Innledning

Studieenheten omfatter historie, geografi og samfunnskunnskap, og er et bredt og spennende studietilbud som gir innsikt og forståelse for samfunn i fortid og nåtid. Studiet gir gode redskaper for å forstå aktuelle begivenheter.

Samfunnsfag 2 og Samfunnsfag 1 (med vekt på Norge og Midtøsten) kan tas uavhengig av hverandre. Studenter som tar begge enhetene, får en årsenhet (60 studiepoeng) i samfunnsfag. Studiet er organisert slik at begge enhetene starter i høstsemesteret og avsluttes i vårsemesteret.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er primært rettet mot lærere i grunnskolen, men den vil også være aktuell for andre med interesse for samfunnsfaglige spørsmål på ulike nivåer.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentene.

• Få kjennskap til egenarten ved fagene historie, geografi og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene.
• Skaffe seg erfaring i å samle inn, bearbeide og vurdere samfunnsfaglig informasjon – bl.a ved hjelp av IKT.
• Skaffe seg innsikt i sammenhenger mellom det som skjer på ulike områder og nivå i samfunnslivet – med vekt på Europa og nyere tid.
• Få økt refleksjonsnivå og kunnskaper rundt problemstillinger innen kultur, migrasjon og multikulturelle samfunn.
• Få kunnskaper og erfaring i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag for elever med ulike forutsetninger.
• Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon kunne utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for og glede av faget.

Videre studiemuligheter

Samfunnsfag 1 - Med vekt på Norge og Midtøsten

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30SF2 Samfunnsfag med vekt på Norge og Europa 2 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal få kjennskap til egenarten ved fagene geografi, historie og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene. Dette skjer ved arbeid med utvalgte geografiske områder, historiske perioder og aktuelle samfunnsområder.

GEOGRAFI (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Europas geografi
• Vær og klima
• Globalisering og miljøproblemer

Geografidelen i denne studieenheten tar utgangspunkt i Europa, som også står sentralt i historie og samfunnskunnskap. I studiet av Europas natur- og samfunnsgeografi vil vi bruke viktige geografiske begreper og teorier på utvalgte områder. Jordas indre og ytre krefter er viktige i studiet av naturlandskapet. I arbeidet med kulturlandskapet og endringer i dette trekker vi også inn historiske, økonomiske og politiske faktorer.

Vær og klima blir tatt opp som et eget tema.

Refleksjoner over hvordan vi kan arbeide med Europas geografi i skolen, blir viktig og vil danne utgangspunkt for studentoppgaver.

I geografidelen vil vi også arbeide med globale miljøproblemer, bl.a. knyttet til klima, vann, forurensing, skog og jord / mat. I samarbeid med samfunnskunnskap behandles også globale spørsmål som angår handel og økonomi / utvikling. Det legges vekt på en samfunnsfaglig tilnærmingsmåte, hvor perspektivene kan være både lokale og globale.

HISTORIE (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Norsk historie 1905 – 1990
• Europeisk historie fra 1914
• Europeisk integrasjon etter 1945

Innenfor disse temaene fokuserer vi på sentrale historiske begrep som vendepunkt, brudd og kontinuitet og årsaker og virkninger i et tidsperspektiv som knytter sammen fortid, nåtid og framtid. Et viktig fokus vil være europeisk samarbeid og utviklingen av EU.

I de ulike temaene blir kildestudier viktig, likeledes å vurdere stoffet i en didaktisk og metodisk sammenheng.

SAMFUNNSKUNNSKAP (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Demokrati og politikk. Norges politiske system
• Globalisering og nasjonalstat
• Migrasjon og kulturforståelse i Norge og Europa

Vi vil fokusere på det politiske systemet i Norge, politiske prosesser, ideologier og partier, maktkanaler og politiske institusjoner, utvikling av velferdsstaten og forholdet mellom individ og samfunn.

I det andre temaet ser vi, i samarbeid med geografi, på hvordan internasjonalisering og globalisering påvirker vårt samfunn på ulike felt som politikk, økonomi, kultur og miljø. Globalisering som politisk valg? Vårt forhold til Europa og EU blir også trukket inn.

Et aspekt av globaliseringen, både som årsak og konsekvens, er migrasjon (flytteprosesser), økt kulturkontakt og flere etniske minoriteter i nasjonalstater. Vi skal drøfte ulike byråkratiske og folkelige definisjoner av begrepet ”innvandrere”, samt få innsikt i strategier i innvandringspolitikken.

Å være lærer i samfunnsfag

Studiet er lagt opp slik at fagdidaktiske problemstillinger, bruk av kilder, vurdering av stoffutvalg og presentasjon / arbeidsform for ulike elevgrupper i stor grad tas opp i forbindelse med arbeidet med de faglige temaene. Studentene skal møte arbeidsformer og problemstillinger som kan gjøre dem i stand til å legge til rette for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, som kan utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger. Studentene skal få kjennskap til samfunnsfaget i læreplanen Kunnskapsløftet: Formål med faget, de fem grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene.

Målet er at studentene gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for og glede av faget.

Samhandling og refleksjon

Studentene skal kunne bruke ulike deler av samfunnsfaget som regifag og som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige tema- og prosjektarbeider. De skal kunne reflektere over hvordan de selv som lærer kan fremme elevenes samfunnsengasjement og muligheter for å påvirke utviklingen.

Arbeids- og læringsformer

Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale / -diskusjon, forelesninger, seminar, arbeid med kilder (individuelt og i gruppe), bruk av IKT, utarbeiding av prosjektoppgaver og deltakelse på ekskursjoner og feltarbeid.

Arbeid med kilder og IKT.

Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. Det kan dreie seg om skriftlige kilder, statistikk, bilder, kart, diagram og muntlige kilder. Bruk av IKT står sentralt både i arbeidet med prosjekt- og seminaroppgaver og i belysningen av de faglige temaene. Studentene skal få trening i å bruke og vurdere ulike kilder både i forbindelse med tilegning av fagstoff og ved tilrettelegging for skolebruk. Mål for bruk av IKT i kurset er at det vil være en integrert del av en faglig måloppnåelse.

Prosjektoppgave.

Prosjektarbeidet i Samfunnsfag 2 gjennomføres i gruppe og det tar utgangspunkt i problemstillinger knyttet til europeisk integrasjon.

Seminar.

Studenter i Samfunnsfag 2 skal i grupper arbeide med oppgaver / problemstillinger som skal legges fram for resten av klassen. Oppgavene kan være av både faglig og fagdidaktisk art. Et konsentrat av oppgavene skal samles i ei mappe som skal være gjenstand for sluttevaluering. Seminartimer med framlegging av studentarbeider er obligatoriske.

Ekskursjoner.

I Samfunnsfag 2 legges til rette for en ekskursjon av ca. en ukes varighet relatert til emnet ”europeisk integrasjon”.

Denne ekskursjonen har et tverrfaglig utgangspunkt og utgjør en konkretisering av deler av fagstoffet, og det forutsettes studentmedvirkning i turarrangementet.

Obligatorisk frammøte.

Seminartimer med framlegging av studentarbeider og ekskursjon har obligatorisk frammøte. Hvilke timer som er obligatoriske, framgår av semesterplanen ved studiestart.

Forholdet mellom teori/praksis

For studenter som tar kurset som en del av allmennlærerutdanningen, er det skolepraksis i følge praksisplanen ved HiT. Studenter som allerede har godkjent lærerutdanningspraksis, skal gjøre en større fagdidaktisk oppgave.

Vurderingsformer

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 6 timer, vektes 60% / 18 studiepoeng
• mappeevaluering, vektes 40% / 12 studiepoeng

I mappa inngår prosjektoppgave (20%) og seminarrapporter (20%)

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Hvert vurderingsdel må bestås. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.