Innledning

Målgruppe og opptakskrav

30 stp formingsfag og/eller 30 stp drama

Mål for studieprogrammet

Kunst og håndverk er i rammeplanen organisert i målområdene Faglig og fagdidaktisk kunnskap, Å være lærer i kunst og håndverk og Samhandling og refleksjon. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunktet for all undervisning og læringsaktivitet i faget.

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal:

• utdype kunnskaper om og erfaringer med fagets estetiske innhold og den estetiske dimensjon
• gjennom eget praktisk arbeid og fagteoretiske studier videreutvikle kunnskaper om fagets historie, idégrunnlag, egenart, innhold og metoder
• videreutvikle praktisk bilde-, skulptur- og bruksformkompetanse gjennom arbeid med formale og estetiske virkemidler som form, farge og komposisjon, materialkvaliteter og estetiske uttrykk
• videreutvikle sine holdninger til, kunnskaper om og erfaringer med valg og bruk av materialer, redskaper og teknikker gjennom eget skapende arbeid, og se faglige valg i et miljø- og ressursperspektiv
• videreutvikle sin kompetanse i å planlegge, formgi, utføre og vurdere eget skapende arbeid, og kunne vurdere og dokumentere egen skapende prosess fra idé til ferdig produkt
• arbeide med kunst fra ulike kulturer; fra det nasjonale og samiske til kunst og formuttrykk fra andre deler av verden, og bruke de mulighetene som er i nærmiljøet
• videreutvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom bilder i teknikker som tegning, maleri, trykk og collage, foto og bilder på skjerm
• arbeide videre med skulpturer i ulike materialer, og erfare at skulptur er et tredimensjonalt uttrykk der volum, rom, masse og tekstur spiller en sentral rolle
• gjennom funksjonstenkning og formgivingsprosesser i arbeid med bruksform utvikle produkter der materialer, funksjon og form fungerer sammen i en helhet

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal:

• utdype sin kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling, og om lek og skapende arbeid som estetisk opplevelse, uttrykks -, lærings- og erkjennelsesformer
• videreutvikle evnen til å bruke teoretiske kunnskaper og erfaringer fra egen praktisk skapende virksomhet som grunnlag for planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen og i kulturskolen
• videreutvikle evnen til å veilede og vurdere barn og unge med ulik kulturell bakgrunn og ulike forutsetninger i utviklingen av kulturell identitet og visuell og estetisk kompetanse gjennom arbeid med og formidling av ulike materielle og kulturelle uttrykksformer.
• videreutvikle evnen til å ivareta den estetiske dimensjonen i skolen gjennom å stimulere og veilede elever til å bruke opplevelser og inntrykk som impulser for egen praktisk skapende virksomhet
• videreutvikle ferdigheter i bruk av visuell dokumentasjon som pedagogisk redskap gjennom eget visuelt og skriftlig arbeid
• videreutvikle kunnskaper om og erfaringer med bruk av IKT som verktøy og virkemiddel i skapende arbeid, og kunne vurdere og reflektere rundt bruk av IKT i et faglig og fagdidaktisk perspektiv

Samhandling og refleksjon

Studentene skal:

• videreutvikle evne til å reflektere over eget arbeid og skapende utvikling gjennom individuelt vurderingsarbeid og samhandling med andre
• videreutvikle evnen til å kunne ta ansvar for den estetiske dimensjon i skolen og estetiske kvaliteter i skolens fysiske miljø som læringsfaktor, og som et ledd i utvikling av kulturell tilhørighet, identitet og estetisk bevissthet
• videreutvikle kunnskaper om, erfaringer med og ferdigheter i visuell dokumentasjon, presentasjon og formidling av kunst og formkultur.

Fagstoffet fra målområdene er organisert i fem delemner. Elementer fra ulike målområder inngår i hvert delemne. De fem delemnene har følgende omfang:

Fagteori og fagdidaktikk	5,0 studiepoeng
Bilde	5,0 studiepoeng
Skulptur	7,5 studiepoeng
Bruksform	7,5 studiepoeng
Kunst og fomkultur	5,0 studiepoeng

Delemne 1: Fagteori og fagdidaktikk

Fagdidaktikk er arbeid med fagets egenart og plass i skolen, og fagets mål og innhold i forhold til skolens generelle mål. Arbeidet med de grunnleggende fagteoretiske og fagdidaktiske emner er nært knyttet opp til det praktisk skapende arbeidet i faget. Studentene må videreutvikle evnen til å se sammenhengen mellom den praktiske utøvende delen av faget og den undervisningen de skal gjennomføre i grunnskolen og i kulturskolen. Studentene har ansvar for å utvide sin fagteoretisk kompetanse og kunne formidle fagkunnskapen videre til elever i grunnskolen og i kulturskolen.

Delemne 2: Bilde

Bilde er en todimensjonal uttrykksform som står sentralt i vår kultur. Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn der bilder i stor grad er med på å påvirke oss. Holdninger til bilder har, avhengig av kulturell kontekst, endret se gjennom tidene. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk, alt fra ulike kunstbilder, bilder på skjerm og bilder i ulike massemedier og studentenes eget bildearbeid skal knyttes nært opptil arbeid med og studier og analyse av ulike bildeuttrykk.

Bildearbeidet er nært knyttet opp til arbeid med egne bilder og til studier av bilder. Formidling av bildearbeid, mellom annet i form av utstillinger og andre visuelle presentasjonsformer, er en del av studentenes faste rutiner i tilknytning til arbeid med bilder. En bevisst holdning til den visuelle delen av det fysiske miljøet er en forutsetning for å øve opp ferdighet i montering og visuell presentasjon.

Delemne 3: Skulptur

I arbeid med og opplevelse av skulptur er det formen i rommet, materialenes egenart, skulpturens overflatekarakter, og ikke minst vår egen plassering og bevegelse i rommet som virker på oss. Dette inngår som en del av det totale arbeidet med formale og estetiske virkemidler knyttet til tredimensjonal form. Opplevelse av og arbeid med ulike formelementers plassering og funksjon i rom, for eksempel innenfor områder som scenografi og installasjon, er sentralt i dette delemnet.

Delemne 4: Bruksform

Til alle tider har mennesker skapt bruksformer; redskaper, bruksgjenstander, klær, arkitektur og miljø. Alt arbeid med bruksform skal rettes mot det praktiske og funksjonelle, samtidig som det skal ivareta estetiske behov og fremme estetiske verdier. Arbeid med sammenhengen mellom form, materialbruk , teknikk og innhold i uttrykkene skal vektlegges.

I arbeid med bruksform og skulptur er det sikkerhetsmessige krav til studentenes ferdighet i bruk av maskiner og ettersyn av disse. Studentene skal videreutvikle kunnskaper om og få erfaringer med vedlikehold av håndverktøy, enkle maskiner og tilrettelegging av verksteder for tredimensjonalt arbeid.

Arbeid med visuelle presentasjonsformer og skriftlig redegjørelse knyttet til prosess og produkt er en del av studiearbeidet.

Delemne 5: Kunst og formkultur.

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra tidligste tider til dagens kunstuttrykk. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og retninger, deres opprinnelse, egenart og utvikling. Framveksten av visuelle massemedier vil bli viet oppmerksomhet. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst de og kunsten befinner seg i.

Delemnet skal aktualisere kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status. Det er viktig at studentene utvikler evne til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger gjøre rede for hovedtrekk i estetikkens historie og reflektere over egne erfaringer av kunst og formkultur.

Videre studiemuligheter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 O 30 30         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Fagplanen for Kunst og håndverk 2 omfatter 30 studiepoeng og er en videreføring av Kunst og håndverk 1 i faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PEFU), og i allmennlærerutdanning (ALU). Fagplanen bygger videre på rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og rammeplan for Allmennlærerutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Studiet i Kunst og håndverk 2, 30 studiepoeng, er fordelt over ett studieår, og er lagt som valgfritt fag i 3. eller 4. år i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, og som valgfritt fag i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanning. Fagplanen skal fungere som arbeidsredskap for studenter og lærere.. Kunst og håndverk 1 og 2 kvalifiserer samlet som grunnlag for opptak til Mastergradsstudiet i formgiving, kunst og håndverk ved Institutt for forming og formgiving ved HiT.

Kunst og håndverk 2 kan også tas som selvstendig studieenhet og som videreutdanning for lærere og førskolelærer som allerede har Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende.

Studiet omfatter bredden i kunst og håndverksfaget, og skal kvalifisere studentene til å ivareta fagets mål, innhold og arbeidsmåter i hele grunnskolen, og i kulturskolen for studentene på praktisk estetisk faglærerlinje. Sentralt i studiet er studentenes eget skapende og utøvende arbeid. De skal i løpet av denne studieenheten skaffe seg et videre grunnlag for undervisning i faget og mulighet til å bruke kunst og håndverk i tema- og prosjektarbeid i grunnskolen og i kulturskolen på en måte som ivaretar fagets egenart. Samtidig skal arbeidet med faget virke til at studentene ser muligheter for arbeid på tvers av de estetiske fagene i eget studium, og i tverrfaglig samarbeid med alle fag i grunnskolen og i kulturskolen. Både i studiet som helhet og i faget er den estetiske dimensjon særskilt vektlagt.

Arbeids- og læringsformer

Organisering

Det legges opp til aktiv studentmedvirkning i faget. Studentene skal delta i organisering og tilrettelegging av studiet, aktivt foreta valg av arbeidsformer samt delta i vurderinger knyttet til de enkelte delemner og sitt eget skapende arbeid.

Den største delen av studiet er knyttet til arbeid med praktiske arbeid med utgangspunkt i ulike materialer, teknikker og redskaper, både to og tredimensjonale. Kunst og formkultur og fagdidaktiske problemstillinger inngår i stor grad i de samme oppgavene, og drøftes eller besvares i tilknytning til eget skapende arbeid. Enkelte oppgaver skal knyttes direkte til arbeid i øvingsskolen eller tilsvarende, og refleksjon i samarbeid med øvingslærer er viktig. Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet.

Studentene må videreutvikle sin fagteoretiske kompetanse knyttet til fagets teoretiske innhold på en aktiv og selvstendig måte. Det forventes at studenten evner å relatere det teoretiske innhold til eget skapende og praktisk arbeid så vel som til elevers arbeid på ulike klassetrinn og i ulike kulturelle sammenhenger.

Arbeidsformer

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon, og utvikling av didaktisk kompetanse og refleksjon.

I arbeidet med faget skal studentene oppnå praktiske kunnskaper og ferdigheter basert på faglige innføringer knyttet til ulike oppgaver og arbeidsområder, og teoretisk rettet undervisning og selvstendige studier. Hoveddelen av arbeidet er knyttet til individuelle løsninger av oppgaver og problemstillinger. Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet undervisning. Studentene har et særlig ansvar for å skaffe seg tilgang til relevant fagstoff innenfor kunst og formkultur og fagdidaktikk gjennom fagbøker, aktuelle tidsskrifter, Internett og utstillinger.

Teoretiske emner belyses gjennom teoriforelesninger, faglige innføringer knyttet til hver enkelt arbeidsperiode og studentenes praktiske arbeid, og i form av konkrete arbeidskrav tilknyttet ulike oppgaver og arbeidsprosesser. I tillegg forutsettes det at deler av fagteorien tilegnes gjennom selvstudium og i tilknytning til den organiserte praksisen i utdanningen.

Den faglige formidlingen på studieenheten kan ha ulike former og studentene skal i løpet av studiearbeidet får erfaring med og kunnskaper om ulike faglige lærings- og formidlingsformer.

Studiet som helhet utgjør et halvt årsverk. Det betyr at studentene i snitt må avsette minst 20 timer pr.uke til lærerledet undervisning og selvstendig arbeid med faget.

Studentene har sammen med lærerne ansvar for orden og trivelig miljø i verkstedene. Dette forbereder for arbeidet som lærer, samtidig som det skjerper bevisstheten omkring kvalitetene i det fysiske og visuelle miljøet. Studentene har slik et felles ordensansvar for organisering, tilrettelegging og vedlikehold av redskaper og verksteder.

I studiet inngår det ekskursjoner og utstillingsbesøk der studentene skal møte original kunst og kultur. Det er viktig å bruke alle muligheter i lokalmiljøet til å hente opplevelser innenfor fagfeltet, også de naturen har å by på. Det er rimelig at en av disse turene strekker seg over ca. en uke. Studieturen kan legges til utlandet for å ivareta et internasjonalt perspektiv, og kan med fordel knyttes til innhold i flere fag som ligger i samme studieår.

Studentene skal kunne initiere og bruke kunst og håndverk som regi- og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeider gjennom samarbeid med skolens øvrige fag. Det kan være ett eller flere tverrfaglige emner pr. år. Det presiseres i årsplan/semesterplan hvor i studieåret disse plasseres, og hvilke fag som inngår.

Forholdet mellom teori/praksis

Vurderingsformer

I tillegg til den formelle vurderingen vil det gjennom studiet foregå uformelle vurderinger som omfatter råd, veiledning, student- og lærervurdering av arbeid, studieopplegg og arbeidsformer.

Arbeidskrav

Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til formell vurdering.

Etter nærmere angivelse i årsplan eller semesterplan kan enkelte deler av studiet ha krav om obligatorisk oppmøte.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Ved mindre enn 80% tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet får dette konsekvenser for om studenten kan fortsette studiet og for retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Vurdering

Alt arbeid som studentene gjennomfører i løpet av studiet i kunst og håndverk skal samles i egne samlemapper. I samsvar med føringer fra faglærer skal faglærer og student hver for seg velge ut et utvalg av oppgavene og øvelsene i samlemappen som studenten skal presentere i presentasjonsmapper.

Studenten skal levere 2 presentasjonsmapper i løpet av studiet. Mappe 1 skal leveres ved det første semesterets slutt, og mappe 2 skal leveres ved det andre semesterets slutt. For at studenten skal kunne oppnå formell sluttvurdering i faget må begge presentasjonsmappene være levert til avtalt tid og vurdert til bestått.

I tillegg skal studentene i siste semester gjennomføre et individuelt faglig fordypningsprosjekt med selvvalgt problemområde ut fra gitte rammer fra faglig ansvarlige på studieenheten. Arbeidet skal dokumenteres i form av praktisk skapende arbeid og en rapport som skal inneholde en helhetlig dokumentasjon av arbeidsprosessen fram mot det ferdige produktet; skisser, utkast, materialprøver og lignende, og en fagteoretisk/fagdidaktikk del.

Kriterier for vurdering:

• Materialbruk, materialkunnskap, tekniske løsninger
• Bruk av estetiske virkemidler
• Sammenheng mellom materiale, form og funksjon
• Evne til å framstille tanker, ideer og inntrykk på en selvstendig og original måte og evne til å prøve ut og finne nye løsninger
• Helhet og kvalitet i sluttarbeid sett i forhold til den gitte oppgaven
• Bruk av aktuelt fagstoff og evne til egenrefleksjon
• Evne til fagdidaktisk tilknytning og refleksjon.
• Besvarelse av teoretisk skriftlig arbeid i fagteori / fagdidaktikk

Eksamen

Sluttvurdering er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

	Vekt
1 samlemappe fra 1. semester	25 %
1 samlemappe fra 2. semester	25 %
Skriftlig prøve/oppgave i kunst og formkultur	20 %
Faglig fordypningsprosjekt	30 %

Det gies én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.