Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Studium i kulturarbeid er eit 3-årig studium. I tillegg er det tilbod om og opptak til 2-årig studium i kulturarbeid (svarar til dei første to åra av 3-årig studium). Det er og avgrensa eksternt opptak til 1-årig påbyggingsstudium i kulturarbeid (svarar til det siste året av 3-årig studium).
Studiet i kulturarbeid rettar seg mot arbeid i kulturformidlingsinstitusjonar (t.d. museum, kulturhus, festivalar), prosjektretta verksemd og friviljuge organisasjonar, samt arbeid i offentleg kulturadministrasjon på kommune- og fylkesplan.

Mål for studieprogrammet

Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studenten skal utvikle ei heilskapleg forståing for kulturlivet, endringsprosessar og tendensar samt vilkår for kulturen i samfunnet. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv.
Studenten skal i løpet av studiet utvikle evne til å diskutere, analysere og reflektere. Studiet skal og utvikle studentens kompetanse som iscenesettar og formidlar. Dette krev kunnskap både om det som skal formidlast og om målgruppa for formidlinga.

Videre studiemuligheter

Studiet kan passe saman med anna høgre utdanning, anten med sikte på å styrke kompetansen for dei nemnde arbeidsområda eller med sikte på yrke innanfor tilgrensande arbeidsområde (t.d. undervisning, bibliotekarbeid, journalistikk og informasjon/formidling).

Studiet tilbyr fagrelevant utanlandsopphald på eitt eller to semester som alternativ til 3. året. Desse kan innpassast i bachelorgraden.
Kulturstudiet er del av Norplusnettverket som tilbyr kulturutdanning i Århus og Odense, i Danmark , i Ørebro og Södertälje i Sverige og i Åbo og Helsinki i Finland, samt Reykjavik på Island.
Kulturstudiet har samarbeidsavtale med Franklin College, USA der studentane kan velje inntil eitt års studium i anten drama/teater, journalistikk eller leiing.
Kulturstudiet ved HiT er som det einaste i landet tilknytt det europeiske nettverket av kulturprodusent-utdanningar, ENCATC. Gjennom dette internasjonale nettverket får inntil 4 studentar på 3. året ta del i eit 2 vekers prosjekt, Synaxis Baltica - Student Culture Management kvart år.

 

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudium i kulturarbeid Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 3300 Kreativitet og kommunikasjon 10,00 O 10           3302 Kunst- og kulturhistorie 20,00 O 10 10         213 Kulturpolitikk 15,00 O 7,5 7,5         3301 Kulturanalyse I 15,00 O   15         3303 Kulturanalyse II 15,00 O     15       3304 Medieanalyse/kommunikasjon 15,00 O       15     208 Kulturvern 15,00 V     7,5 7,5     209 Kunstformidling 15,00 V     7,5 7,5     210 Filmformidling 15,00 V     7,5 7,5     211 Kulturarbeid blant barn og unge 15,00 V     7,5 7,5     283 Musikkformidling 15,00 V     7,5 7,5     3305 Kulturadministrasjon 15,00 O         15   3306 Planlegging og leiing 15,00 O         15   P3307 Feltarbeid med rapport 30,00 O           30 Sum: 27,5 32,5 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er tverrfagleg. Det er sett saman av humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Gjennom val av fordjupingsemne på andre året og tema for prosjekt og praksis/feltarbeid på tredje året kan studenten profilere sitt eige studieløp. Val av tema for prosjekt/feltarbeid må knytast til det eine fordjupingsemnet.
Fyrste året tar føre seg emne innan kunst- og kulturhistorie, kulturpolitikk og kulturanalyse. I emnet Kreativitet og kommunikasjon arbeider ein med utvikling av personleg uttrykksevne. Alle emna er obligatoriske.
Andre året bygger vidare på kulturanalyse som saman med medieanalyse er obligatoriske emne. På dette trinnet vel studentane to av i alt fem fordjupingsemne. Undervisninga her kan bli organisert i bolkar.
Tredje året er entreprenørskapsretta, med administrative og prosjektretta emne. På dette trinnet vel studentane emne for feltarbeid og praksis i kulturfeltet. Alle emna er obligatoriske.
Det kan bli arrangert studieturar på alle årstrinna. I innføringsveka første året blir det ein fagtur i regionen. Det blir også arrangert fagturar i tilknyting til dei obligatoriske emna.
Andre året blir det arrangert studietur til i Norden. Studentane saman med dei fagleg tilsette, har ansvar for planlegging og gjennomføring.Tredje året er studentane sjølve ansvarlege for ein studietur i Europa.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga har form av forelesingar, seminar, prosjektarbeid, gruppearbeid, fagturar og praksis. I nokre emne kan undervisninga bli organisert i intensivperiodar. Ein nyttar og kommunikasjon via intranett som supplement til ordinære undervisningsformer. I einskilde emne inngår det praktiske kurs, t.d. utstillingskurs.
For fordjupingsemna gjeld krav om obligatorisk deltaking i seminar/prosjekt og felles fagturar, sjå elles omtale under dei einskilde emna.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er eit teoretisk studium, men det er lagt inn ei vekes praksis i første året. I emnet P3307 Feltarbeid med rapport skal studentane knyte teoretiske kunnskapar saman med praktisk erfaring i tilknyting til eit av fordjupingsemna frå andre året.

Kvart år blir det arrangert  seminar (normalt ein til tre dagar) om faglege eller kulturpolitiske emne. Slike seminar kan skipast til i samarbeid med organisasjonar eller institusjonar utanfor høgskolen.

 

Vurderingsformer

I hovuddelen av studiet nyttar ein individuell skriftleg eksamen med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått.
I einskilde emne kan ein òg nytte andre evalueringsformer:
Evaluering gjennom større skriftlege arbeid og ved munnleg prøve; individuelt eller i gruppe med stått/ikkje stått eller graderte karakterar (seminaroppgåve, prosjektrapport).
Heimeeksamen over ei veke (individuelt eller i gruppe). Graderte karakterar.
Arbeidskrav knytt til undervisninga, t.d. rapportskriving frå fagturar, stutte
utgreiingar, framlegging av stoff. 
Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må vere stått for å få stått i heile emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.