Læringsmål

Emnet er et innføringemne og har et omfang på 10 studiepoeng. Det går over et semester og kan tas for seg eller i kombinasjon med andre emner for et fullt semesters studium.

Emnet er retter mot alle som er interessert i natur- og miljøproblematikk, friluftslivsstudenter, studenter i helse-, natur, og miljøvernfag, og kulturfagstudenter.

Det primære formålet med emnet er å gi studentene en innføring i miljøfilosofiske og miljøetiske problemstillinger, slik disse gjør seg gjeldende generelt og i tilknytning til bestemte virksomheter og fagdisipliner. Gjennom denne innføringen skal studentene kunne betrakte fenomener og hendelser i samfunnet og tilværelsen generelt gjennom "miljøfilosofiske briller".

Innhold

Emnet tar sitt utgangspunkt i dagens økokrise, som har overbevist stadig flere at mennesket, og da særlig Vestens menneske, er på kollisjonskurs med naturen, menneskets eget eksistensgrunnlag. Miljøfilosofien forholder seg til dette på flere måter. Det er rimelig å spørre hvordan det har vært mulig, intellektuelt sett, å nærmest ødelegge det som også er et nødvendig grunnlag for menneskets eksistens. En del filosofer vil hevde at vår tradisjon kan være preget av en feilaktig oppfatning av naturen og menneskets forhold til den. En slik feilaktig oppfatning kan igjen ha gitt grunnlag til en gal holdning overfor naturen som noe vesensforskjellig fra mennesket, som vi derfor ikke behøver å ta hensyn til på samme måte som til mennesker. Mange miljøfilosofer vil da forsøke å finne alternative oppfatninger av menneske og natur for om mulig å begrunne en ny, bevarende, holdning overfor naturen. M.a.o., man forsøker å finne et nytt filosofisk grunnlag for å forholde seg til naturen og det ikke-menneskelige på en annen måte. I forbindelse med dette, er miljøfilosofien opptatt av spørsmålet om hvorvidt det moralske univers kan utvides til å omfatte natur, slik at vi bør ta moralsk hensyn til naturen og tingene i den i like stor grad som til våre medmennesker. Spørsmål her er bl.a. hvorvidt vi har forpliktelser overfor naturen og tingene i den på samme måte som vi har forpliktelser overfor våre medmennesker, eller om naturen og tingene i den har verdi i seg selv, uavhengig av nytteverdi for oss. Videre har emnet en konkretisering av disse praktisk-etiske problemstillingene. Sentralt her er begrepet om bærekraftig utvikling som en nøkkel til vurdering av måten mennesker omgås og bruker natur og miljø på. Også problemstillinger om vern og bruk av natur som berører urbefolkninger og samfunn i den 3. verden blir drøftet.

Pensum:

1. Per Ariansen, Miljøfilosofi – en innføring (Oslo: Universitetsforlaget, 1992)

2. Arne Chr. Stryken, Bærekraft og naturbruk (Oslo: Topografisk forlag, 2000)

3. Artikler samlet i kompendium, fremgår av nedenstående kursplan.

Kursplan – emner, pensum

I. Økokrise og miljøetikk – teori og handling

1. Økokrise, miljøfilosofi og –etikk – tema og historisk/idéhistorisk bakgrunn

Tekster:

Clive Ponting, ”Hvad kan vi lære af Påskeøen”, i Thomas Møller Christensen og Sven Erik Larsen (red.), Mennesket og naturen. Essays om natursyn og naturbruk (Odense: Odense Universitetsforlag, 1995), s. 77-84

Ariansen, kap. 1 – s. 9-18

Ariansen, kap. 2 – s. 19-59

Hjalmar Hegge, ”Menneskets plass i forhold til naturen i historisk og filosofisk perspektiv”, i Paul Hofseth og Arne Vinje (red.), Økologi, økofilosofi (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1975), s. 117-141

2. Miljøproblem, handling og samfunn – noen problemstillinger.

Tekster:

Ariansen, kap. 3 – s. 61-68

Ariansen, kap. 4 – s. 69-95

3. Miljøproblem, handling og vurdering – verdibegrep og etisk teori.

Tekster:

Ariansen, kap. 5 – s. 97-115

Ariansen, kap. 6 – s. 117-130

4. Miljøhensyn i tanke og handling – miljøetiske teorier.

Tekster:

Ariansen, kap. 7 – s. 131-164

Ariansen, kap. 8 – s. 165-208

Arne Næss, ”Den dypøkologiske bevegelse: aktivisme ut fra et helhetssyn”, i Svein Gjerdåker, Lars Gule, Bernt Hagtvet (red.), Den uoverstigelige grense. Tanke og handling i miljøkampen (Oslo: Cappelen, 1991), utdrag: s. 21- 36

Sigmund Kvaløy Sætereng, ”Økokrisefilosofi – glimt fra det norske økofilosofiske forsøket”, i Gjerdåker et al., s. 102-117

5. Miljøetikk – fremtid – ansvar.

Tekster:

Ariansen, kap. 9 – s. 209-218

Ariansen, kap. 10 + sluttord – s. 219-236

Raino Malnes, ”Filosofi og fremtidige generasjoner”, i Gjerdåker et al., s. 184-193

Leo Tolstoj, ”Hvor meget jord trenger et menneske?”, i L. Tolstoj, Fortellinger og legender (Land og kirke), s. 101-126

II. Naturvern og naturbruk – bærekraft og menneskers omgang med naturen

6. Bærekraftig utvikling og naturbegrep.

Tekster:

Stryken, kap. I -- s. 9-27

Stryken, kap. II -- s. 28-40

7. Bærekraft i teori og praksis – naturforvaltning, naturbruk og miljøetikk.

Tekster:

Stryken, kap. III – s. 41-54

Stryken, kap. IV – s. 55-64

8. Bærekraft og miljø – praktiske problemstillinger (1): reiseliv;

bærekraft og miljø – praktiske problemstillinger (2): klima

Tekster:

Stryken, kap. V – s. 66-76

Stryken, kap. VI – s. 77-128

9. Bærekraft og miljø – praktiske problemstillinger (3): biologisk mangfold;

bærekraft og miljø – praktiske problemstillinger (4): naturforvaltning, bruks- og interessekonflikter.

Tekster:

Stryken, kap. VII – s. 131-157

Stryken, kap. VIII – s. 160-172

10. Bærekraft i praksis?

Tekster:

Stryken, kap. IX – s. 174-190

Geir Asheim, ”Bærekraftighet og økonomi”, i Gjerdåker et al., s. 194-201

Arne Næss, ”Den dypøkologiske bevegelse: aktivisme ut fra et helhetssyn”, Gjerdåker et al, utdrag: s. 36-42

11. Miljø, bærekraft, rettigheter – ikke-vestlige perspektiver.

Siegfried Pausewang, ”Økologi og etikk – sett sørfra”, i Gjerdåker et al., s. 154-164

Ole Kristian Fauchald, ”Anerkjennelsen av retten til miljø som menneskerettighet”, Mennesker og rettigheter 2/1991, s. 138-148

Audhild Schanche, ”Meahcci, den samiske utmarka”, Dieðut, nr.1/2002, s. 156-170

Tore Henriksen, ”Miljøvern og urfolks tradisjonelle kunnskap. To sider av samme sak?”, Dieðut, nr.1/2002, s. 171-187

12. Avsluttende bemerkninger: filosofi og økologi

Fredrik W. Thue, ”Norske filosofiske tradisjoner og den økologiske bevissthet”, i Gjerdåker et al., s. 227-251

Organisering

Undervisningen er fordelt forelesninger og seminarer etter behov, i alt ca. 50 timer i løpet av et semester. Studentene har anledning til å levere inn besvarelser på veiledningsoppgaver for kommentar av faglærer.

Vurderingsformer

Studentene skriver og leverer besvarelser til to underveisoppgaver, formulert av faglærer/emneansvarlig og kunngjort ved semesterets begynnelse. Underveiskarakteren utgjør 40% av karakter for hele emnet. Emnet avsluttes med en tretimers skriftlig eksamen. Eksamenskarakter teller 60% av karakter for hele emnet. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen, må studentene ha levert underveisoppgaver innen fastsatte frister. For å få bestått karakter, må studenten ha fått bestått karakter på både underveisinnleveringene og avsluttende eksamen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.