953 Informatikk for lærere 1

Innledning

Studiet dekker pedagogisk bruk av IKT i skolen. IKT brukes her om den samlede digitale teknologien som påvirker dagligliv, samfunn og arbeid. Informatikk for lærere er et videreutdanningstilbud for lærere i barnehage, grunnopplæring eller annen pedagogisk virksomhet. Faget inngår også i den valgfrie delen av 4-årig allmennlærerutdanning. Studiet skal gi et teoretisk og praktisk grunnlag for å mestre nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Videre tar studiet opp teknologiens rolle i skole, samfunn og arbeidsliv.

Det er en forutsetning for deltakelse at studentene kjenner til bruk av standard IKT-verktøy og disponerer egen PC med standard programvare og internettilgang.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe:
Lærere på alle trinn i grunnskolen.

Opptakskrav:
Generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentene:

  • tilegne seg grunnleggende faglig kunnskap om informasjonsteknologi
  • få kunnskap om ulike teknologiske plattformer
  • gi en innføring i pedagogisk bruk av IKT og gi lærere grunnlag for å benytte IKT i ulike fag i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring
  • gi forståelse for og innsyn i anvendelse av IKT der den digitale læringsarenaen vektlegges
  • gi grunnlag for realistisk vurdering og bruk av ny teknologi, både i eget arbeid og i samarbeid med andre i skolemiljøet
  • få kunnskap om og ferdighet i grunnleggende bruk av informasjonsteknologisk utstyr
  • få kunnskap om konsekvenser for individ og samfunn ved bruk av IKT
  • være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, opplæring og arbeidsliv.

Teknologien er i rask utvikling. Arbeidsformene i studiet skal motivere studentene til å bli i stand til å følge med i utviklingen på egen hånd etter endt utdanning.

Videre studiemuligheter

Studiet kan inngå i gradsoppbygging og kombineres med Informatikk II for lærere og gi årsenhet i informatikk.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Obligatorisk emne
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
30IKT1 IKT for lærere 1 30,00 O 15 15        
Sum: 15 15 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Informatikk for lærere omfatter tre hovedemner:

  • Innføring i informasjonsteknologi (12 studiepoeng)
  • Informasjonsteknologi i undervisning og læring (12 studiepoeng)
  • Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 studiepoeng)

Innføring i informasjonsteknologi (12 sp)

Dette hovedemnet inneholder to moduler:

Grunnkurs (8 sp):

  • Grunnleggende informasjonstekniske begreper
  • Grunnleggende kunnskap om maskinvare og programvarer/programvare og plattformer
  • Konfigurasjon av maskinutstyr og programvare
  • Ferdigheter i bruk av operativsystem og standard programvarer:
    • Tekstbehandling
    • Regneark
    • Presentasjonsverktøy
  • Informasjonskompetanse på Internett og andre kilder
  • Introduksjon til programvarer for undervisning

Maskin- og programvare for multimedia og kommunikasjon (4 sp):

  • Grunnleggende datakommunikasjon
  • Internett – system og tjenester
  • Installering, konfigurasjon og bruk av aktuelle programplattformer
  • Installering, konfigurasjon og bruk av periferiutstyr
  • Datakommunikasjonssikkerhet

I dette hovedemnet skal studentene gjøre seg kjent med datamaskiner og periferiutstyr. Studentene skal tilegne seg tilstrekkelig grunnlag for på egenhånd å kunne sette seg inn i bruk av nytt utstyr ved hjelp av håndbøker og veiledninger.

Informasjonsteknologi i undervisning og læring (12 sp)

I arbeidet med dette hovedemnet skal studentene trenes i å dra nytte av IKT i undervisning og egen læring/eget arbeid. Det blir lagt vekt på bruk av informasjonsteknologi i utdanningssystem og samfunn.Hovedemnet har disse modulene:

IKT i undervisning/fag (6sp):

Arbeidet med denne delen av studiet henter elementer fra

  • IKT og læringsteori
  • IKT i læreplaner
  • IKT i skolens undervisningsfag
  • IKT i undervisningsprosjekter - nasjonalt og internasjonalt
  • IKT i åpen og fleksibel læring
  • IKT-baserte læremidler og tilpasset opplæring og elektroniske læringsplattformer
  • Bruk av multimedia i undervisnings- og læringsmiljøer

IKT i problemorientert arbeid (6sp):

Studentene skal

  • tilegne seg teoretiske kunnskaper
  • øve inn praktisk bruk av:
    • Lyd- og bildebehandlingsprogrammer
    • Multimedieverktøy
  • tilegne seg kunnskap om verktøy for taktile og nettbaserte produksjoner
  • tilegne seg ferdigheter i installasjon og bruk av skanner, digitale kamera o.l. utstyr
  • produsere en prosjektoppgave

Prosjektoppgaven skal knyttes til et tema- eller problemområde og kan eksempelvis inneholde elementer som

  • Internett i undervisningen
  • verktøy for framstilling/publisering av elektroniske dokumenter/lærestoff (Internett/Intranett)
  • elektronisk bildebehandling/grafiske formater
  • presentasjonsprogrammer/presentasjonsformer
  • egenutviklede opplæringssystemer

Arbeidet med prosjektoppgaven skal fremme problembasert læring. Det blir forelest i programapplikasjoner som studentene vil ha nytte av i denne sammenhengen. Prosjektgruppene skal presentere prosjektarbeidet ved hjelp av WWW-sider eller annen programbasert presentasjon.

Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 sp)

En viktig side ved arbeidet med Samfunnsinformatikk er å gjøre tydelig at en rekke spørsmål i emnet er preget av interessekonflikter. Studentene skal gjøre seg kjent med ulike syn og øve opp evnen til å analysere motsetninger.

Emnet omfatter:

  • IKT i teknologihistorien, teknologiforståelse
  • IKT og personvern
  • IKT og arbeidsmiljø
  • IKT og “livslang læring”
  • Informasjonsferdighet
  • Etiske problemstillinger knyttet til bruk av IKT

Det er naturlig å drøfte verdikonflikter i forbindelse med bl.a.:

  • Hvilke konsekvenser får informasjonsteknologi for den enkelte i hverdagslivet?
  • Hva blir konsekvensene for skole og undervisning?
  • Hva blir konsekvensene for arbeidslivet, ved f.eks. endring av produksjonsformer, nye arbeidsplasser, arbeidsplasser som går tapt, endring av arbeidsmiljø osv.
  • Hvilke konsekvenser får den nye teknologien for det offentlige, ved f.eks. endrede kommunikasjonsformer, kontroll, overvåking etc.

Det er lagt vekt på å gi studentene et teoretisk og praktisk grunnlag for å mestre nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr og å drøfte teknologiens rolle i skole, samfunn og arbeidsliv.

Det forutsettes at studentene har kunnskaper tilsvarende lærerutdanningens tilbud om innføringskurs i IKT. De to første ukene i høstsemesteret blir brukt til å forberede studentene m.h.t. forkunnskaper.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen strekker seg over hele studieåret. Studiet er basert på varierte arbeidsformer som forelesning, seminar, arbeid med datamaskiner individuelt og i gruppe, ekskursjoner og prosjektarbeid. Lærestoffet blir arbeidet med dels i forelesninger, dels i grupper og dels individuelt. Arbeidsformer egnet for problembasert læring blir foretrukket der det kan gjennomføres.

I studiedelen Innføring i bruk av informasjonsteknologi og Informasjonsteknologi i undervisning og læring blir det gitt minst fem obligatoriske mappeoppgaver. Disse blir vurdert til bestått/ikke bestått og er en forutsetning for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. Frister for innlevering blir tilpasset emnene og fordelt i studieåret. Oversikt over obligatoriske mappeoppgaver og studentaktivitet blir gitt i semesterplanen ved semesterstart.

Fravær fra obligatorisk studieaktivitet iflg semesterplanen (praktisk arbeid med datamaskin, gruppe-aktiviteter, framlegginger osv. ) og manglende innleveringer - uansett årsak - skal erstattes med tilsvarende studieaktivitet/innlevering etter avtale med faglærer. For å framstille seg til eksamen må obligatoriske deler av studiet være fullført og godkjent av faglærer.

Studentene har tilgang til PC-lab på høgskolen.

Eventuell studietur, omfang og innhold, blir avklart i samråd med studentene innen 2 mnd. etter studiestart.

Ved ekstern avvikling og fjernundervisning av studieenheten kan organisering og arbeidsformer tilpasses ulike målgrupper og lokale forhold.

Forholdet mellom teori/praksis

Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har obligatorisk skolepraksis iflg praksisplan ved EFL. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis har fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden. Det legges vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen i praksis, dette blir bl.a. ivaretatt ved praksis i grunnskolen der studenten bruker informasjonsteknologien i skolens fag.

Vurderingsformer

Før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering, må de obligatoriske oppgavene være godkjent. Sluttvurdering består av:

Skriftlig elektronisk og individuell eksamen med emner fra hele kurset

Varighet: 3 timer

Vekt: 35%

Praktisk eksamen som løses ved bruk av PC (hjemme-eksamen) Arbeidsgrunnlag: En mappeoppgave

Varighet: 2 dager

Vekt: 40%

Prosjektoppgave fra 'IKT i problemorientert arbeid"

 

Vekt: 25%

En av mappeoppgavene er arbeidsgrunnlag for praktisk hjemme-eksamen.

Ved ekstern- og fjernundervisning av studieenheten kan andre vurderingsformer brukes, f eks eksamen etter hver 6 sp-modul.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Hans-Olav Johnsen <hans.o.johnsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Widar Madssen - 29.04.2006