Innledning

Fagplan for fordypningsenhet i drama bygger på Rammeplan for fordypningsenhet i drama i førskolelærerutdanningen av 3. mars 1997.

Fagplanen er en videreføring og fordypning av emner fra faglig-pedagogisk studium i drama, gjennomført i 1. studieår. Fordypningsenheten kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, i første klasse på småskoletrinnet og i skolefritidsordning; til og med 4. klasse.

I barnehagen og småskolen har dramapedagogisk arbeid til hensikt å stimulere barns estetiske utvikling og evne til å uttrykke seg i dramatisk form.

I fordypningsenheten i drama skal studenten få utvidet innsikt i hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken.

Undervisningen bygger på kunnskap om lek, dans, teater og pedagogikk som til sammen utgjør grunnlaget for dramafaget. Idet praktiske og metodiske arbeidet vil studentenes egenutvikling stå sentralt.

30 studiepoeng i drama gir fordypning i utvalgte arbeids- og uttrykksformer innenfor dramapedagogisk arbeid med barn og erfaring med egen dramatisk framstilling.

Målgruppe og opptakskrav

Fordypningsenheten er primært for studenter i 3-årig førskolelærerutdanning, sekundært for videreutdanningsstudenter.

Det er mulig med påbygging til 60 studiepoeng som gir grunnlag for videre studier i faget.

Mål for studieprogrammet

• Studenten skal gjennom studiet videreutvikle sin kunnskap om dramafagets egenart og dets forankring i kultur, lek, teaterkunst og kunstpedagogikk. Det omfatter arbeid med fiksjonsbygging, rollegestalting, spill og formidling.
• Studenten skal videreutvikle sin innsikt i barns måter å skape drama på og i lekens estetiske dimensjon.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30DRAMA Drama 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Faglig kunnskap

Studenten skal utvikle dramafaglig kunnskap og ferdigheter innenfor teoretiske emner og praktisk drama- og teaterarbeid

• leken som estetisk erkjennelsesform
• europeisk teaterhistorie
• innføring i barneteatrets historie og teori
• dramaturgi
• dramapedagogiske retninger
• kropp og stemme
• improvisasjonsarbeid
• dans og bevegelsesuttrykk
• rollearbeid
• dramatisk formgiving
• teater for barn

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal utvikle ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere dramapedagogisk arbeid ved å:

• tilrettelegge for estetiske opplevelser for å inspirere til dramatisk lek i barnehagen
• utforske drama- og teaterarbeid med barn
• bruke ulike uttrykksformer og teknikker knyttet til dramaforløp
• tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barns teateropplevelser

Metode og refleksjon

• vurdere og analysere teaterforestillinger for barn
• vurdere og anvende metoder for utvikling av spill for barn
• reflektere over muligheter for læring og erkjennelse som teater og drama i barnehagen kan åpne opp for
• identifisere og formulere dramapedagogiske problemstillinger for utviklingsarbeid i barnehagen
• gjøre seg kjent med metoder som egner seg for dramapedagogisk utviklingsarbeid

Organisering

Studiet organiseres med samlinger som er obligatoriske. Eventuelt fravær må dokumenteres for at studieenheten skal kunne godkjennes. Manglende tilstedeværelse må kompenseres med andre oppgaver etter avtale med faglærer.

Mellom samlingene gis det oppgaver som skal løses på Class Fronter via internett.

I starten av fordypningsenheten og i forbindelse med første samling arrangeres et tredagers obligatorisk metodekurs.

Arbeids- og læringsformer

• Lærerstyrt praktisk undervisning
• Forelesninger
• Selvstyrt gruppearbeid (teaterverksted, dramaverksted) med framlegg
• Teaterproduksjon: teater for barn
• Ekskursjon

Studiet søker å oppnå en veksling mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis, teoretisk kunnskap og refleksjon.

Studenten skal ta del i to teaterproduksjoner i gruppe, hvorav en skal framføres for/med et barnepublikum.

Det arrangeres obligatoriske teaterbesøk og en ekskursjon slik at studentene får innblikk i teater for barn og voksne. Det må påregnes utgifter til teaterbesøk/ ekskursjon.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis foregår i inntil en uke i vårsemesteret. Et praksisprosjekt med en fagdidaktisk problemstilling knyttes til praksisperioden. Praksis kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Vurderingsformer

Underveisvurdering

Gjennom studiet vil studenten i samtaler og drøftinger med lærere og medstudenter få anledning til å vurdere sin faglige utvikling.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha bestått studiets pålagte oppgaver og levert/gjennomført til fastsatt tid. Arbeidene utgjør passeringspunkt som vurderes til bestått/ikke bestått.

Høst:

• innføringskurs (refleksjonstekst- individuell)
• teaterproduksjon (refleksjonstekst- individuell)
• teaterkritikk knyttet til teaterbesøk/studietur (skriftlig individuell)

Vår:

• prosjektoppgave knyttet til praksis (skriftlig individuell)
• teaterproduksjon (videodokumentert praktisk arbeid i gruppe)
• dramaseminarinnlegg (skriftlig individuelt arbeid og muntlig i gruppe)

Sluttvurdering

Grunnlag for avsluttende karakter i drama vil være mappe og en praktisk- kunstnerisk komponent (forestillingsarbeid i gruppe)

Mappe

Studentene skal i løpet av studiet levere inn og presentere ulike skriftlige og muntlige arbeider. De skal også ha gjennomført ulike forestillingsarbeider som dokumenteres med videoopptak. Dokumentasjonene inngår i studentens arbeidsmappe. Fra arbeidsmappen trekkes det ut inntil 3 arbeider til presentasjonsmappen. I tillegg til disse tre skriver studenten en avsluttende refleksjonstekst. Denne mappen blir gjenstand for vurdering, karakterfestes og inngår som del av endelig sluttevaluering.

Praktisk kunstnerisk arbeid

Studentene får 3 dagers forberedelse til å lage et scenisk uttrykk som skal vises for sensor, faglærere, medstudenter og andre interesserte.

Muntlig samtale med sensor og faglærere knyttes til framføringen.

Vekting:

• Mappe teller 60%.
• Kunstnerisk framføring i gruppe teller 40%

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.