Innledning

Musikk 1 er obligatorisk i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, og det er valgfag i allmennlærerutdanningen. Musikk er et praktisk-estetisk fag. Estetisk opplevelse og erkjennelse står sentralt, og skal i første rekke realiseres gjennom direkte arbeid med musisering og arbeid med å utvikle egne kunnskaper og ferdigheter i fagets mange ulike sider.

Mål for studieprogrammet

1. Faglig og fagdidaktisk kunnskap og dugleik

A. Musikklære og hørelære

Som lærer i musikk må en kunne forholde seg til musikkens skriftspråk, som bl.a. er noter. Det blir derfor arbeidet en del med elementær musikklære.

Hørelære

Studentene skal kunne gjengi og notere enkle melodier og rytmemønstre, intervaller, akkorder og skalatyper, få innsikt i analytiske systemer som besifring og funksjonsbetegnelser, øvelse i prima vista.

Undervisningen i hørelære er obligatorisk dersom ikke studenten kan dokumentere tilfredsstillende ferdigheter på forhånd.

B. Sang og spill

Spill (piano eller gitar)

Det arbeides hovedsakelig med akkompagnement etter akkordbesifring. Studentene skal i løpet av studiet legge opp et repertoar på 10 felles og 10 selvvalgte sanger, og beherske ulike akkompagnementsteknikker som egner seg til klassesang. Repertoaret omfatter også spill etter noter.

Sang

Hovedvekten legges på arbeidet med klassesang.

Gehørtrening, intonasjon, taktering og artikulasjon vil være sentrale emner .

Studentene legger opp et repertoar på 8 felles klasseromssanger a capella og 3 individuelt valgte sanger i ulike sjangere til akkompagnement.

Samspill på klasseromsinstrumenter/ ensemblemusisering

Studentene skal arbeide i grupper med samspill på klasseromsinstrumenter, inklusive blokkfløyte og gitar. Det arbeides også med å utvikle forståelse for grunnprinsippene i utformingen av samspillsatser egnet for bruk i klasserommet. Klasseromsmetodikk og undervisningsforløp på ulike grunnskoletrinn er sentralt. I tillegg blir det arbeidet innen populære sjangere (eks. pop/ rock/ blues) med instrumenter som el-gitar, el-bass og perkusjon.

Som en del av dette aktivitetsområdet, skal studentene lage en skolekonsert, der sang og spill på de ulike klasseromsinstrumentene, samt minst en komposisjon fra hver student skal inngå.

C. Dans og bevegelse

Det blir arbeidet med dans og bevegelse som ledd i musikalsk begrepsarbeid, i lek og som musikalsk opplevelses- og uttrykksform.

Studentene skal kunne lede og instruere et repertoar på

• 8 sang- og danseleker
• runddansene reinlender og polka
• nasjonale og internasjonale folkedanser

De skal også kunne komponere, lede og framføre egne danser til valgt musikk

D. Komponere

Med utgangspunkt i musikkens elementer skal studentene lage og framføre egne komposisjoner.

Arbeidet inneholder blant annet

• melodi til tekst med utgangspunkt i mindre tonerom
• rim, regler og talekor
• kreativt arbeid med lyd. Grafisk notasjon
• arbeid med prinsipper for samspillsatser i klasserommet
• besifring
• enkle vokale og instrumentale satsteknikker
• bruk av IKT/ Midi teknologi
• danser/ bevegelse til egne og andres komposisjoner.

Studentene skal levere inn og få godkjent minst fem komposisjoner/ arrangementer: et talekor, et klasseromsarrangement, en lyd-/ klangkomposisjon, en melodi med besifring til en tekst og en dans. Studenten velger ut to av disse, som blir en del av innholdet i studentens personlige mappe, som ligger til grunn for endelig mappevurdering (se under IV Vurdering). Til skolekonsertprosjektet skal hver student ha med minst én av sine komposisjoner

E. Lytting og musikkhistorie

Studentene skal utvikle fortrolighet med musikk og stiltrekk fra vestlig musikk, fra ulike tidsepoker og sjangre frem til omkring år 1900. De skal også utvikle fortrolighet med et repertoar av lyttestoff som kan danne grunnlag for lyttemetodiske arbeidsformer, og drøfting av barn og unges musikkultur og musikkpreferanser. Det er også viktig at studentene opparbeider en auditiv fortrolighet med stiltrekkene innenfor ulike epoker og sjangre.

Studentene skal gjøre seg kjent med de viktigste formprinsippene, som enkel rekkeform, rondo, variasjonsform, fuge, sonatesatsform og concerto grosso.

2. Å være lærer i musikk

Hovedmålet i musikkstudiet er å sette studentene i stand til å bruke musikk i sitt arbeid som lærer. Derfor vil alle områdene i planen være med på å underbygge dette målet.

3. Samhandling og refleksjon

Studentene skal bli kjent med vanlige musikkpedagogiske/didaktiske problemstillinger, og kunne redegjøre for disse. (F.eks.: kreativitet, måltenkning, musikalitet, musikalsk utvikling.) Studentene skal også få erfaring med å bruke musikk i ulike former for tverrfaglig arbeid, og se verdien av musikk som fag i skolen, og som et viktig livsområde.

Studentene skal i grupper (2 - 3 studenter) arbeide med en didaktisk / metodisk oppgave i et musikkpedagogisk eller musikkhistorisk tema. Oppgavens omfang skal tilsvare 10-12 sider, og legges ved mappen som vurderes internt ved studieslutt.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30MUS1 Musikk 1 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Arbeids- og læringsformer

Undervisning

Musikkfagets mange gruppedynamiske prosesser er avhengig av at studentene er tilstede.

Det meste av undervisningen er organisert som seminar. En del temaer blir organisert som obligatoriske kurs. Opplæring i sang og piano blir gitt i grupper.

Semesterplanen viser hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, bl a konsertbesøk.

Enkel bruk av IKT/Midi teknologi er en aktuell arbeidsform i en del sammenhenger.

Forholdet mellom teori/praksis

Studentene bør prøve ut faglige problemstillinger som de har arbeidet med i studiet. I tillegg vil musikk i samarbeid med de andre fagene, komme aktivt inn i planlegging, oppfølging og etterarbeid knyttet til prosjekter som studentene skal gjennomføre. Det tverrfaglige samarbeidsprosjektet danner et naturlig utgangspunkt for dette arbeidet. Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanninga, har skolepraksis iflg Efls praksisplan.

Vurderingsformer

Forutsetninger for å kunne gå opp til eksamen er at innleverte oppgaver og prøver er godkjent av faglærer.

Vurderingen har tre komponenter.

1. Prøver som må være bestått for å kunne få gå opp til eksamen, og en konsert planlagt og gjennomført i grupper på 6-8 studenter. Disse vurderes til bestått / ikke bestått.
2. Arbeidsmappe. Denne skal inneholde oppgaver og eventuelle tellende prøver som er utført i løpet av studiet/ studieåret. Det avtales i løpet av året hvilke av de ulike arbeidene som skal inngå i vurderingsgrunnlaget.
3. Sluttprøve

1. Prøver og konsert (bestått/ ikke bestått)

• prøve i musikklære og hørelære
• prøve i sang, spill og samspill
• studentene skal i grupper på 6-8 lage og gjennomføre en konsert (vurderes individuelt)

2. Mappevurdering av innleverte oppgaver/ (karakter, 40%)

• fem innleverte og godkjente oppgaver i komposisjon
• didaktisk gruppeoppgave

Innleverte oppgaver i komposisjon i løpet av året, og den didaktiske gruppeoppgaven vurderes samlet, og utgjør 40% av karakteren i faget. I vurderingen av mappa kan både faglig dyktighet/ nivå, og innsats/ utvikling i løpet av studiet vektlegges.

3. Sluttprøve (karakter, 60 %)

Sluttprøven består av en skriftlig del og en praktisk/ muntlig del. Den skriftlige delen (5 timer), kan inneholde emner fra musikkhistorie/ lytting, musikkpedagogikk / -didaktikk og musikklære. Den praktiske/ muntlige delen består av en praktisk/ metodisk prøve på 20 minutter. Ved karaktersammenslåing av sluttprøvene vektes praktisk/ muntlig del 60%, og skriftlig del 40 %.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.