Læringsmål

Innledning

Gjennom studiet i sosialpedagogikk, skal studentene skaffe seg kunnskap om- og få innsikt i holdninger som trengs for å kunne samarbeide og ta ansvar for medmennesker. Av den grunn settes pedagogikken inn i en bred sosial og sosiologisk sammenheng.

Sosialpedagogikk dreier seg derfor ikke bare om kunnskapsoverføring og oppdragelse i snever forstand,- men også om sosiale prosesser med sikte på både personlig og samfunnsmessig utvikling. Det er naturlig å legge vekt på mellommenneskelige situasjoner og prosesser - f.eks. gruppearbeid, samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsing - slik samfunnsutviklingen er i dag. Behovet for selvinnsikt og forståelse av sosiale relasjoner mellom mennesker vokser i dagens samfunn,- og derfor er sosialpedagogiske problemstillinger aktuelle i mange livs- og yrkessituasjoner.

Studentene i sosialpedagogikk skal derfor i løpet av studiet ta opp sentrale verdispørsmål i vår tid der menneskeverd, likeverd og personlig integritet står sentralt. For at studentene - gjennom hele studiet - skal kunne foreta selvstendige og kritiske vurderinger i relasjon til disse verdispørsmålene, vil det være et ledende prinsipp at teori og praktiske erfaringer, så langt det er mulig, skal integreres.

Dette kan skje gjennom valg av arbeidsmåter og praktiske aktiviteter der studentenes egne erfaringer utnyttes,- og ved at studiet trekker inn faglig innsikt og erfaring fra andre personer, instanser og institusjoner utenfor studiemiljøet. Det avgjørende her er at valg av lære- og arbeidsstil leder direkte inn i konkrete sosialpedagogiske oppgaver. På den måten skal studentene etter endt studium ha utviklet:

• forståelse av samspillet mellom individ -, gruppe-, samfunn og av faktorer som virker inn på oppvekstvilkår og mellommenneskelige forhold.

• selvinnsikt og forståelse av sosiale forhold mellom mennesker som arbeider med å løse felles oppgaver.

• evnen til å kunne samarbeide og lede i et deltakerperspektiv.

• egne holdninger og forutsetninger for samarbeid, samspill og ledelse.

• evnen til å ta initiativ til og ta del i tiltak som kan forebygge sosiale og personlige problemer i hjem, barnehage, skole, fritid og arbeidsliv.

• kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innen de sosialpedagogiske problemområder.

Innhold

Studiet i sosialpedagogikk grunnenhet er organisert i 4 hovedemner. Hovedvekten legges på individuelle og sosiale utviklingsprosessen der det nære oppvekst- og livsmiljøet er referanseramme. Hovedemnene fordeles etter følgende oversikt

I. Individ i samspill.

2.Grupper og gruppeprosesser

3.Familie og nærmiljø.

4.Skole og barnehage.

Alle hovedemnene griper inn i hverandre på en eller annen måte, og studiet av et hovedemne må ses i sammenheng med andre emner.

Det er satt opp delemner under hvert hovedemne, og de er med på å konkretisere faginnholdet i hovedemnene. Disse stikkordene må betraktes som idesamlinger, slik at studentene ikke kan regne med å få utdypa alt gjennom forelesninger og kjernepensum.

Hovedemne 1: Individ i samspill

I samhandling mellom mennesker er den oppfatning enkeltmennesker har av seg selv og forholdet til andre mennesker grunnleggende faktorer. Derfor er det viktig å studere teorier og modeller for utvikling, kommunikasjon og samspill for bedre å kunne forstå hva som hindrer eller letter slike prosesser. Her hører også bearbeiding av egne erfaringer med.

Kompetansemål:

Studenten skal

• Kunne analysere ulike modeller for og teorier om sosialt samspill.

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for ulike personlighetsteorier som utgangspunkt for å forstå samspillprosesser.
• Kunne redegjøre for ulike teorier om selvbilde og selvfølelse som grunnlag for samhandling.
• Kunne drøfte ulike faktorer som letter eller hindrer samspill.
• Kunne redegjøre for ulike menneskesyn og drøfte deres praktiske konsekvenser for samspill og samhandling.

Delemner:

Modeller for og teorier om sosialt samspill:

Stikkord: Personlighetsteorier som utgangspunkt for å forstå samspillsprosesser.

Selvbilde og selvfølelse som grunnlag for samhandling. Faktorer som letter eller hindrer samspill. Ulike menneskesyn og deres praktiske konsekvenser for samspill og samhandling.

Lederfunksjoner:

Stikkord: Ulike former for lederskap. Ulike teorier og modeller for veiledning i yrkeslivet. Ulike mål og ulike valg av strategier.

Kommunikasjon, språk og samhandling:

Stikkord: Analyse av begrepene og forholdet mellom dem. Språkteorier og kommunikasjon. Faktorer i kommunikasjonsprosessen. Transaksjonsanalyse og lignende.

Samspill/samhandling mellom mennesker med ulike forutsetninger og bakgrunn:.

Stikkord: Samspill mellom kjønnene. Samhandling på tvers av aldersgrupper. Ulik sosioøkonomisk bakgrunn for samspillprosesser. Ulike roller i samspillet mellom mennesker. Ulik kultur- og verdibakgrunn for samhandling.

Emosjoner og samspill:

Stikkord: Emosjonenes positive betydning i samspillet. Konflikter i samspillprosessen. Konfliktteorier på individ-/samfunnsplan. Konflikt som utvikling. Angst og aggresjon som faktorer i samspill og samhandling. Konfliktløsninger.

Hovedemne 2: Grupper og gruppeprosesser

De fleste mennesker lever i en eller annen fonn for gruppesammenheng. Slike gruppedynamiske forhold gir ofte en sterk og varig innvirkning på liv og utvikling hos barnsunge og voksne. En sentral sosialpedagogisk oppgave her, vil være å få innsikt i disse forholdene og bygge på denne innsikten i undervisning, oppdragelse og veiledning av andre.

Kompetansemål:

Studenten skal

• Kunne analysere og kjenne til ulike teorier og modeller i relasjon til gruppeprosesser

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for kommunikasjonsteorier som utgangspunkt for å forstå gruppeprosesser.
• Kunne redegjøre for ulike teorier om identitetsdannelse som grunnlag for samhandling.
• Kunne drøfte ulike faktorer som letter eller hindrer funksjonelle kommunikasjonsprosesser.
• Kunne redegjøre for ulike menneskesyn/verdisyn og drøfte deres praktiske konsekvenser for kvaliteten av gruppeprosesser og barn og unges utvikling.

Delemner:

Sosialiseringsmål og sosialiseringsteorier:

Stikkord: Ulike sosialiseringsmål og deres innvirkning på individuell atferd. Drøfting av strukturer og prosesser i grupper med ulike mål. Sosialiseringsteorier som utgangspunkt for arbeid i grupper. Sosial identitet. Normalitet og avvik i sosialiseringsprosessen.

Gruppestrukturer og gruppefunksjoner:

Stikkord: Gruppestrukturer og gruppefunksjoner på ulike alderstrinn. Gruppedannelse. Hva har gruppen å si for læring og utvikling hos barnsunge og voksne. Gruppen som referanseramme for individet i utvikling.

Gruppedynamikk:

Stikkord: Gruppen som utløsende eller hemmende faktor for kreativitet. Gruppen som konfliktløser og konfliktskaper. Gruppen som maktfaktor.

Hovedemne 3: Familie og nærmiljø

Familien og nærmiljøet spiller en viktig rolle i et menneskeliv. Familien, personer og aktiviteter i nærmiljøet utgjør et speil for barn og unge. Derfor vil en i studiet legge vekt på kunnskap om hvorledes familie og nærmiljø virker inn på barns og unges utvikling.

Kompetansemål:

Studenten skal

• Kunne analysere ulike teorier og modeller i relasjon til sosialisering og sosiale nettverk og deres betydning for sosialiseringsprosessen

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for ulike teorimodeller som utgangspunkt for å forstå sosiale nettverk som fagfelt.
• Kunne redegjøre for ulike teorier om sosiale nettverk og betydningen disse har for sosialiseringsprosessen.
• Kunne redegjøre for ulike sosialiseringsarenaers betydning for barn og unges utvikling før og nå.

Delemner:

Familien som sosialiseringsagent:

Stikkord: Familien i et verdipluralistisk samfunn. Samlivsproblemer - når familien går i oppløsning. Perspektiv på familiepolitikk. Familien som forum for læring.

Nærmiljøet som sosialiseringsarena:

Stikkord: Barns og unges oppvekstvilkår i sosialpedagogisk perspektiv. Politiske prioriteringer når det gjelder sosialpedagogiske tiltak i nærmiljøet. Fritidstilbud som ledd i oppdragelsen.

Sosialt nettverk:

Stikkord: Familien som sosialt nettverk. Nettverk i nærmiljøet ellers. Forebyggende arbeid i familie og nærmiljø. Hjelpe- og støttetiltak i arbeids- og nærmiljø. Sosiale relasjoner på arbeidsplassen.

Omsorgsarbeid:

Stikkord: Analyse av begrepene omsorg og omsorgsarbeid. Omsorgsarbeid i familien, nærmiljøet, - institusjoner og på arbeidsplassen.

Hovedemne 4: Skole og barnehage

Skole og barnehage er institusjoner som det er naturlig å legge spesiell vekt på i et sosialpedagogisk studium. Barn og unge går i skole og barnehage de årene som for mer de mest. Derfor vil analyse av mål, oppgaver og arbeidsmåter være viktig. Planene for skole og barnehage kan være et naturlig utgangspunkt for en slik analyse. Dersom studentene i hovedsak har tilknytning til andre institusjoner, kan disse institusjonene danne utgangspunkt for slik sosialpedagogisk analyse.

Kompetansemål:

Studenten skal

• Kunne analysere ulike organisasjonsteorier og modeller ved hjelp av ulike organisasjonsperspektiver

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for ulike teorier om organisasjoner som grunnlag for å forstå skole og barnehage
• Kunne redegjøre for ulike organisasjonsmodeller og drøfte deres praktiske konsekvenser for de lærings- og sosialiseringsprosesser barn og unge gjennomgår.
• Kunne redegjøre for virksomhetsplaner/læreplaners betydning for virksomhetskvaliteten i barnehagen eller skolen som organisasjon
• Kunne redegjøre for læring og utvikling i tilknytning til organisasjoner som barnehage og skole

Delemner:

Barnehagens og skolens oppgaver sett i et sosialpedagogisk perspektiv:

Stikkord: Skole og barnehage som en funksjon av samfunnet. Mål og oppgaver i framtida. Forholdet mellom kunnskapsmål og holdningsmål. Forholdet mellom undervisning og oppdragelse, Omsorgsarbeid i barnehage og skole.

Læring i sosialpedagogisk perspektiv:

Stikkord: Læring som sosial prosess. Læring og læringsmiljø. Ulike roller - "elevrollen -lærerrollen", arbeidstaker/arbeidsgiver, forholdet "lærer - elev". Kollektiv læring. Undervisningsmetoder og arbeidsmåter i sosialpedagogisk sammenheng.

Hjelpetjenester i skole og barnehage:

Stikkord: Behovet for hjelpetjenester. Læreren som rådgiver/sosiallærer. Organisering av en spesiell sosialpedagogisk tjeneste for skolen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i skole og barnehage.

Organisering

Det vil bli lagt vekt på varierte arbeidsformer i studiet, med deltakelse i forelesninger, selvstendig- og gruppestudium av faglitteratur, seminar og gruppediskusjoner, arbeid med oppgaver - individuelt og i gruppe - utføring av prosjekt og deltakelse i eventuelle kurs og ekskursjoner. Grunnenheten i sosialpedagogikk har et innføringsseminar over temaet prosesser og samarbeid i grupper. Kurset skal være en forberedelse til arbeidet i grupper og hjelpe studentene til å bli kjent med hverandre. Dette seminaret er obligatorisk!

Forelesninger:

Det blir forelest over sentrale sosialpedagogiske emner. Forelesningene knyttes til emnene i fagplanen, men vil neppe dekke alle. Derfor må noen av delemnene i første rekke gjennomarbeides i gruppemøter og ved individuelle studier. Det legges opp til inntil 200 timers organisert læringsaktivitet for 1.halvårsenhet. Obligatorisk frammøte vil framgå av semesterplanene.

Litteratur:

Litteraturen for grunnenheten i sosialpedagogikk utgjør i alt ca.1.600 sider. Avdisse er ca. 1.000 sider felles for alle studentene og utgjør studiets kjernepensum. Individuelt pensum - ca.600 sider - skal studentene foreslå selv, og det skal godkjennes av studiets faglig ansvarlige leder. Som individuelt pensum, skal den enkelte student velge litteratur som knytter seg til de temaer vedkommende behandler i de prosjektene han/hun arbeider med. Litteraturen skal være synlig i det skriftlige arbeidet som studentene leverer, og som danner grunnlag for dokumentasjon. Felleslitteraturen knytter seg - som forelesningene - til emnene i fagplanen. Denne felleslitteraturen vil - av hensyn til studentenes interesse - ajourføres jevnlig, da det stadig kommer nytt stoff på dette fagområdet.

Kjernegrupper:

En viktig del av studiet utgjøres av arbeidet i kjernegruppene. Hver enkelt student skal derfor delta i en slik gruppe, som normalt består av fra 3 - 5 deltakere. Disse gruppene etableres så tidlig som mulig i studieåret og er permanente. Gruppene skal ha møte gjennomsnittlig hver 14.dag (ca.4 timer pr. gang) i studieperioden. Det er pliktig frammøte til gruppesamværene, da dette er nødvendig for at gruppene skal fungere etter sin hensikt. Det skal føres møtereferat og frammøteprotokoll. Kopi av møtereferatene skal sendes faglig ansvarlig på slutten av hvert semester.

De viktigste målene for arbeidet i kjernegruppene kan beskrives slik:

• kjernegruppen skal arbeide med studiets kunnskapsinnhold gjennom drøfting av sentrale problemstillinger slik de presenteres i fagplan, kjernepensum og i forelesninger.
• kjernegruppen skal gjennomføre en prosjektoppgave.
• kjernegruppen skal være forum for deltakerinnflytelse av studiet.
• arbeidet i kjernegruppen skal være studieobjekt i seg selv gjennom analyse og drøfting av gruppeprosessene. På den måten vil gruppemøtene gi impulser til utvikling av pedagogiske holdninger og sosiale ferdigheter - som f.eks. evne til kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsing.

Referat fra gruppemøtene gis på eget skjema. Hensikten med referatene er bl.a.:

• å være et hjelpemiddel i læringsprosessen.
• å bidra til å gjøre studentene mer bevisste når det gjelder gruppeprosesser og studieformer.
• å gi tilbakemelding til faglig ansvarlig om studentenes syn på studiets organisering og innhold.
• å tjene som dokumentasjon på at gruppemøtene blir holdt etter gjeldende retningslinjer.
• å gi kursledelsen mulighet for en viss evaluering av studieforløpet.

Det bør velges en kontaktperson for hver kjernegruppe.

Gruppeprosjekt:

Hver kjernegruppe skal arbeide med et gruppeprosjekt. Formålet med dette arbeidet er bl. a.:

• å gi erfaring med arbeidsmetoder som gjelder innsamling av og arbeid med sosialpedagogisk materiale.
• å gi direkte sosial kontakt. Dette gjelder både de personene som en får informasjoner og data fra, og det gjelder de som samarbeider om prosjektet.
• å gi kunnskap og innsikt som er nødvendig for å drive sosialpedagogisk arbeid og for å forstå sosialiseringsprosesser generelt.

Prosjekttemaet skal være hentet fra et område der kjernegruppa selv kan innhente forhåndsopplysninger og gjøre egne observasjoner.

Hver student skal være med å samle inn opplysninger/observasjoner som gjelder det problemet gruppen har valgt å arbeide med.

I grunnenheten i sosialpedagogikk, kan prosjektarbeidet ta utgangspunkt i sosialiserings-prosessen og det nære oppvekst-, livs- eller arbeidsmiljø. Opplegget for gruppeoppgave/prosjekt skal godkjennes av faglig ansvarlig for studiet.

Ved avslutningen av studiet, blir det arrangert gruppedokumentasjon med presentasjon av problemstilling, metode, resultater osv:

Presentasjon avgruppeprosjektet for medstudenter og faglig leder.

Kjernegruppas medlemmer fordeler presentasjonsoppgavene seg imellom. Presentasjonen skal gi rom for kritisk refleksjon.

Målet for gruppedokumentasjonen:

i å formidle kunnskap og ideer til medstudentene.

i å motta respons og evaluering fra studenter og faglig ansvarlig.

Gruppeprosjektet skal være på ca. 30 maskinskrevne sider.

Individuell studieplan:

I begynnelsen av andre studiesemester, skal studentene legge fram en foreløpig individuell studieplan. Denne skal inneholde følgende punkter:

· tema for gruppeprosjektet.

· foreløpig oversikt over selvvalgt litteratur.

I god tid - og før innlevering av gruppeprosjekt - skal den individuelle studieplanen ajourføres.

Veiledning:

Hver kjernegruppe skal knytte faglig og metodisk veileder til arbeidet med prosjektene. Størrelsen på kjernegruppa bestemmer her antall veiledningstimer ut fra følgende norm: 5 timer pr. student. All veiledning bør skje i samlet gruppe, slik at kjernegruppen fungerer som en ressurs i forhold til gruppeprosessen og individuell studieprogresjon. Alle veiledere skal godkjennes av faglig ansvarlig før bindende avtale om veiledning inngås. Avtale for tid /sted m.m. for veiledning gjøres direkte med veileder. Hovedregelen bør være at kjernegruppen treffer veilederen på dennes bosted/arbeidssted.

Rammen for veiledning tilsier at studentene bør tenke nøye gjennom i hvilke faser av arbeidet de ønsker veiledning. Det kan være fornuftig å få veiledning relativt tidlig etter at kjernegruppa har valgt temaområde for oppgaven. Da er det svært viktig at gruppen har konkrete forslag til hvordan de vil arbeide med temaet. Etter denne første fasen, arbeider mange grupper relativt selvstendig og kan på den måten spare noe veiledningstid til sluttfasen av gruppeoppgaven.

Dersom det er ønskelig fra studentenes side - på et tidlig stadium i oppgaveskrivingen - kan det være aktuelt for faglig ansvarlig eller annen kompetent person, å tilby veiledningssamlinger der kjernegruppene møter til avtalt turnus. Rammen om veiledningen tilsier at veiledningen må begrenses til struktur og metodevalg. Veileder kan til vanlig ikke forventes å lese gjennom ferdige besvarelser i sluttfasen av arbeidet.

Vurderingsformer

Studiet i sosialpedagogikk har en rekke målkomponenter som vanskelig lar seg vurdere av sensor eller gjennom prøver. Dette er forhold som går under fellesbetegnelsen prosessvurdering og som inneholder komponenter som:

• det å forstå andre mennesker intellektuelt og emosjonelt.
• det å kunne samarbeide på et saklig og personlig plan.
• det å føle ansvar og forpliktelse på det mellommenneskelige og samfunnsmessige plan.
• det å påvirke aktivt gruppeprosessen.

På slike områder må en derfor rette vurderingen mot aktiviteter og situasjoner som - ut fra generell erfaring - gir læring og vekst i sosiale holdninger og sosial dyktighet. Vurderings-ordningen må ta sikte på å få dokumentert om den enkelte student virkelig har tatt del i slike sosialpedagogisk verdifulle aktiviteter, og om dette har gått over så lang tid, og har vært av en slik art at det er rimelig å vente at studenten så langt mulig, har nådd de oppsatte studiemålene.

Sentrale eksempler på slike aktiviteter er arbeid og samspill i gruppe og arbeid med prosjekt som krever kontakt og samarbeid med andre. Aktiv deltakelse vil m.a.o. kunne dokumenteres gjennom studieplaner, referat fra arbeid i kjernegrupper og gjennom gruppeprosjekt. Alle obligatoriske oppgaver, referat og dokumentasjoner skal være levert inn og vurdert til bestått karakter før studentene kan framstille seg til eksamen.

Avsluttende vurdering:

I tillegg til denne mer prosessorienterte vurderingen, skal det gis en formell vurdering ved slutten av studiet. Denne bygger på følgende vurderingsgrunnlag:

Vurdering av gruppeprosjektet i form av en dokumentasjonssamtale med faglærer og hvor prosjektoppgaven skal forsvares og hvor dokumentasjons-samtalen vil ha en læringseffekt i seg selv.En individuell skriftlig prøve utført under eksamensvilkår. Studentene får 6 timer til disposisjon. Det gis èn gradert, sammenfattende karakter der gruppeprosjektet vektes 60% og den skriftlige, individuelle prøven med 40%.

Andre former for vurdering kan også benyttes, som f.eks. hjemmeprøve over flere dager hvor kandidatene i gruppe eller individuelt lager en problemstilling i tilknytning til hovedtemaene i fagplanen. Problemstillingen godkjennes av faglig ansvarlig. Slike ordninger skal det søkes godkjenning om så lenge vurderingsformen er i tråd med gjeldende forskrifter. Dersom hjemmeprøve blir valgt av studentene ved et studiested, så gjelder denne formen alle studentene ved studiet på studiestedet.

Det gis en samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen I Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.