Innledning

Målgruppe og opptakskrav

Mål for studieprogrammet

Videre studiemuligheter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30DRAMA2 Drama 2 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Innledning

Drama 2 er et fordypningsstudium som bygger på Drama 1. (30stp). Rammeplanen av 3.april 2003 fastsetter målområdene i Drama II

Å studere drama innebærer å utvikle ferdigheter som er knyttet til teaterhåndverket og evnen til å fordype seg gjennom spillsituasjoner. Det innebærer også å utvikle sine evner til samarbeid og samspill, som igangsetter og leder, og å få innsikt i dramapedagogikkens teori og didaktikk.

Studiet legger vekt på praktisk dramaarbeid. Dette betyr at studentene må tilegne seg deler av det teoretiske pensumet på egenhånd. Studentene må også være forberedt på å bruke tid utover den vanlige undervisningen i forbindelse med enkelte prosjekt.

Teatret har påvirket dramafagets innhold, utvikling og samfunnsmessige betydning. Man vil gjennom studiet søke å gi økt praktisk og teoretisk innsikt i ulike dramaturgiske modeller og teaterformer, og i teaterhistorien fra og med det 20. århundre. Dette knyttes opp mot arbeid med utvalgte dramatiske tekster og til dramaarbeid.

Drama og teater er møtested for flere kunstarter. Eksperimenterende arbeid og skapende fantasi skal framheves og utfordres i arbeid med å integrere elementer og uttrykksformer særlig fra kunst og håndverk, men også fra dans og musikk.

Dramafaget kombinerer verbale og nonverbale kommunikasjonsformer. En vil i studiet i Drama 2 arbeide spesielt med det fysiske og visuelle aspektet i teateruttrykket. En vil arbeide med spill med figurer og utforske materialenes, objektenes og rommets uttrykksmuligheter. I arbeidet med det totale visuelle uttrykket som teater er, vil en også søke å iverksette scenografiske læreprosesser med hensyn på barn og ungdom..

Målområder

Arbeidet med målområdene skal sikre og videreutvikle vekselspillet mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringer, personlig uttrykksevne, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.

1) FAGLIG OG DIDAKTISK KUNNSKAP

Den faglige og didaktiske kunnskapen skal utvikles gjennom fordypet arbeid med:

A Dramatiske uttrykksformer

Som omfatter :

• Kroppens og stemmens uttrykksmuligheter
• Rollearbeid
• Improvisasjon og skapende dramatisk virksomhet
• Spill med figurer og objekter

Videre skal studenten arbeide med:

• Teater og dramaturgi i det 20.årh.
• Integrerte uttrykksformer : Figurteater, masketeater, performanceteater
• Fysisk teater
• Scenografien og rommets uttrykksmuligheter

B) Utforskende dramaarbeid og dramadidaktikk

Studenten skal

• eksperimentere med ulike dramakonvensjoner og metoder for fiksjonsbygging i undersøkelser av ulike tema og problemstillinger
• eksperimentere med ulike tolkninger og tilnærminger til teatret fra og med det 20. århundret og knytte dette til dramaarbeid
• utforske didaktiske muligheter i scenografiske læreprosesser
• utvikle en grunnleggende forståelse for estetiske læreprosesser gjennom praktisk arbeid og teoretisk refleksjon

C)Teaterproduksjon

Ved å eksperimentere med dramatiske virkemidler, dramaturgiske modeller og teaterformer, skal studentene fordype seg i ulike sider ved teaterproduksjon.

Studenten skal

• få erfare prosessen med å utarbeide regi-konsept
• arbeide med scenografiske virkemidler, som for eksempel lys
• produsere teater for bestemte grupper barn og unge hvor man integrerer fysiske og visuelle uttrykksformer og virkemidler som figurteater og/eller masketeater
• arbeide spesielt med ulike skuespillerteknikker/systemer – etter Stanislavskij, Brecht, Grotowski og bruke denne innsikten i en gitt teaterproduksjon
• bli kjent med og anvende tekst- og forestillingsanalyse

D)Fagteori

• drama-estetiske læreprosesser
• teaterhistorie med vekt på det 20.århundrets fornyelse via Stanislavski og Brechts teaterteori, re-teatralisering og eksperimenterende teateruttrykk samfunnet og teaterkonvensjonene
• figur- og masketeori
• sentrale retninger i nyere dramapedagogikk og dramapedagogikkens idégrunnlag og samfunnsmessige forutsetninger

2) Å VÆRE LÆRER I DRAMA

For å bygge opp sin evne til å være lærer i drama skal studenten utvikle sin kunstpedagogiske kompetanse. Evnen til didaktisk refleksjon og til å etablere estetiske læreprosesser for barn og unge med ulike forutsetninger, skal videreutvikles i tilknytning til praksis i skole og/eller andre aktuelle læringsarenaer.

Læreren i drama skal kunne:

• vurdere og velge metodikk for etablering og strukturering av spillfiksjon (planlegging, igangsetting, lederskap og vurdering) anvendt i utforskende drama og/ eller teaterarbeid med barn og unge.
• vurdere dramametoder i forhold til alderstrinnrelaterte estetiske uttrykk
• utnytte det dramatiske spillets potensiale for læring og erkjennelse
• tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barn og unges opplevelse av teater eller andre spillbaserte uttrykksformer
• vurdere ulike dramakonvensjoner ut i fra etiske og estetiske kriterier: drama som kultur og motkultur

3 SAMHANDLING OG REFLEKSJON

Studenten skal øve opp sin evne til å samhandle med ulike grupper av aktører i skole og kulturliv. Dette krever refleksjonsevne, praktisk erfaring og evne til samarbeid. Gjennom samarbeidet med Teater Ibsen, Grenland Friteater og andre i feltet gis studenten anledning til å videreutvikle sin innsikt og forståelse for ulike sider ved teatrets virke.

Studenten skal utvikle kunnskap om og få erfaring med

• vurdering av egen og medstudenters praksis på bakgrunn av relevant teori
• å samhandle med barn og unge i skole og/eller fritidssammenheng for å utvikle deres evne til å uttrykke seg i dramatisk form
• samarbeide med aktører i kunst og kulturliv og tilrettelegge for barn og unges teateropplevelser i skole og fritidssammenheng
• metoder for utviklingsarbeid i drama basert på praktisk arbeid og refleksjon

Organisering og arbeidsformer

Studiet i Drama 2 åpner opp for et mulig samarbeid med Kunst og håndverk 2 i prosjekter hvor materielle uttrykksformer og/eller scenografisk arbeid vektlegges.

ORGANISERING AV STUDIEÅRET

Høst og vårsemesteret er delt inn i perioder med ulike arbeidskrav knyttet til hver periode.

HØST

1.periode

Innføringsperiode

2.periode

Hele perioden vies studentene prosjektarbeid som avsluttes før jul

I perioden inngår minst en studietur samt 2-3 teaterbesøk/utstillingsbesøk

Praksis forberedes. Praksis kan foregå i barneteatergrupper, i grunnskole, som kurs eller

3.periode

Dramadidaktikk: studentene velger fokus for praksis i forhold til prosjektenes innretning

4.periode

Prosjekt.

Selvvalgt fokus: Perioden er eksamensrelatert.

Studietur

UNDERVISNING

I undervisningen vil man oppnå en vekselvirkning mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis og teoretisk kunnskap og refleksjon.

• lærerstyrt praktisk utforskende arbeid
• teoriforelesninger og seminarer
• forestillingsarbeid
• selvstyrt utforskende arbeid med barn eller unge
• selvstyrt utforskende og utøvende gruppearbeid/prosjekter(teaterverksted, dramaverksted/ forestillinger) med framlegg/visning
• veiledning
• studietur
• teaterbesøk

ARBEIDSKRAV

All praktisk-kunstnerisk undervisning, gruppearbeid og veiledning forutsette deltakelse og er derfor obligatorisk .Likeledes er både studietur og teaterbesøk regnet som en del av studieopplegget og dermed obligatorisk. Det forutsettes minst 80 % deltakelse i de ulike periodene

MAPPE

I studentens arbeidsmappe samles skriftlige oppgaver og annen dokumentasjon på ulike passeringspunkter, for eksempel foto, modeller, skisser og videoopptak.

Passeringspunktene betraktes som markeringer av gjennomførte oppgaver eller perioder. De kan studiepoengberegnes og vil få karakteren bestått/ikke bestått.

Skriftlige oppgaver :

• teaterseminarinnlegg
• dramaseminarinnlegg
• rapport fra eget utviklingsarbeid knyttet til prosjekt og til praktisk drama- eller teaterarbeid for eller med barn/unge
• tekstanalyse
• faglig refleksjon knyttet til forestillingsarbeid
• logg knyttet til praktisk-kunstnerisk arbeid med teateruttrykk fra perioden1900- 2000

Følgende oppgaver som er knyttet til undervisningen, skal gjennomføres og dokumenteres i studentens arbeidsmappe i form av videoopptak eller foto med vedlagt kommentar, muntlig eller skriftlig som innebærer en faglig refleksjon:

• Visning av monolog fra en utvalgt tekst (Individuelt)
• Teaterproduksjoner
• Prosjektarbeid
• Praksis

Et gitt antall arbeider, skriftlige og videodokumenterte, plukkes ut og inngår i studentens presentasjonsmappe og vil 30 % av vurderingsgrunnlaget for endelig karakter i drama.

Arbeids- og læringsformer

Forholdet mellom teori/praksis

Vurderingsformer

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha gjennomført den obligatoriske studiedeltakelsen og alle studiets pålagte oppgaver, deriblant innlevering av innhold i arbeidsmappe innen tidsfristene som er satt.

Til eksamen knyttes:

• muntlig høring om 1-3 mappearbeid; som trekkes av studentens arbeidsmappe.
• et praktisk- kunstnerisk gruppearbeid som knyttes til siste arbeidsperiode
• muntlig høring i gruppe eller individuelt tilknyttet det praktisk-kunstneriske arbeidet

Studentens presentasjonsmappe vil utgjøre 30% av vurderingsgrunnlaget.

Muntlig høring om mappearbeid utgjør 30 % av vurderingsgrunnlaget

Det gjennomføres en praktisk-kunstnerisk prosjekt som skal ende opp med visning . for en egendefinert publikumsgruppe, medstudenter, faglærere og sensor. Forestillingen skal både ha et didaktisk og et kunstnerisk perspektiv. Muntlig samtale i gruppe eller individuelt. Til sammen vil dette utgjøre 40% av vurderingsgrunnlaget

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.