Læringsmål

Del 1: Mediesosiologi og journalistikkens samfunnsrolle

Studentene skal kunne se og reflektere rundt ulike samfunnsmekanismer som er med å forme medienes makt og samfunnsrolle. Delområdet vil øke studentenes forståelse for journalistikkens sosiologi og hvordan massemediene og samfunnet påvirker hverandre gjensidig. Studentene forventes å kunne drøfte temaer som omhandler forholdet mellom politisk- og journalistisk kultur, strukturelle spørsmål knyttet til medienes makt og økonomi, og betydningen av teknologiske endringer og globalisering. Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale hypoteser og teorier innenfor mediesosiologien, som for eksempel portvaktmodellen, dagsordeneffekten og medieteknologisk determinisme.

Del 2: Journalistenes og journalistikkens historie

Studentene skal kjenne til de viktigste utviklingstrekkene i norsk og utenlandsk (fortrinnsvis anglo-amerikansk) presse. Studentene skal kunne diskutere samfunnsmessige, økonomiske og teknologiske forutsetninger som gjennom historien har lagt grunnlaget for profesjonaliseringen av journalistyrket og påvirket pressens samfunnsrolle. Studentene skal tilegne seg historisk kunnskap som setter det moderne mediesamfunnets journalistiske praksiser i perspektiv.

Del 3: Tekstanalyse og kommunikasjonsteori

Studentene skal opparbeide seg kritisk tekstforståelse og klare å gjennomføre enkle analyser av medieinnhold og journalistiske tekster. Kjennskap til ulike analysestrategier og økt forståelse for mediert kommunikasjon skal gi studentene innsikt og forståelse for meningsproduksjon, journalistiske virkelighetsbilder og medienes påvirkningsmakt.

Innhold

Innføringsemnet Medier, journalistikk og samfunn tar for seg teorier om kommunikasjon, medievitenskaplige perspektiver om massemedier, samt analyser og beskrivelser av nyhetsjournalistikk og den trykte presse som institusjon, industri og praksis.Emnet er tverrfaglig og kombinerer humanistisk teori og metode med både samfunnsvitenskaplige og historiske tilnærminger til mediefeltet.

Emnet vil, så sant det praktisk lar seg gjennomføre, legge opp til institusjonsbesøk til viktige medieaktører med lokal forankring i nærheten av studiestedet, for slik å kunne belyse og eksemplifisere sentrale deler av pensum på en engasjerende måte.

Emnet vil danne et solid grunnlag for videre studier i medievitenskap og/eller journalistikkfag ved norske universiteter og høgskoler.

Emnet er delt inn i tre delområder:
Del 1: Mediesosiologi og journalistikkens samfunnsrolle
Massemedienes samfunnsrolle drøftes, med særlig vekt på hvordan politiske, kulturelle og strukturelle forhold kan diskuteres i relasjon til spørsmål om medienes makt, markedsorientering og globalisering. I dette delområdet fokuseres det særlig på journalistikkens og nyhetsmedienes praksiser, koder og kultur i et sosiologisk perspektiv, samt hvordan politiske interesser og multinasjonale medieselskapers eierskapskonsentrasjon påvirker det journalistiske feltet. Hver enkelt student skal levere inn et mappearbeid på 2500- 3000 ord.

Del 2: Journalistenes og journalistikkens historie
I delområdet gis en innføring i den historiske utviklingen av den trykte presse i Norge og i utvalgte land. Sentrale temaer vil være utviklingen av pressen som institusjon, derunder presse- og ytringsfrihet og pressen som ”den fjerde statsmakt”, avistekstenes sosiale dimensjoner over tid, profesjonaliseringen av journalistyrket, og utviklingen av ulike journalistiske sjangre og formater. Studentene vil i arbeid med egne gruppeprosjekter bli oppmuntret til å ta utgangspunkt i lokale mediebedrifter. Et gruppeprosjekt bestående av et egendefinert samarbeidsprosjekt mellom tre eller flere studenter, skal ende opp i en skriftlig innlevering med et omfang på 4000-6000 ord.

Del 3: Tekstanalyse og kommunikasjonsteori
Delområdet gir en innføring i grunnleggende tekstanalytiske tilnærminger som semiotikk, retorikk, hermeneutikk og diskursteori. Sentrale kommunikasjonsteoretiske begreper og modeller vil også bli gjennomgått. Delområdet tydeliggjør hvilke problemstillinger humanistiske teorier og analysestrategier kan gi svar på. Studentene arbeider med enkle analyser av konkrete journalistiske tekster. Hver student skal levere inn et mappearbeid i delområdet tilsvarende 2500-3000 ord.

PENSUM

Totalt antall sider: ca. 1410

Tekster merket med * vil inngå i artikkelkompendium. Øvrige titler må studentene selv skaffe til veie før studiestart.

Del 1 Mediesosiologi (ca 500 sider):

Martin Eide (red.) (2001): Til Dagsorden!, Gyldendal Akademisk Forlag

Kap. 1: ”Journalistisk makt. Et oppslag”, Martin Eide, s. 13-59

Kap. 2: ”Maktens grunnlag”, Odd Raaum, s. 59-86

Kap. 3: ”Journalistikkens makt I den globale tidsalder”, Tore Slaatta, s. 112-136

Kap. 8: ”TV-nyhetenes eksponeringsmakt”, Knut Helland, s. 228- 256

Kap. 10: ”Kildene og mediemakten”, Sigurd Allern, s.273-304

Kap. 13: ”Nett og nettpresse”, Terje Rasmussen, s.354-378 (186 sider)

Michael Schudson (2003): The sociology of news, Kap. 1-3, 6-11, W.W.Norton & Company (97sider)

Toril Aalberg, Eiri Elvestad (2005): Mediesosiologi, Samlaget, Oslo (147 sider)

*Raymond William: “The technology and society”,

Kap. 3, s. 47-57. I The Media Reader: Continuity and transformation, Hugh Mackay and Tim O’Sullivan (eds.), Sage, London 1999 (10 sider)

Gripsrud, Jostein (2002): Mediekultur, Mediesamfunn, Del 1: ”Publikum og mediene”, s. 5-100, Universitetsforlaget (95 sider)

Del 2 Journalistenes og journalistikkens historie (ca 500 sider)

*Thore Roksvold (1996): ”Riss av norske avisers sjangerhistorie” i Thore Roksvold (red.) Avissjsangre over tid, s.9-107, Institutt for journalistikk, Fredrikstad 1996. (95 sider)

Gripsrud, Jostein (2003): Mediekultur, Mediesamfunn Del 3:”Produksjon og rammevilkår” s. 229-325, Universitetsforlaget (96 sider)

*Schudson, Michael (2005): “The Emergence of the Objectivity Norm in American Journalism” s.19-37 i Svennik Høyer og Horst Pøttker (red.) Diffusion of the news paradigm 1850-2000 , Nordicom, Gøteborg 2005 (18 sider)

*Pöttker, Horst (2005): “The News Pyramid and its origin from the American Journalism in the 19th Century. A prefessional Approach and an Empirical Inquiry”, s. 51-65 i Svennik Høyer og Horst Pøttker (red.) Diffusion of the news paradigm 1850-2000 , Nordicom, Gøteborg 2005 (14 sider)

*Stensaas, Harlan S. (2005): “The Rise of the News Paradigm” s. 37-51 i Svennik Høyer og Horst Pøttker (red.) Diffusion of the news paradigm 1850-2000 , Nordicom, Gøteborg

(14 sider)

*Høyer, Svennik (2005): “Old and New Journalism in The London Press. The 1880 and 1890s”. s. 65-75, i Svennik Høyer og Horst Pøttker (red.) Diffusion of the news paradigm 1850-2000, Nordicom, Gøteborg (10 sider)

*Høyer, Svennik og Epp Lauk (2003): “The paradoxes of the journalistic profession. An historical perspective” i Nordicom Review, Vol.24, no. 2 (s.3-17) (14 sider)

Rune Ottoson, Lars Arve Røssland, Helge Østbye (2002): Norsk Pressehistorie, Det Norske Samlaget, Oslo (229 sider)

Del 3 Tekstanalyse og kommunikasjonsteori (ca 400 sider)

*Fairclough, Norman (1995): Media Discourse, London 1995 (Utdrag 50 sider)

Kap. 4 “Critical analysis of media discourse”, s. 53-75

Kap. 5 “Intertextuality and the news”, s. 75-103

*Peter Larsen (1999): ”Teoretiske og analytiske grunnbegreper”, s.15-31 i Peter Larsen og Liv Hausken (red.) Medievitenskap. Bind 2: Medier, tekstteori og tekstanalyse,

Fagbokforlaget (Utdrag 16 sider)

*Knut Helland (1999): Kap.2”Nyhetsinstitusjonens tekster”, s.189-204 i Peter Larsen og Liv Hausken (red.), Medievitenskap. Bind 2: Medier, tekstteori og tekstanalyse, Fagbokforlaget (Utdrag 15 sider)

*David Hesmondhalgh (2006): “Discourse analysis and content analysis”, s. 120-156 i Marie Gillespie and Jason Toynbee (red.) Analysing media texts, Open University Press, Berkshire (Utdrag 36 sider)

*Jostein Gripsrud (2006): “Semiotics: signs, codes and cultures”, s.9-43 i Marie Gillespie and Jason Toynbee (red.) Analysing media texts, Open University Press, Berkshire, 2006

(Utdrag 34 sider)

*Espen Ytreberg (2006): Medie- og Kommunikasjonsteori, Universitetsforlaget, s. 7-69 (Utdrag 62 sider)

*Thore Roksvold (1989): Retorikk for journalister, s. 11- 68, Cappelen Akademisk Forlag (Utdrag 57 sider)

Gripsrud Jostein (2002): Mediekultur, Mediesamfunn Del 2: ”Perspektiv på medienes tekster”, s. 107-222, Universitetsforlaget (115 sider)

Organisering

Undervisningen vil dels bestå av forelesninger og seminarer, totalt ca 100 undervisningstimer. I tillegg kommer individuell veiledning.

Studentene vil i en periode arbeide selvstendig i grupper med felles gruppeprosjekt.

Vurderingsformer

Mappeinnlevering i delområde 1 teller 20 % av sluttkarakter.

Mappeinnlevering i delområde 3 teller 20 % av sluttkarakter.

Gruppeprosjekt i delområde 2 må være godkjent av faglærer til karakteren ”bestått” for at studentene skal få avlegge endelig eksamen i emnet. Tema for prosjektene skal forhåndsgodkjennes av faglærer.

Avsluttende skoleeksamen teller 60 % av sluttkarakteren, og omfatter alle tre delområder.

Mappeinnleveringene og slutteksamen vurderes med graderte karakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.