Læringsmål

I studiet skal måloppnåelse sikres gjennom arbeid innenfor målområdene 1: Faglig og fagdidaktisk kunnskap, 2: Å være lærer i drama og 3: Samhandling og refleksjon

1 Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Den faglige og didaktiske kunnskapen skal utvikles gjennom fordypet arbeid med a) dramatiske uttrykksformer, b) utforskende dramaarbeid og dramadidaktikk, c) teaterproduksjonsarbeid, d) fagteori

a) Dramatiske uttrykksformer

Studenten skal kunne

• vise evne til variert bruk av kropp og stemme som uttrykksmiddel i dramatisk spill og fortelling
• utvikle rollefigurer gjennom dramapedagogiske metoder
• bruke improvisasjonsteknikker i ulike spillsammenhenger
• gjøre rede for og bruke grunnleggende kunnskap om teater og dramaturgi fra det 20.årh.
• kjenne til og anvende elementer fra figurteater, masketeater, performanceteater i teaterproduksjon
• arbeide med rommets uttrykksmuligheter i ulike teatrale sammenhenger

b) Utforskende dramaarbeid og dramadidaktikk

Studenten skal kunne

• eksperimentere med ulike dramakonvensjoner og metoder for fiksjonsbygging i undersøkelser av ulike tema og problemstillinger
• utvikle en grunnleggende forståelse for drama-estetiske læreprosesser gjennom praktisk arbeid og teoretisk refleksjon
• eksperimentere med ulike tolkninger og tilnærminger til teatret fra og med det 20. århundret og reflektere over tilknytningen til dramafaget
• beherske og reflektere over ulike lærerfunksjoner i dramapedagogisk arbeid
• lede og veilede en elevgruppe i en prosess fra tekst eller idé til forestilling
• sette scenografisk arbeid med barn/unge inn i en didaktisk sammenheng

c) Teaterproduksjon

Studenten skal kunne

• utarbeide regi-konsept til en forestilling
• arbeide med og vurdere scenografiske virkemidler, eksperimentere med bruk av digitalt verktøy samt fylle teaterrommet med meningsbærende tegn
• planlegge og utvikle en teaterproduksjon for bestemte grupper barn og unge hvor man integrerer fysiske og visuelle uttrykksformer og virkemidler som figurteater og/eller masketeater
• bruke grunnleggende improvisasjonsteknikker som verktøy i prosessen fram mot en forestilling
• eksperimentere med ulike skuespillerteknikker/systemer – spesielt etter Stanislavskij og Brecht og bruke denne innsikten i en gitt teaterproduksjon
• anvende ulike metoder for rolleidentifisering og rollekarakterisering
• foreta tekst- og forestillingsanalyse

d) Fagteori

Studenten skal kunne

• beskrive, reflektere over og drøfte drama-estetiske læreprosesser
• beskrive og drøfte sentrale retninger i nyere dramapedagogikk, sett i forhold til dramapedagogikkens idégrunnlag og samfunnsmessige forutsetninger
• dokumentere kunnskaper om og vurdere verdisyn og læringspotensiale i sentrale dramapedgogers teori og praksis
• kjenne til og gjøre rede for grunnleggende trekk ved det 20. århundrets teaterhistorie med vekt på fornyelsen via Stanislavskij og Brechts teaterteori, re-teatralisering og eksperimenterende teateruttrykk
• gjøre rede for synet på scene, scenografi og skuespillerkunst slik det har utviklet seg i de forskjellige epoker
• drøfte teatrets funksjon og betydning i samfunnet
• dokumentere kunnskaper om barneteatrets funksjon og historie og kunne relatere det til arbeid med en teaterproduksjon for barn og unge

2 Å være lærer i drama

For å bygge opp sin evne til å være lærer i drama skal studenten utvikle sin kunstpedagogiske kompetanse. Evnen til didaktisk refleksjon og til å etablere estetiske læreprosesser for barn og unge med ulike forutsetninger skal videreutvikles i tilknytning til praksis i skole og/eller andre aktuelle læringsarenaer.

Læreren i drama skal kunne:

• vurdere og velge metodikk for etablering og strukturering av spillfiksjon (planlegging, igangsetting, lederskap og vurdering) anvendt i utforskende drama og/ eller teaterarbeid med barn og unge
• vurdere dramametoder i forhold til alderstrinnsrelaterte estetiske uttrykk
• utnytte det dramatiske spillets potensiale for læring og erkjennelse
• tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barn og unges opplevelse av teater eller andre spillbaserte uttrykksformer
• vurdere ulike dramakonvensjoner ut fra etiske og estetiske kriterier: drama som kultur og motkultur

3 Samhandling og refleksjon

Studenten skal øve opp sin evne til å samhandle med ulike grupper av aktører i skole og kulturliv. Dette krever refleksjonsevne, praktisk erfaring og evne til samarbeid. Gjennom avdelingens kontakt med Teater Ibsen, Grenland Friteater og andre i feltet gis studenten anledning til å videreutvikle sin innsikt og forståelse for ulike sider ved teatrets virke. Studenten skal kunne

• vurdere og reflektere over egen og med-studenters praksis på bakgrunn av relevant teori
• samhandle med barn og unge i skole og/eller fritidssammenheng for å utvikle deres evne til å uttrykke seg i dramatisk form
• videreutvikle sin evne til å reflektere og samhandle i kollektive og kreative prosesser
• reflektere over og vurdere metoder for utviklingsarbeid i drama

Innhold

Drama og teater er møtested for flere kunstarter. Eksperimenterende arbeid og skapende fantasi skal framheves og utfordres i arbeid med å integrere elementer og uttrykksformer særlig fra kunst og håndverk, men også fra dans og musikk.

Lærerutdanningens fem sentrale kompetanseområder: faglig og didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetiske kompetanse og evne til endring og utvikling søkes realisert gjennom de ulike læringsmålene slik de er formulert i planen.

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter.

Dramafaget kombinerer verbale og nonverbale kommunikasjonsformer. En vil i studiet i Drama 2 videreføre arbeidet fra Drama 1 og i tillegg til dette arbeide spesielt med det fysiske og visuelle aspektet i teateruttrykket. En vil utover arbeidet med å gi studentene ytterligere grunnlag for å tilrettelegge og lede drama- og teaterarbeid i skole, kulturskole og annet fritidstilbud samt arbeid med drama i barnehage. Studentene vil også få prøve ut spill med figurer og utforske materialenes, objektenes og rommets uttrykksmuligheter. I arbeidet med det totale visuelle uttrykket som teater er, vil en søke å iverksette scenografiske læreprosesser med hensyn på barn og ungdom.

I den teoretiske og historiske tilnærmingen til stoffet vil en først og fremst knytte an til vår egen tid fra og med 1900-tallet, både når det gjelder de ulike formene teateruttrykket har fått og når det gjelder utviklingen av dramafagets faglige fundament.

Organisering

Høst og vårsemesteret er delt inn i perioder med ulike arbeidskrav knyttet til hver periode. Gjennom hele studieåret vil det praktiske arbeidet følges opp med forelesninger i dramapedagogisk teori og historie, samt emner fra den aktuell teaterhistorisk periode.

HØST

1.periode

Innføringsperiode: arbeid med kroppens og stemmens uttrykksmuligheter samt arbeid

med materielle uttrykksformer og virkemidler.

Eventuelt samarbeid med Kunst og håndverk 2.

Forestillingsarbeid

2.periode

Dramadidaktikk: Studentene velger fokus for praksis i forhold til eget prosjekt. Praksis for studenter knyttet til allmennlærerutdanningen (ALU) eller praktisk og estetisk faglærerutdanning (PEF) er beskrevet i praksishåndboka. For andre studenter: inntil 15 timer

Praksis kan foregå i barneteatergruppe, i skole/barnehage eller som kurs med grupper av barn/ungdom som inviteres til studiestedet.

Praksis kan også legges til vårsemesteret avhengig av valgt praksisemne- og sted/gruppe

I perioden inngår minst en studietur samt 2-3 teaterbesøk/utstillingsbesøk/studiebesøk

VÅR

3.periode:

Forestillingsarbeid/monologarbeid

Teaterbesøk/Ekskursjon

4.periode

Teaterbesøk/ekskursjon

Prosjekt: Det gjennomføres en praktisk-kunstnerisk prosjekt i gruppe i siste periode som skal ende opp med visning for en egendefinert publikumsgruppe, medstudenter, faglærere og sensor. Forestillingen skal både ha et didaktisk og et kunstnerisk perspektiv. Muntlig samtale i gruppe eller individuelt.

Perioden er eksamensrelatert.

Undervisningsformer

I undervisningen vil man oppnå en vekselvirkning mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis og teoretisk kunnskap og refleksjon.

• lærerstyrt praktisk og utforskende arbeid
• teoriforelesninger og seminarer
• forestillingsarbeid
• selvstyrt utforskende arbeid med barn eller unge
• selvstyrt utforskende og utøvende gruppearbeid/prosjekter(teaterverksted, dramaverksted/ forestillinger) med framlegg/visning
• veiledning – individuet og i gruppe
• studietur/ekskursjon
• teaterbesøk

Vurderingsformer

Studentene arbeider med visninger, arbeidskrav og mappebidrag i tilknytning til undervisning gjennom hele året. Disse arbeidene vil være gjenstand for underveisvurdering i gruppe eller med individuell tilbakemelding. De vil bli vurdert med karakteren bestått/ikke bestått.

For å få avsluttende vurdering i studiet må studenten ha utført og fått godkjent alle pålagte mappebidrag og arbeidskrav.

Arbeidskrav

Studiet legger vekt på praktisk drama-arbeid. Dette betyr at studentene må tilegne seg deler av det teoretiske pensumet på egen hånd. Studentene må være forberedt på å bruke tid utover den vanlige undervisningen i forbindelse med enkelte prosjekt.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, gruppearbeid og veiledning forutsetter deltakelse og er derfor obligatorisk. Likeledes er både studietur og teaterbesøk regnet som en del av studieopplegget og dermed obligatorisk. Det forutsettes minst 80 % deltakelse i den obligatoriske undervisningen.

Underveisvurdering og sluttvurdering

Mappe-oppgaver

I studentens arbeidsmappe samles skriftlige oppgaver og annen dokumentasjon på ulike passeringspunkter, for eksempel foto, modeller, skisser og video-opptak. Passeringspunktene betraktes som markeringer av gjennomførte oppgaver eller perioder. Disse vurderes til bestått/ikke bestått.

Skriftlige oppgaver kan være:

• teaterseminarinnlegg
• dramaseminarinnlegg
• rapport fra eget utviklingsarbeid knyttet til prosjekt og til praktisk drama- eller teaterarbeid for eller med barn/unge
• tekstanalyse
• faglig refleksjon knyttet til forestillingsarbeid
• teateranalyse/teaterkritikk
• logg/refleksjonstekst knyttet til praktisk-kunstnerisk arbeid med teateruttrykk fra perioden det 20. århundret og fremover

Følgende praktiske oppgaver som er knyttet til undervisningen, skal gjennomføres og dokumenteres i studentens arbeidsmappe i form av video-opptak eller foto med vedlagt kommentar, muntlig eller skriftlig, som innebærer en faglig refleksjon:

• Visning av monolog fra en utvalgt tekst (Individuelt)
• Teaterproduksjoner
• Praksis/ prosjektarbeid

Et gitt antall arbeider, skriftlige og videodokumenterte, plukkes ut og inngår i studentens presentasjonsmappe som inngår som en eksamenskomponent til sluttvurderingen.

Eksamen

Sluttvurderingen består av følgende komponenter:

• Presentasjonsmappen – individuell (35 %)
• Muntlig, individuell høring knyttet til praktisk-kunstnerisk prøve evt til presentasjonsmappen (25 %)
• Et praktisk- kunstnerisk gruppearbeid som knyttes til siste arbeidsperiode samt samtale i gruppe (40%)

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.