individuelle og personlige læringsløp.

For å sikre god oppfølging gjennom studiet vil studentene ved studiestart bli delt inn i tverrfaglige studiegrupper fra 5 - 7 studenter. Disse vil være faste studie - og veilednings grupper gjennom modul I. Gruppene vil få tildelt arbeidsoppgaver som er i tråd med fagplan, og pensumlitteratur. Studentene må gjennom dette arbeidet ta i bruk så vel tidligere yrkes og erfaringskunnskap som ny teoretisk kunnskap. Den enkelte student vil under dette arbeidet ha et selvstendig ansvar for å skape en læringsfremmende dialog.

Det knyttes en faglig veileder til gruppene gjennom modul I. Veileder skal hjelpe studentene til diskusjon/argumentasjon og kritisk refleksjon både i forhold til litteratur, arbeidsoppgaver, forelesninger og praktiske/kliniske erfaringer. Disse timene markeres på timeplanen. Tiden som studentene ellers må bruke for å gjennomføre arbeidsoppgavene, organiseres av studentene utenom den oppsatte timeplanen.

I annet og tredje semester av studiet skal studiegruppene fungere som veiledningsgrupper. Fokus i veiledningsgruppene vil være konsentrert rundt faglig og personlig vekst, og der veiledningen i stor grad vil være knyttet opp mot refleksjon rundt egen og andres praktiske yrkesutøvelse. Det vil imidlertid gis rom for rent faglige refleksjoner og avklaringer som knytter seg til studiets innhold. Veiledningstiden vil utgjøre 15 timer.

Studiet legger vekt på at læring i all hovedsak er et sosialt fenomen, og at læring først og fremst finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og andres læring.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Høgskolen har tilknytning til ulike utvekslingsavtaler knyttet til Nordisk Råds utdanningsprogram i Nordplus og EU-systemets utdanningsprogram Socrates og Erasmus. Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia. Studenter som ønsker å ta deler av utdanningen i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet og være villig til å delta på kurs knyttet til transkulturell forståelse. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med den faglig ansvarlige å avklare nødvendige formaliteter.

Krav til undervisningspersonalet

I følge lov om universiteter og høgskoler er høgskolen ansvarlig for at undervisningen er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfelt. Høgskolen skal benytte undervisningspersonale med formell kompetanse og/eller kunnskap fra aktuelle fagområder innen psykiatri/psykisk helsearbeid. Det vil også være ønskelig, men intet krav om formell veiledningskompetanse i praksis. Det stilles imidlertid krav om at praksisveiledere minimum må ha høgere helse/sosialfaglig utdanning, og relevant praksis innenfor psykisk helsearbeid.

Theory and Practical Training

Assessment Methods

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte studiekrav vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering. Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer; bestått/ikke bestått og følgende graderte karakterskala.

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget godt	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som tilfredstiller de fleste områder.
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene.

Minor adjustments may occur during the academic year, subject to the decision of the Dean