Læringsmål

Studenter skal :

-kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse (muntlige prestasjoner og skriftlig arbeid).

- kunne lese i mat og helse innebærer bla å følge med i en viss grad i fagtidsskrifter.

- kunne regne i mat og helse (bla vurdere nærings- og energiinnhold i varer).

- kunne bruke digitale verktøy i mat og helse (sammenlikne og vurdere næringsinnhold og presentere faglig innhold).

·tilegne seg kunnskaper om helse i dagliglivet

·oppøve vilje og evne til å velge en helsefremmende og sykdomsforebyggende livsstil med vekt på et sunt og godt kosthold og fysisk aktivitet.

·få innsikt i hvordan man kan arbeide aktivt for å fremme god helse og forebygge helseproblemer blant barn og unge.

Gjennom studiet skal studentene:

-utvikle innsikt og forståelse for helse, livsstil og helsefremmende opplæring

-tilegne seg og vurdere ulike typer helseinformasjon

-tilegne seg positive holdninger, evne og vilje til å utføre fysiske aktiviteter

- utvikle innsikt og forståelse for matvarekunnskap

-utvikle innsikt og forståelse for mat og kultur.

utvikle innsikt og forståelse for mat og forbruk.

-tilegne seg grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i matlaging

-gjøre valg som bidrar til helsegevinst

-kunne legge til rette, lede og veilede i helsefremmende arbeid blant barn og unge

Sosial kompetansemål:

Studentene skal tilegne seg:

- Forståelse for og ferdigheter i å arbeide i en flerkulturell skole.

- Kompetanse i å arbeide i et lærerteam.

- ferdigheter i å lede gruppeprosesser.

Endrings-og utviklingskompetanse:

Studentene skal tilegne seg:

- Kunnskaper om endringer i samfunn og skole.

Ferdigheter i å møte stadige endringer i lærerrollen.

Yrkesetisk kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

- Kunnskap om og forståelse for grunnleggende verdier knyttet opp til utøvelsen av læreryrket.

- forståelse for relasjonen elev-lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

Innhold

Studiet er organisert i 2 moduler. Hver modul er på 15 studiepoeng. Studiet er fordelt slikt:

1.semester 2.semester

Mat, ernæring og samfunn (15 sp )	Mat, ernæring, kultur og helse (15 sp)

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samhandling og refleksjon.

I løpet av studiet skal studentene utføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan være forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, digitalt verktøy (mat på data) og tema- og prosjektarbeid.

Obligatorikk

Alle praktiske deler av studiet er obligatoriske. Utover dette vil det fremgå av semesterplanen hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Høgskolens retningslinjer gjelder for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking. Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har skolepraksis iflg praksisplan ved Efl. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis skriver fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden.

Sammensetning

Studiet er delt inn i to deler. Mat og helse vil på denne måten bli belyst med utgangspunkt i menneskets fysiologiske, sosiale, safunnsmessige og kulturelle forhold . Ernæring og kosthold er gjennomgående i de to delene.

Modul 1

( 15 studiepoeng)

Mat, ernæring og samfunn

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

- praktisk arbeid med tilberedning av mat

- -matvarekunnskap

- mikrobiologi og hygiene

-måltid og bordsete til hverdag og fest

- måltidsrytme og rutiner i dagliglivet

- holdninger, verdier og valg i tilknytning til mat og helse

-matlaging og sosialisering

-identitet

-spiseforstyrrelser

-psykiske faktorer

-fysiologi

-anatomi

-mat og energi

-ernæringslære

-samfunnsernæring

Modul 2

( 15 studiepoeng)

Mat, kultur, ernæring og helse

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

- praktisk arbeid med tilberedning av mat

-matvarekunnskap

-matens betydning i et kulturhistorisk perspektiv

-norsk matkultur og kosthold i ulike kulturer

- tradisjonsmat

-mat og religion

-teknologi i husholdningen

- mat og forbruk

-bærekraftig matforbruk

- merking, produktinformasjon

- kommersiell påvirkning

- ernæringslære

- barn og unges kosthold

- mat for spesielle grupper

- psykiske faktorer

- helse

-livsstilssykdommer

- fysisk aktivitet

-naturen som matkilde

- samfunnsernæring

- digitalt verktøy (mat på data)

Arbeids- og læringsformer:

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samarbeid og refleksjon.

I løpet av studiet skal studentene utføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan være forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, digitalt verktøy (mat på data) og tema- og prosjektarbeid.

Forholdet mellom teori/praksis:

Halvparten av tiden anvendes til teori og halvparten til praksis.

Organisering

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samhandling og refleksjon.

I løpet av studiet skal studentene utføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan være forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, stasjonsundervisning, rapportskriving, tema- og prosjektarbeid.

Obligatorikk

Alle praktiske deler av studiet er obligatoriske. Utover dette vil det fremgå av semesterplanen hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Høgskolens retningslinjer gjelder for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking. Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har skolepraksis iflg praksisplan ved Efl. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis skriver fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden.

Vurderingsformer

- Deltakelse i obligatoriske deler av studiet skal være oppfylt.

- Obligatoriske arbeidskrav (blant annet fagoppgave) skal ferdigstilles og presenteres til avtalt tidspunkt og være vurdert til ”bestått” for å kunne fremstille seg til prøve i hver enkelt modul.

Endelig karakter settes på grunnlag av individuelle prøver med gradert karakter (A-F).

Teorieksamen (individuell skriftlig prøve) høst og vår . Modul 1 vektes 25% og modul 2 vektes 24%.

Praktisk ferdighet vektlegges 51%. En praktisk prøve blir avholdt i slutten av året.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.