Læringsmål

Formålet med Matematikk 1 er at studentene skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte . Studentene skal gjennom studiet få innsikt i noen av de mest grunnleggende begreper og metoder i matematikk, og kunne anvende dette til å løse sentrale problemer. Det innebærer at de utvikler regnetekniske ferdigheter, matematiske begrepsstrukturer og problemløsingsstrategier. Videre skal studentene få kunnskap om vesentlige trekk ved matematikkens historiske utvikling.

Studentene skal kunne bruke digitale hjelpemidler både til å løse grunnleggende matematiske problemer og til å skape gode opplæringssituasjoner for elevene. De skal også få kjennskap til internettsider som inneholder aktuelt stoff.

Studentene skal møte matematikken slik den fremstår som skolefag, hvor induktive arbeidsmåter står sentralt. Men de skal også møte matematikken på dens egne premisser, og få noe erfaring med hvordan den utøves som logisk-deduktiv vitenskap.

Studentene skal møte aktuell litteratur og forskning innenfor feltet matematikkdidaktikk, og få kunnskap om ulike arbeidsmåter og læringsteorier i matematikk. Gjennom dette arbeidet skal studentene også få øving i å formidle og reflektere over matematikkfaget, slik at de kan se sammenhengen mellom fag og formidling, og sette faget inn i dets rette kontekst i møte med skolen og skolens omgivelser.

Studentene skal få erfaringer fra en realistisk formidlingssituasjon hvor både planlegging og gjennomføring av undervisning inngår, og vise at de kan reflektere over dette.

Matematikkfaget er en del av den allmenndannelse skolen er forpliktet til å utvikle. I dette ligger det at faget skal bidra til å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning, og til å trekke logiske slutninger.

Innhold

I modul 2 vil hovedemnene være: Funksjoner, statistikk, sannsynlighet, tallenes historie, didaktikk. Videre vektlegges disse områdene:

· matematiske problemer fra dagliglivet, for eksempel knyttet til personlig økonomi

· hovedlinjer i elevers tenkemåter og begrepsutvikling og drøfting av undervisningsmessige konsekvenser av elevers tidligere erfaring med matematikk i og utenfor skolen

· teknologiske hjelpemidler som lommeregner og regneark i tilknytning til geometri, statistikk og matematiske modeller og undervisningsmessige konsekvenser av bruken av disse

· bruk av målinger i praktiske sammenhenger

· fagets utvikling som skolefag, prinsippene i gjeldende læreplan og bruken av disse i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning

· hvordan matematikk, særlig tallære og geometri forekommer bl.a. i musikk, drama, kunst, arkitektur, håndverk

· vurdering av ulike læremidler som lærebøker, konkretiseringsmateriell og teknologiske hjelpemidler

· språkets betydning for læring og kommunikasjon i faget

· samarbeid i matematikk, den rollen samhandling og kommunikasjon har i læreprosessen og ved tilrettelegging av læringsmiljø i faget

· variabelbegrepet og funksjonsbegrepet, analyse av funksjoner og enkle matematiske modeller

· deskriptiv statistikk og ideene bak analytisk statistikk

· sannsynlighetsbegrepet og enkel kombinatorikk

· grunnleggende algebraiske lover og behandling av algebraiske uttrykk, løsning av likninger bl a andregradslikninger, og lineære likningssystemer med flere ukjente.

· grunnleggende egenskaper ved sentrale funksjoner som polynomer, rasjonale funksjoner og eksponentialfunksjonen

· ideen bak derivasjon og anvendelser i form av enkle grafiske og numeriske metoder

· geometriske transformasjoner

· eksempler på bruk av geometri i ulike kulturer

Organisering

Hver modul går over ett semester.

Modul 2 starter opp i januar og avsluttes med eksamen i mai.

Studiet er organisert som fjernundervisning. Store deler av kommunikasjonen går via Internett både i undervisnings- og veiledningssammenheng. Andre sentrale arbeidsformer er lesing av pensumlitteratur, arbeid med oppgaver og utprøving av aktiviteter i klasserom. Studiet skal – om mulig – knyttes sammen med undervisning i egen klasse. Det vil være en fordel for deltakerne om man kan danne grupper, enten på samme arbeidsplass eller på kommunal / regional basis. Denne formen for organisering er viktig for at utdanningen skal bli praksisnær. Høgskolen vil være behjelpelig med å finne grupper til de som ønsker det, men ikke selv finner samarbeidspartnere. Gruppene kan ha inntil 5 medlemmer.

I hver modul sendes det ut 4 undervisningsbrev. Det første brevet sendes per post, mens de øvrige legges ut på Internett for nedlasting. Brevbesvarelser sendes faglærer for retting/kommentering til oppsatte frister, enten via vanlig post eller ved hjelp av innleveringsverktøyet i Classfronter.
Hvert brev inneholder et sett med innleveringsoppgaver. Det er frivillig om man vil levere disse.
Til modul 2 hører et prosjektarbeid. Dette er obligatorisk og skal innleveres mot slutten av vårsemesteret.

Studentene vil også få opplæring i bruk av Excel og i å skrive matematisk tekst i Word.

Vi arrangerer frivillig weekendsamling i modul 2 i løpet av våren (i modul 1 er det samling på høsten). Deltagelse på disse er frivillig.

Vurderingsformer

Sluttkarakter i modul 2 beregnes på bakgrunn av prosjektarbeidet, og en 6 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår.

Den skriftlige prøven teller 3/5 og prosjektarbeidet 2/5 ved fastsetting av karakter på modulen.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.