Pedagogikk 30PD110FAL

Læringsmål

Innledning

Planen for pedagogikk for fleksibel allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

I et globalisert samfunn der kunnskap har fått økt betydning som ressurs og drivkraft og hvor teknologiutviklingen spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen, stilles det nye krav til skolen som arena for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter, samt fag- og læringsstrategisk kompetanse. Pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen er et danningsfag og skal derfor bidra til å legge grunnlaget for at studentene blir i stand til å reflektere over og arbeide i et samfunn preget av økt tilgang til informasjon, kompleksitet og kulturmangfold.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt

• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid og nåtid

• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• reflektere over egen væremåte og eget arbeids- og reaksjonsmåter

• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget

I pedagogikk skal studentene jobbe med innhold knyttet til følgende overordnede temaer:

Læreren, eleven og opplæringen – 10 stp
Læreren og eleven i organisasjonen – 10 stp
Læreren og eleven i samfunnet – 10 stp

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering. Kompetansemålene er skrevet med utgangspunkt i Rammeplan for lærerutdanningen (2003).

Læreren, eleven og opplæringen

"Læreren, eleven og opplæringen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 1. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Det overordnede målet er at studenten skal kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter, samt legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever.

Kompetansemål:

Læreren som klasseleder

Studentene skal:

kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket
kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Viktige forutsetninger for dette er
- å kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge,
- å velge ut og gi begunnelser for læringsinnhold, arbeidsmåter, og læremidler
- å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter
- å kunne utforme individuelle opplæringsplaner.
kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse
kunne utnytte digitale verktøy på en pedagogisk måte
kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

Læreren og eleven

Studentene skal:

kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning
kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig, sosialt og kulturelt mangfold
kunne skrive en individuell opplæringsplan
kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker

Læreren og eleven i organisasjonen

"Læreren og eleven i organisasjonen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 2. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Det overordnede målet er at studenten skal lære å tilrettelegge for et godt læringsmiljø gjennom aktiv relasjonsbygging, omsorg for den enkelte elev og en bevisst undervisningspraksis .

Kompetansemål:

Læreren som relasjonsbygger

Studentene skal:

ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med å opprettholde/skape et inkluderende læringsmiljø
kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens læringsmiljø

Læreren som omsorgsperson

Studentene skal:

kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt
kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing

Læreren som utvikler

Studentene skal:

kunne analysere og vurdere skolens rolle sett fra ulike perspektiver
ha kunnskap om verdien av stadig utvikling i skolen, og evne å gå inn i et samarbeid for å fremme utviklingen
kunne analysere og nyttiggjøre seg resultater fra ulike prøve- og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller eleven
forholde seg reflektert i forhold til sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og læringssyn, og forstå forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis
kunne utnytte og bidra til utvikling av undervisningsverktøy, for eksempel IKT

Læreren og eleven i samfunnet

Læreren og eleven i samfunnet er det overordnede temaet i pedagogikk for 3. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Målområdet omfatter grunnleggende innsikt i og forståelse av skole og læring, med vekt på et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv.

Kompetansemål:

Skolen i samfunnet

Studenten skal:

ha oppdaterte kunnskaper om utviklingen av norsk grunnskole.
kunne reflektere over forholdet mellom skole og samfunn i et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv.
kunne analysere og reflektere over hvordan lærer- og elevrollen har endret seg og endrer seg i takt med endringene i samfunnet.

Eleven i samfunnet

Studentene skal:

kunne reflektere over yrkesetiske dilemmaer knyttet til elevenes læringsstrategi og behov for egen opplæring
kjenne til og reflektere over egne forpliktelser og muligheter i forhold til skolens lover og læreplaner
ha innsikt i og forståelse for bruk av digitale medier til læringsformål
ha kjennskap til hele utdanningsforløpet fra barnehage til videregående skole, og kunne samarbeide for å legge til rette for gode overganger mellom de ulike nivåene.

Læreren i samfunnet

Studenten skal:

kunne analysere og drøfte ulike yrkesetiske dilemmaer knyttet til verdivalg og lærerprofesjonalitet
kunne reflektere over og bearbeide dilemmaer knyttet til møtet mellom teori og praksis
vise innsikt i ulike sosialiseringsfaktorer og hvordan disse påvirker elevenes utvikling og lærerens egne didaktiske valg
kunne gjøre bruk av IKT som en naturlig del av læringsarbeidet, og ha innsikt i hvordan IKT påvirker læringens kvalitet, elevenes motivasjon for læring og et styrket læringsutbytte.

Innhold

Studentene skal sette seg inn i ulike pedagogiske disipliner og emneområder som skal gi en grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring. Studentene skal gjøre seg kjent med læreplanverket, og tilegne seg forståelse for undervisningsplanlegning, ulike arbeidsmåter og de didaktiske refleksjonene som ligger bak.

Når studentene arbeider med skolen som organisasjon eller virksomhet skal de sette seg inn i det mangfoldet av elever som har sin naturlige plass i enhetskolen gjennom kunnskap om elevers ulike forutsetninger og læringsstrategier, legge til rette for tilpasset opplæring (TPO). Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan en planlegger og gjennomfører pedagogisk utviklingsarbeid/prosjektarbeid og de skal selv gjennomføre mindre utviklingsarbeid. Studentene skal skaffe seg kunnskap om pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis. De skal kunne analysere endringer i lærer- og elevrollen ut fra historiske, filosofiske og aktuelle samfunnsmessige perspektiv. Studentene skal kunne drøfte sentrale yrkesetiske problemstillinger.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik at pensum dekkes av seks hovedemner:

- Psykologi

- Didaktikk

- Organisasjonsutvikling med metode

- Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk

- Skolen i samfunnet

- Pedagogisk utviklingsarbeid

Psykologi er en innføring i pedagogiske/psykologiske teorier og i kartlegging og observasjon. Pedagogiske/psykologiske teorier setter fokus på barns utvikling og læring. Sentrale temaer er intellektuell utvikling, sosial og emosjonell utvikling og fysisk /motorisk utvikling. Utvikling og læring skjer alltid i sosiale situasjoner det er derfor viktig å se dette i sammenheng med, og vurdere kvaliteten, av læringsmiljøet. Kartlegging og observasjon er viktige redskaper når vi skal vurdere læringsmiljøer, grupper av elever og enkeltelever.

Didaktikk er en innføring i systematisk undervisningsplanlegging og evaluering av læringsarbeidet. Didaktikk er et viktig verktøy for læreren i dette arbeidet. Didaktikk handler om å gjøre bevisste valg når du skal legge til rette for utvikling og læring, enten det er for klassen som helhet eller for den tilpasning som er nødvendig for enkeltelever eller grupper av elever. Kartlegging, observasjon og analyse av det observerte er sentralt, og vil bli satt inn i nye sammenhenger. I lærerens arbeid med undervisning og tilrettelegging for læring for alle elever kreves innsikt og kunnskap i lover og planverk som gjelder for skolen. Som student må du sette deg inn i disse dokumentene.

Skolen er en del av samfunnet, et samfunn som er i stadig endring. Studentene skal skaffe seg innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning og kunne anvende denne kunnskapen i profesjonelle sammenhenger. Likeledes skal studentene lære seg å analysere og vurdere en organisasjon fra ulike perspektiver. Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i begrepene enhetskolen og tilpasset opplæring (TPO) og sette seg inn i det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Kartlegging, observasjon, analyse, didaktikk og refleksjon settes igjen inn i nye sammenhenger. Studenten skal gjøre seg kjent med ulike metoder som brukes i et pedagogisk utviklingsarbeid

Mot slutten av studiet samles delene fra pedagogikkundervisningen og knyttes inn i nye sammenhenger. Studentene skal sette seg inn i lærer- og elevrollen i samfunnsmessig, historisk og filosofisk perspektiv, skolen i samfunnet, sosialiseringsfaktorer i didaktisk perspektiv og yrkesetikk. Skolen har vært og er i stadig endring. Kunnskap om fortid, kan si oss noe om nåtid, på bakgrunn av dette kan vi påvirke fremtid. Et sentralt spørsmål vil være hvilke typer kunnskaper og ferdigheter vi trenger i morgendagens samfunn. Sosialisering handler om å bli en del av et samfunn og å utvikle sin egenart. Studentene skal gjøre seg kjent med sosialiseringsfaktorer som vi finner i skolen og i samfunnet for øvrig. Studentene skal sette seg inn i den betydning kvaliteten på skole – hjem samarbeid har for barns faglige og sosiale utvikling. Massemedia, PC, bruk av internett påvirker oss alle. Studentene må reflektere over bruk og misbruk. Som student skal du sette deg inn i etikk som fagfelt og reflektere over de yrkesetiske dilemmaene du møter i øvingskolen.

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

Arbeidsformene i fleksibel allmennlærerutdanning er varierte, og det legges vekt på samarbeidslæring. Studentene deles opp i basisgrupper som skal samarbeide i læringsprosessen. Basisgruppene skal brukes i samarbeid om generelt studiearbeid som oppfølging av forelesninger, utvikling av IKT-kompetanse, arbeid med oppgaver, i refleksjon over læringsprosessen og forberedelse for eksamen. Videre skal basisgruppen brukes i samarbeid om forberedelse for- og bearbeiding av praksis. Basisgruppene dannes i utgangspunktet for ett år av gangen.

Det forutsettes at studentene er deltakende og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. Arbeidsformene i utdanningen er eksemplariske og skal erfares og drøftes som en del av innholdet i undervisningen. Studentene vil gjennom en rekke øvelser få anledning til å arbeide med observasjon, refleksjon, deltakelse og kommunikasjon i forhold til egne praksiserfaringer.

Pedagogikkundervisningen ved HiTs fleksible allmennlærerutdanning skal være:

Deltakerbasert. Det vil si at studentene skal delta aktivt i både gjennomføring, vurdering og evt. i utvikling av undervisningen. Videre betyr det at alle studentene i hele studieforløpet er nærværende ved å levere arbeider til avtalt tid, gi tilbakemeldinger til medstudenter på deres arbeid osv. (Se kapittel om "vurdering".)

Samarbeidsbasert. Det vil si at alle forventes å være aktive, samarbeidende deltakere i klassen og i de respektive basisgrupper.

Praksisbasert. Det betyr at studentene skal tilegne seg praksiserfaringer ved at man i undervisningen tar utgangspunkt i praktisk-pedagogiske problemstillinger.

Erfaringsbasert. Det vil si at man i studiet legger vekt på å reflektere over den enkeltes erfaringer, forutsetninger og mål. Det legges også vekt på problematisering og refleksjon over studentenes erfaringer fra praksisperiodene (dette må også jamføres med HiT gjeldende praksisplaner).

IKT-basert. Det vil si at kommunikasjon, refleksjon og samarbeid om ulike oppgaver foregår ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT skal brukes for å lære og læres for å brukes, særlig med tanke på IKT i opplæring og arbeidsliv. Ved HiT benyttes Class Fronter som Learning Management System (LMS). I tillegg vil det i studiet bli anledning til å anvende andre typer teknologier som er egnet for å støtte opp om læringsarbeidet.

Læringsbok-basert: Studentene skal utarbeide en digital læringsbok eller ”arbeidsbok”, bestående av for eksempel digitaliserte og utvalgte notater, multimodale tekster (tekster satt sammen av lyd, tekst og bilder), mappeprodukter, presentasjonsmaterialer og lignende. Læringsboken struktureres etter nærmere kriterier utarbeidet av faglærer, og i samarbeid mellom studenter og faglærer. Studentene skal samle sammen det de oppfatter som de viktigste læringsmaterialer knyttet til de overordnede temaene for det enkelte studieår. Målet er å utvikle studentenes fagforståelse, læringsforståelse og læringskontroll ved hjelp av digitale medier. Læringsboken skal følge studentene gjennom hele studieforløpet. Studentene anvender den digitale læringsboken under den muntlige dokumentasjonen i studiet. På den måten vektlegges sammenhengen mellom læring og vurdering.

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid. Studenter som har utilfredsstillende stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Gjennomføring av vurdering
Mappeoppgaver. Hvert studieår skal studentene levere en mappeoppgave skrevet individuelt, og en skrevet i gruppe. Tema for oppgavene utarbeides av faglærer, og skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for studieåret. Arbeidene legges i en arbeidsmappe, og kan bearbeides av studentene etter nærmere retningslinjer fra faglærer. Ved studiets slutt (6.semester) skal studenten velge to oppgaver, en individuell- og en gruppeoppgave som legges i presentasjonsmappen til vurdering, etter nærmere kriterier gitt av faglærer. Studenten kan velge oppgaver fra alle tre studieårene.

Læringsboken (digital), med utgangspunkt i fagplanens kompetansemål og studentens individuelle læringsmål, skal godkjennes av faglærer på slutten av hvert semester (unntatt i 6. semester). Godkjenning gis etter nærmere kriterier utarbeidet av faglærer og som studentene får ved studiestart. Læringsboken utarbeides gjennom hele studiet, og skal benyttes ved avsluttende skriftlig eksamen 3. studieår.

Forutsetning for å kunne melde seg opp til eksamen er at læringsboken er godkjent av faglærer.

Individuell muntlig eksamen på 45 min., med bruk av digital læringsbok, gjennomføres på slutten av 2. studieår (4.semester). Den digitale læringsboken brukes som grunnlag for studentens presentasjon av eget læringsutbytte fra 1. og 2. studieår. Kriterier for presentasjonen utarbeides av faglærer. Eksaminator stiller deretter spørsmål med utgangspunkt i studentens presentasjon og fagplanens kompetansemål.

Individuell skriftlig eksamen på 6 timer gjennomføres på slutten av 3. studieår (6.semester). Eksamen avholdes på høgskolen og er digital. Det innebærer at studentene anvender PC med tilgang til egen læringsbok. Oppgaven hentes elektronisk og besvarelsen leveres elektronisk.

Studieår 1: Læreren, eleven og opplæringen

1. semester En individuell oppgave på maks 1200 ord.
Kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og studenter.
Legges i arbeidsmappe.