Menneskerettigheter i idéhistorisk og historisk perspektiv 3360
Læringsmål
Kurset gir en innføring i menneskerettigheter i teori og praksis. Tanker om menneskerettigheter belyses filosofisk, idéhistorisk og historisk. Aktualisering og implementering av menneskerettigheter i vår tid drøftes i lys av bestemte problemstillinger knyttet til folkerett, ytringsfrihet, religion, terrorisme, kvinner og barn, internasjonal næringsvirksomhet og straff. Kurset tar også for seg tanken om universelle menneskerettigheter i et kritisk perspektiv. Kursets generelle mål er å gi studentene en forståelse av tanken om menneskerettigheter, de historiske forutsetninger og grunnlaget for så å kunne sette tanken om menneskerettigheter i et kritisk lys.
Kurset egner seg som en komponent i bachelorstudier innen statsvitenskap, idéhistorie, historie og filosofi.
Innhold
Kurset begynner med en innholdsbestemmelse og avgrensning av begrepet om menneskerettigheter, bl.a. gjennom drøftelse av sentrale dokumenter, først og fremst FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Forholdet mellom ideen om menneskerettigheter, deres artikulering i lover og traktater og den politiske gjennomføring av menneskerettigheter i praksis drøftes. Videre drøftes tanken bak menneskerettigheter i et politisk og i et filosofisk og moralfilosofisk perspektiv. Kurset gir et innblikk i den idéhistoriske bakgrunn for og utvikling av tanken om menneskerettigheter og tar for seg sentral historiske brudd på menneskerettigheter. Deretter drøftes problematiseringen av tanken om universelle menneskerettigheter i et idéhistorisk/historisk perspektiv og i lys av verdens mangfold av kulturer og tradisjoner. Fra et samtidshistorisk perspektiv drøftes menneskerettigheter og deres implementering i forhold til sentrale problemstillinger og temaer knyttet til blant annet internasjonale konvensjoner og folkerett, ytringsfrihet og dens begrensninger, religion og religiøs praksis, vern mot terrorisme, tradisjonelt undertrykte og svakere stilte grupper (kvinner, barn), internasjonal næringsvirksomhet, og straff.
Organisering
Forelesninger, seminar og arbeid i grupper.
Vurderingsformer
Underveisvurdering omfatter skriftlig prøve og/eller en eller flere innlevering som til sammen teller 40% av endelig karakter. Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer) teller 60% av endelig karakter. Både underveisvurdering og slutteksamen må være bestått for bestått karakter i emnet. Graderte karakterer.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Ralph Ingemar Stålberg <Ralph.StalbergSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Webmaster HiT - 31.10.2006