Innledning

Fagplanen for Kroppsøving 2 er en videreføring og konkretisering av 3.8. Kroppsøving i ”Rammeplan for Allmennlærerutdanningen”, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet 3 april 2003 og bygger på fagplanen for Kroppsøving 1.

Kroppsøving 2 skal videreutvikle studentene innenfor de områdene som er tilkjennegitt i Kroppsøving 1, men også kvalifisere studentene ytterligere.

Målgruppe og opptakskrav

Mål for studieprogrammet

Videre studiemuligheter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30KROP2N Kroppsøving 2 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Mål og målområder

1. Aktivitetslære
2. Basisfag
3. Fagdidaktikk
4. Praksisopplæring

1. Aktivitetslære (12 studiepoeng)

Aktivitetslæren er rettet mot arbeid i grunnskolen, med særlig henblikk på ungdomstrinnet. Leik, idrett, dans og friluftsliv vil aktivitetslæren omfatte, og innholdet er følgende:

• Utvalgte idretter
• Friluftsliv med fottur i fjellet og kanotur

2. Basisfag (15 studiepoeng)

Basisfag i på Kroppsøving 2 vil utgjøre to hovedtema;

• Fysisk aktivitet og helse
• Trenings- og bevegelseslære

Fysisk aktivitet og helse (9 studiepoeng)

Målområdet skal sikre studentene nødvendig teoretisk og praktisk bakgrunn for å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. I arbeidet skal studentene skaffe seg innsikt i og erfaring med forebyggende helsearbeid og idrett.

Delemner:

Sirkulasjons- og respirasjonssystemet

• Sirkulasjonssystemet
• Respirasjonssystemet
• Temperaturregulering

Helse og livsstil

• Livsstilsykdommer
• Psykisk helse blant barn og unge
• Ergonomi og holdningsarbeid
• Idrettsskader
• Kosthold
• Spiseforstyrrelser og doping

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen; et sted for leik og læring, utforming og funksjon
• Referanseområde – hva – hvordan – hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Trenings- og bevegelseslære (6 studiepoeng)

Delemner:

Grunnleggende prinsipper for bevegelse:

• Grunnleggende mekanikk
• Mekaniske lover for stillinger og bevegelser
• Organiske prinsipper for bevegelser

Treningslære og grunntrening:

• Utholdenhet
• Styrke
• Bevegelighet
• Hurtighet og spenst
• Treningsplanlegging
• Trening av motoriske ferdigheter

3. Fagdidaktikk (3 studiepoeng)

Fagdidaktikk omhandler problemstillinger i møtet med fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. Det er vesentlig at studenter, praksisveiledere, faglærere og pedagogikklærere har en felles forståelse av fagdidaktikken og kan samarbeide om mål, målområder og arbeidsformer.

• kroppsøvingsfagets egenart, utvikling og legitimering
• planarbeid
• tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring
• utforming i praksisfeltet
• fagdidaktiske koplinger til ulike aktivitetsdisipliner
• fagdidaktiske teorimodeller, undervisningsmetoder
• læreplanvurdering
• elevvurdering
• lærerrollen i kroppsøvingsfaget
• tilpasset undervisning

3. Praksisopplæring

Se punktet "Forholdet mellom teori/praksis" nedenfor.

Arbeids- og læringsformer

Kroppsøving 2 kan velges av studenter i 4. studieår.

Studiet i Kroppsøving 2 vil bli organisert både gjennom teori og praksis, som knyttes tett sammen. Det er sannsynlig at de fleste timene gjennomføres sammen med første års studenter i faglærerstudiet.

De ulike aktivitetene vil bli presentert på den årstid de naturlig hører til. I tillegg til undervisningen i de praktiske aktivitetstimene, blir det satt av tid til egentrening og egenaktivitet. Friluftsliv vil bli organisert rundt to obligatoriske turer, høsttur, i skog og fjell og vårtur, padling på flattvann.

Kroppsøving 2 krever varierte arbeidsformer. Undervisningen organiseres som problembasert læring, lærer- og studentstyrte teoretiske og praktiske timer, individuelt arbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Tilrettelegging av bevegelsesmiljøer for mangfold i utfordringer og observasjon som grunnlag for kvalitetssikring av undervisning er aktuelle arbeidsmåter.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er ingen praksis i 4. studieår.

Vurderingsformer

For å få godkjent studiet kreves 80% deltagelse av de praktisk timene i aktivitetslæren, og gjennomføring av de to obligatoriske feltkursene.

Det gis karakter for hver av følgende evalueringer;

En 4 timers skriftlig eksamen i fysisk aktivitet og helse (vekt: 50 % av totalkarakteren).

Mappevurdering i trenings- og bevegelseslære (vekt: 25 % av totalkarakteren).

Standpunktkarakter i aktivitetslæren (vekt: 25 % av totalkarakteren).

Alle studenter som ikke har gyldig sertifisering i livredningstesten må ta den for å kunne få godkjent studiet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.