Innledning

Drama inngår som obligatorisk fag i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PEF) og er valgfag i allmennlærerutdanningen (ALU). Studiet er også åpent for andre som ønsker 30 studiepoeng drama i sin fagkrets. Fagplanen bygger på Rammeplan i drama, fastsatt av Utdannings og forskningsdepartementet 03.04.03.

Å studere drama i lærerutdanningen vil si å tilegne seg faglig kompetanse i ulike former for dramatisk fiksjon og spill. I 30-studiepoengsenheten i drama skal studentene utvikle innsikt og ferdigheter i hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken. I studiet vektlegges derfor en kunstpedagogisk bruk av både teatrets og lekens uttrykksformer.

Å være lærer i drama vil si at man bruker sin faglige kompetanse med henblikk på måloppnåelse innenfor dramaestetiske uttrykk. I grunnskolen knyttes dette til skolens fag, tema- eller prosjektarbeid

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er obligatorisk i den prakiske og estetiske faglærerutdanningen (PEF) men egner seg også for allmennlærere som ønsker å arbeide med utforskende drama i skolen, drama som uttrykksform og metode i undervisning og formidling, og som er opptatt av estetiske læreprosesser i skolen.

Dramafaget er også aktuelt for kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre som ønsker å studere uttrykksformer som bygger på spill og agering.

Det stilles krav om generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

Arbeidet med de ulike målområdene skal sikre et vekselspill mellom personlig uttrykksevne, teoretisk kunnskap, praksiserfaring, didaktisk refleksjon og faglig utvikling. Personlig uttrykksevne er en forutsetning for å kunne arbeide didaktisk med barns uttrykksevne og vil derfor vektlegges i studiet.

Videre studiemuligheter

Etter endt studium i Drama 1 er det mulig å bygge videre med Drama 2 og 3. Dette kan gi grunnlag for masterstudium i drama. Avdelingen tilbyr pr i dag studier i Drama 1 og 2. Antall søkere hvert år avgjør om studiet settes i gang.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30DRA Drama 1 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

FAGLIG KUNNSKAP

Studentene skal tilegne seg grunnleggende drama-estetisk kunnskap og erfaring, basert på praktisk-kunstnerisk utøvende virksomhet.

Studentene må være aktive og engasjerte i sin egen læreprosess, som består av utvikling av egne dramafaglige kunnskaper, ferdigheter og uttrykksevne innenfor studiets 4 hovedområder:

• Dramatiske uttrykksformer
• Teaterproduksjon
• Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
• Fagteori

Dramatiske uttrykksformer

Studenten skal utvikle ferdigheter i:

• fiksjonsbygging og spill
• rolletolkning og innlevelse i spill
• å bruke kroppen som uttrykksmiddel
• danseuttrykk
• stemmebruk
• improvisasjonsteknikker
• kunstnerisk samspill og kommunikasjon
• muntlig fortelling

Teaterproduksjon

I dette hovedemnet skal studenten utvikle grunnleggende spill-ferdigheter og ferdigheter i dramatisk formgiving. Slike erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for dramapedagogisk arbeid.

Studenten skal kunne:

• anvende dramatiske uttrykksformer i iscenesettelse av tekst
• utvikle spill ut fra idé/tema, i forhold til gitt målgruppe, mht. estetiske og etiske vurderinger
• vurdere relasjonen mellom form og innhold
• bruke kunnskaper om dramaturgi og dramatiske virkemidler
• anvende og gjøre rede for bruk av materielle og tekniske virkemidler

Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

I dette hovedemnet skal studenten utvikle innsikt i, og erfaring med drama som metode. Her legges det vekt på at sansestimulering og erfaringsbasert undervisningsmetode står sentralt i dramadidaktikken, dvs. estetisk opplevelse, erkjennelse og refleksjon. Læringsprosesser styres av skolens valg av innhold og dramametodiske valg av form. Utforsking skjer både gjennom praktisk arbeid/undervisning, skolepraksis/annen formidling og seminar.

Studenten skal anvende kunnskap om:

• dramatisk lek
• utviklingsteori og progresjon i drama
• drama som metode i skolefag, tema og prosjekt
• å skape, utforske og formidle mening gjennom dramatisk form

Studentene skal oppnå grunnleggende forståelse for relasjonen mellom teori og praktisk arbeid ved å:

• utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen
• studere og anvende ulike fagstrategier i dramametodikk

Fagteori

Dette målområdet synliggjør forbindelsen mellom dramapedagogisk teori og teaterkunstens historie og teori

Studentene skal tilegne seg innsikt i og kunnskap om teoretisk refleksjon innenfor:

• teaterhistorie fram til ca 1900
• teaterteori: elementær forståelse av dramaturgi, grunnelementer i drama og dramatiske virkemidler
• dramapedagogisk historie og teori
• dramaestetisk teori
• barneteatrets særtrekk

Å VÆRE LÆRER I DRAMA

Studenten skal utvikle forståelse for hvordan drama kan anvendes som metode i undervisning og formidling. Skolens mange fag, emner og prosjekt bestemmer innholdet, og studentens kjennskap til sammenhengen mellom lek, kunst og pedagogikk bestemmer arbeidsformen. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser.

SAMHANDLING OG REFLEKSJON

Gjennom faglig og fagdidaktisk kunnskap, samhandling og refleksjon skal studenten utvikle sin evne til å skape og formidle mening gjennom dramatisk form.

Studentene skal kunne

• anvende drama som regifag og dokumentasjonsform i skolefag, tema og prosjekt i samarbeid med øvingslærer og medstudenter
• reflektere over bruk av profesjonell scenekunst undervisningssammenheng
• beherske drama som metode i arbeid med ulike fag og temaer og i tverrfaglige sammenhenger
• bruke drama- og teateruttrykk som kommunikasjons- og opplevelsesform

STUDIEÅRETS PERIODER OG ORGANISERING

Høst- og vårsemesteret er delt inn i perioder med ulike arbeidskrav knyttet til hver periode. Periodene markeres som passeringspunkt og bestått/ikke bestått når arbeidskravene for perioden er gjennomført.

For PEF-studenter som tar dramafaget i løpet av 1. studieår ,gjelder at flere av disse passeringspunktene kan være knyttet til arbeider som er nærmere beskrevet under Fellesfag.

For andre enn PEF- studenter tilpasses dette.

Høst: periode 1

Grunntrening

Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til dramatiske uttrykksformer. Perioden er verkstedpreget og mye lærerstyrt med trening av uttrykksmidler som kropp og stemme, oppøving i improvisasjon og grunnleggende innføring i rollearbeid og spillfiksjon, samspill, estetisk samhandling, kommunikasjon og muntlig formidling. Loggarbeider, gruppeoppgaver og annet skriftlig arbeid knyttet til estetisk teori skal være gjennomført til fastsatt tid og markerer passeringspunkt for avslutning av perioden.

2 uker praksis i grunnskolen inngår også i denne perioden (jfr.Praksishåndboka). *Mrk denne praksisperioden gjelder for PEF-studentene, for øvrig tilpasset for andre studenter

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid og estetisk teori. Teaterhistoriske emner

Periode 2

Teaterproduksjon

Perioden vil konsentrere seg om dramatisk formgiving og utvikling av spillkompetanse. Studentene skal vurdere og anvende dramatiske uttrykksformer i stykkeproduksjon.

Gjennom arbeidet med å realisere en tekst for scenen, skal studentene opparbeide forståelse for dramaturgiske grunnelementer, virkemidler og valg.

Perioden avsluttes med visning av forestillinger. (For PEF-studenter: Se nærmere beskrevet under fellesfag)

Andre nærmere definerte arbeidskrav knyttet til perioden som helhet vil sammen med teaterproduksjonen utgjøre periodens passeringspunkt.

I denne perioden inngår også studietur, så studenten må påregne utgifter til denne.

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper og teaterhistoriske emner knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid.

Vår: Periode 3

Dramadidaktisk periode

Perioden omfatter arbeid med utforskende drama og drama som metode. Studenten skal utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen. Det vil innbære at studenten i praksisfeltet skal bruke drama til å aktivisere elever i læreprosesser gjennom estetisk formspråk. For studenter som tar dramafaget som del av PEF-eller ALU-utdanning er praksisperioden nærmere beskrevet i Praksishåndboka. For øvrig tilpasset praksis for andre. Passeringspunkt for perioden er gjennomført praksis og nærmere definerte arbeidskrav knyttet opp mot perioden. Teoribase: Dramadidaktisk historie og teori, kunstpedagogikk og didaktikk for den estetiske dimensjonen.

Periode 4

Praktisk-kunstnerisk arbeid for barn.

Eksamensrelatert arbeid.

I perioden inngår to teaterproduksjoner hvorav én er eksamensrelatert

Teaterproduksjon 1

Utvikle forestilling for barn/ungdom ut fra fortelling eller mytestoff/ bildebok

Estetiske og etiske vurderinger skal vektlegges.

Teaterproduksjon 2 - eksamensrelatert

Perioden omfatter også et prosjekt som innebærer at studentene skaper og iscenesetter en forestilling i forhold til gitt målgruppe og i forhold til gitte spesifiserte krav. Studentene skal vise en bred kompetanse innenfor feltet og anvende kunnskap om dramaturgi i den dramatiske formgivingen. Produksjonen inngår i endelig vurdering og vil bli vurdert med gradert karakter. Vektes 40% av endelig karakter.

Teoribase: Teori om teater for barn og utvalgte teaterteoretiske emner

Arbeids- og læringsformer

UNDERVISNING

Undervisning og veiledning skjer gjennom

• grunnleggende kunstnerisk, utøvende og utforskende lærerledet arbeid
• praktisk-kunstnerisk arbeid i grupper av ulik størrelse
• forelesninger og seminarer. For øvrig er teoriundervisning i stor grad basert på selvstudium
• skriftlige, individuelle refleksjonsoppgaver
• 2-4 obligatoriske teaterbesøk
• studietur
• tverrfaglig prosjektarbeid
• pedagogisk læringsverksted – valg av lærestoff og arbeidsmåter. Verkstedet gjennomføres med studenter og lærere til stede. Øvingslærer inviteres.
• praktisk arbeid med barn

ARBEIDSKRAV

Forutsetning for å gjennomføre studiet er at man deltar i de ulike studieaktivitetene og at innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og øvrige arbeidskrav gjennomføres til fastsatt tid. Arbeidskravene vil spesifiseres for hver periode.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, veiledning og gruppearbeid krever tilstedeværelse og er obligatorisk. 80% deltakelse er et minimumskrav knyttet til hver periode.

Arbeidskrav vil også være gjennomføring og tilstedeværelse ved:

• teaterproduksjoner
• teaterbesøk
• studietur
• drama/teaterseminar
• praksis/fagdidaktisk arbeid

Til alle disse kan det være knyttet krav om skriftlig eller annen form for dokumentasjon (jfr. arbeidsmappe). Dette spesifiseres nærmere i semesterplanene

Forholdet mellom teori/praksis

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter. Studenten skal oppøve sin utøvende kompetanse i skapende samspill med andre i ulike sammenhenger og læringsarenaer. I tillegg må studenten utvikle sin evne til å reflektere individuelt og i gruppe over forholdet mellom teori og praksis.

Ulike læringsarenaer

Grunnskole, kulturskole og barneteater er også en del av studiets læringsarenaer. For studenter som tar dramastudiet som del av faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PEF) eller allmennlærerutdanningen (ALU) er praksis og praksiskrav beskrevet i praksishåndboka.

For andre studenter gjelder fagtilpasset praksis: Inntil 15 timer fagpraksis i egnet og relevant praksissted hvor formidling og utøvende kompetanse er vektlagt. Det kreves en faglig-teoretisk refleksjon knyttet til praksisen. Alternativt skrives en større fagdidaktisk oppgave.

Gjennom kontakt med regionteatret Teater Ibsen og Grenland Friteater, ved teaterbesøk o.a. vil en søke å gi studentene møter med ulike sider av en profesjonell tilnærming til teaterproduksjon.

Vurderingsformer

Forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen er at alle arbeidskrav knyttet til periodene er gjennomført og/eller levert til rett tid og vurdert til bestått.

Underveisvurdering

Mappe

I arbeidsmappen samler studenten sine ulike skriftlige arbeider og dokumentasjon på praktisk arbeid som f.eks. foto og videoopptak.

Dette kan være:

• oppgaver knyttet til teaterproduksjon I
• oppgaver knyttet til teaterproduksjon II
• oppgave knyttet til dramadidaktisk opplegg/praksis
• drama/teater-seminarinnlegg (teori)
• logger eller rapporter fra praktisk undervisning
• oppgave knyttet til emnet drama-estetisk teori
• teaterkritikker

Sluttvurdering

1) Presentasjonsmappe - individuell. Teller 60% endelig av karakter

Studentens presentasjonsmappe - består av:

a) inntil 4 arbeider, som trekkes fra studentens arbeidsmappe

og

b) en refleksjonstekst/ metatekst (skriftlig, individuell)

Presentasjonsmappen kan knyttes til muntlig eksaminering.

2) Praktisk- kunstnerisk prøve (som avslutning på periode 4) Teller 40 % av endelig karakter

Prøve i gruppe i form av et scenisk arbeid med påfølgende muntlig eksaminering.

Den muntlige eksamineringen kan gjøres individuell og knyttes til mappe.

Det gis en sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises forøvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.