Læringsmål

Faglig kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kjennskap til egenart og begreper i fagene historie, geografi og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene.
• Kunnskaper om å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere samfunnsfaglig informasjon fra skriftlige (bl.a. IKT) og muntlige kilder, bilder, statistikk, modeller og kart, jfr. LK06: grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag.
• Grunnleggende kunnskaper om vikingsamfunnet, vikingferdene, samlingen av Norge og framveksten av kristendommen, jfr. LK06: kompetansemål etter 7. årstrinn.
• Innsikt i viktige begivenheter og utviklingstrekk i norsk historie fra 1814 til 1905, jfr. LK06: kompetansemål etter 10. årstrinn.
• Kunnskaper om Midtøstens nyere historie med vekt på Egypt og Palestinakonflikten.
• Kjennskap til islamisme i vår tid og framveksten av politisk islam.
• Kunnskaper om hvordan ”indre” og ”ytre krefter” former naturlandskapet, jfr. LK06: kompetansemål etter 10. årstrinn.
• Evne til å kunne forklare natur- og kulturlandskapselementer i terrenget, på bilde og på kart (analyse), jfr. LK06: grunnleggende ferdigheter i geografi.
• Kjennskap til hovedtrekk ved primær-, sekundær- og tertiærnæringene i Norge og kunne vurdere betydningen av disse for å forstå kulturlandskapet.
• Kjennskap til hovedtrekk ved geografien i Israel/ Palestina og i Egypt.
• Innsikt i sentrale samfunnsinstitusjoner, og skal kunne drøfte relasjoner mellom individ og samfunn, jfr. LK06: kompetansemål etter 10. årstrinn.
• Kunnskaper om det multikulturelle Norge og kunne drøfte muligheter og utfordringer som et slikt samfunn skaper, samt ha kjennskap til begreper som nasjonalisme, etnosentrisme, diskriminering og rasisme, jfr. LK06: kompetansemål etter 10. årstrinn.
• Kunnskaper om og forståelse for samenes situasjon i Norge, historisk og i samtiden.

Fagdidaktisk kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kunnskap om grunnskolefagets innhold og begrunnelse/ formål og planer som gjelder for faget.
• Innsikt i og være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte – for elever med ulike forutsetninger.
• Didaktisk refleksjon og utvikling av en lærerrolle som fremmer elevenes interesse for faget, forståelse for kulturelt mangfold og aktivt medborgerskap.
• Å kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen, bl.a. gjennom bruk av lokalsamfunnet og hjemstedets landskap til eksemplifisering og oppgaver.
• Kunnskaper og ferdigheter i bruk av digitale verktøy/ IKT i skolen som et viktig redskap ved innhenting og presentasjon av samfunnsfaglig stoff, kunne utøve kildekritikk, samt å ha kjennskap til problemer knyttet til personvern og opphavsrett.
• Å kunne legge til rette for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, som kan utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger.
• Forståelse for hvordan hendelser i fortid og nåtid kan bli framstilt forskjellig av ulike kilder, og hvordan dette kan brukes i skolen, for å utvikle bevissthet om den historiske sammenheng menneskene inngår i.
• Kunnskaper om og ferdigheter i å kunne ”lese” og ”rekne” i samfunnsfag, og kunne legge til rette for at elevene kan utnytte samfunnsfaglig informasjon fra bilder, film, grafer, tabeller og kart.
• Å kunne gjennomføre fagdidaktiske refleksjoner/ vurderinger relatert til de faglige temaene som tas opp i kurset.

Sosial kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Forståelse for og ferdigheter i å arbeide i en flerkulturell skole.
• Kompetanse i å arbeide i et lærerteam.
• Ferdigheter i å lede gruppeprosesser.

Endrings- og utviklingskompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kunnskaper om endringer i samfunn og skole.
• Ferdigheter i å møte stadige endringer i lærerrollen.

Yrkesetisk kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kunnskap om og forståelse for grunnleggende verdier knyttet opp til utøvelsen av læreryrket.
• Forståelse for relasjonen elev-lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

Innhold

Faglig innhold

Geografi

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

· Norges naturlandskap

· Norges kulturlandskap og næringsliv

· Midtøstens geografi, bl.a. om Israel / Palestina og ekskursjonslandet.

· Kart- og bildeanalyse

Sentralt i geografistudiet står studiet av natur- og kulturlandskap.I denne forbindelse vil vi arbeide med jordas indre og ytre krefter og se på hvordan naturgrunnlaget påvirker menneskers levevilkår. Istidene og deres betydning for landskap og ressurser vil bli vektlagt spesielt. I studiet av kulturlandskapet trekker vi også inn historiske, økonomiske og politiske faktorer for å forklare bosettingsmønster, næringsstruktur og endringer i dette. Bilder og kart av ulike slag er viktige hjelpemiddel når vi arbeider med landskap. Bruken av disse hjelpemidlene vil bli vurdert i relasjon til undervisning på ulike klassetrinn.

Ved siden av Norge vil Midtøsten utgjøre et regionstudium som kan eksemplifisere de generelle landskapsprosessene – i tillegg til å støtte opp om historie- og samfunnskunnskapstemaer. En ekskursjon til Midtøsten / Nord-Afrika inngår som en obligatorisk del av studiet.

Historie

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

· Vikingtid og høymiddelalder

· Norsk historie 1814-1905

· Midtøstens historie

I temaet om vikingtida fokuserer vi på vikingsamfunnet, vikingferdene, samlingen av Norge og framveksten av kristendommen.

Ved årets begynnelse i 1814 var Norge i union med Danmark, og Kongens makt utgikk fra det vi kaller fyrstesuverenitet. Ved årets utgang var Norge i en personalunion med Sverige, men hadde fått sin grunnlov bygget på folkesuverenitet. Hva skjedde egentlig det året, og hvordan kan vi forklare det?

I framstillingen av den politiske utviklingen fra 1814 til 1884 skal vi studere embetsmannsstatens framvekst fra 1814 til ca. 1840, dens storhetstid fra 1840 til 1870 og dens fall 1870 til 1884. I perioden fra 1884 til 1905 vil vi følge den norske nasjonsbyggingen og utviklingen fram til unionsoppløsningen i 1905.

Innenfor temaene fokuserer vi på sentrale historiske begrep som vendepunkt, brudd og kontinuitet og årsaker og virkninger i et tidsperspektiv som knytter sammen fortid, nåtid og framtid. I de ulike temaene blir kildestudier viktig, likeledes å vurdere stoffet i en didaktisk og metodisk sammenheng.

Samfunnskunnskap

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

· Modeller om menneske og samfunn – innføring i samfunnsfaglige begreper og tenkemåter

· Det flerkulturelle samfunnet – etnisitet, gruppekonflikter og urbefolkninger

· Demokrati og menneskerettigheter i informasjonssamfunnet – IKT / massemedier

· Midtøsten-konflikten og politisk islam

I det første temaet vil vi fokusere på hva samfunnskunnskap er, og hvordan vi observerer den verden vi lever i? Her vil vi ta for oss noen modeller som viser hvordan man kan analysere samfunnet. Forholdet mellom individ og samfunn er en sentral del av faget.

Hva betyr det at Norge er et flerkulturelt samfunn? Vi skal se nærmere på dilemmaer i flerkulturelle samfunn, det såkalte ”etnosentriske syndromet”, samene som urbefolkning, relasjoner mellom majoritet og minoritet (”vi” versus ”dem”), og hvilke konsekvenser dette kan få.

I løpet av kurset skal vi se hvilke betingelser demokratiet og menneskerettighetene har i informasjonsteknologiens tidsalder. Hvordan skal vi forholde oss til et stadig mer komplekst samfunn med stadig økende informasjonsmengde? Dette vil vi knytte til bruk av digitale verktøy i skolen, jfr. LK06.

Regionstudiet om Midtøsten vil i tillegg til nyere historie (etter 1967) også omfatte politiske, religiøse og kulturelle forhold. Det betyr at konflikten mellom Israel og palestinerne vil bli en sentral del av kurset. Viktige forhold som nasjonalisme / sionisme, framveksten av ”nasjonal identitet” i Israel og Palestina, Oslo-avtalen (1993), ”veikart for fred” (2003), flyktningeproblematikk, menneskerettigheter og religiøse konflikter blir behandlet. Både den lokale, regionale og internasjonale dimensjonen ved konflikten blir belyst, også Norges rolle. Framveksten av politisk islam er også et sentralt tema på kurset.

Fagdidaktisk innhold

Studiet er lagt opp slik at fagdidaktiske problemstillinger, bruk av kilder, vurdering av stoffutvalg og presentasjon/ arbeidsform i stor grad tas opp i forbindelse med arbeidet med de faglige temaene.

Studentene skal kunne bruke ulike deler av samfunnsfaget som regifag og som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige tema- og prosjektarbeider.

Organisering

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale/ -diskusjon, forelesninger, seminar, arbeid med kilder (individuelt og i gruppe), bruk av IKT, utarbeiding av prosjektoppgaver og deltakelse på ekskursjoner og feltarbeid.

Arbeid med kilder

Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. Det kan dreie seg om skriftlige kilder, statistikk, bilder, kart, diagram og muntlige kilder. Bruk av Internett står sentralt både i arbeidet med prosjekt- og seminaroppgaver og i belysningen av de faglige temaene.

Prosjektoppgave

Studentene skal levere en prosjektoppgave i gruppe med tema/ problemstilling knyttet opp mot ekskursjonen til Midtøsten / Nord-Afrika. En hensikt med prosjektarbeidet er å innhente informasjon i løpet av ekskursjonen, og dette forutsetter gode forberedelser hjemme på forhånd.

Seminar

Studentene skal i grupper arbeide med oppgaver/ problemstillinger som skal legges fram for resten av klassen. I Samfunnsfag 1 gjelder dette bl.a. forberedelser til ekskursjonen. Seminartimer med framlegging av studentarbeider er obligatoriske.

Ekskursjoner

I Samfunnsfag 1 arrangeres en ukes ekskursjon til et land i Midtøsten/ Nord-Afrika. Denne ekskursjonen har et tverrfaglig utgangspunkt og utgjør en konkretisering av deler av fagstoffet. På høsten er det også en dagsekskursjon til Skiensområdet med hovedvekt på geografi. Ekskursjonene er obligatoriske.

Praksis

For studenter som tar dette kurset i 3. studieår i sin lærerutdanning, inngår en praksisperiode i begynnelsen av vårsemesteret.

Obligatorisk frammøte

I tillegg til ekskursjoner og seminartimer med framlegging av studentarbeider, har kurs i ”IKT og samfunnsfag” og ”kart- og bildeanalyse” obligatorisk frammøte. Hvilke timer som er obligatoriske, framgår av semesterplanen ved studiestart.

Vurderingsformer

Endelig karakter settes på grunnlag av:

· individuell skriftlig prøve på 6 timer, vektes 50% / 15 studiepoeng.

· individuell muntlig prøve, vektes 25%/ 7,5 studiepoeng.

· prosjektoppgave i gruppe, vektes 25%/ 7,5 studiepoeng.

Prosjektoppgaven (7,5 studiepoeng) leveres i slutten av høstsemesteret.

Muntlig prøve (7,5 studiepoeng) og skriftlig eksamen (15 studiepoeng) avvikles i vårsemesteret.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.