Læringsmål

I fordypningsstudiet Design og teknologi skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine skapende og problemløsende evner. De skal styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av verdier knyttet til problemstillinger hvor menneskelige behov, hensiktsmessig teknologi, læring, kultur, miljø og samfunn står sentralt. Studiet skal utvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter i arbeid med teknologi, materiale, funksjon og kommunikasjon.

Arbeidet med design og teknologi er fokusert på det praktisk problemløsende i materialer, i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk og fagteori bygges det en grunnleggende forståelse for metodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine ideer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere kognitiv og fysisk handling.

Kompetansemål for studentene:

• vise evne til å identifisere aktuelle områder for relevant problemløsning
• øke sin kunnskap om sammenheng mellom materialegenskaper og fysiske lover på spesifikke problemområder
• øke sin kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og teknologiske problemstillinger og kvaliteter
• øke sin erfaring og ferdighet i arbeid med materialer, redskaper og teknikker som er tjenlige innenfor fagområdet
• øke sin kunnskap om design og teknologi og utvikle evnen til å handle i spennet mellom det historiske og samtiden innenfor spesialiseringsområdet
• få kjennskap til og erfaring med metoder for idé-, design-, produkt-, og teknologiutvikling
• tilegne seg kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Målområde 1: Problemløsning og produktutvikling

Målomradet omfatter praktisk og teoretisk arbeid med å identifisere problem, finne strategier for løsninger, idéutvikling, og produksjon av produkt, modell eller prototyp.

Studentene skal kunne

• kunne analysere egne og andres løsninger og bruk av teknologi innenfor produktutvikling og design, og kunne vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• kjenne til og anvende relevant basiskunnskap på følgende områder; fysikk, mattematikk, samfunn, økonomi og miljø
• bruke enkel eldre teknologi og samtidsteknologi med en vurderende og analyserende holdning, og legge denne til grunn for arbeidet med egne løsninger
• velge og bruke konstruksjons- og bearbeidingsmåter som er best egnet ut fra en helhetsvurdering av idé, funksjon og utforming
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaring og kunnskap, og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• beherske arbeidsteknikk i -, og kunne sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy
• kunne uttrykke seg om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk og reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk i de sammenhenger de er tenkt til eller brukt i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design, produksjon og bruk av teknologi, som konsekvenser av resursbruken for miljøet

Målområde 2: Forskningsmetodikk og forsøks- og utviklingsarbeid

Arbeid med dette målområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal

• kunne avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Innhold

Design og teknologi har en viktig plass i dagens samfunn. Studiet vil møte behovet for pedagogisk og faglig kompetanse der idéutvikling, teknologisk innsikt og problemløsning foregår innenfor en praktisk og estetisk ramme. Studiet avgrenses til designutvikling av konkrete produkter/løsninger rettet mot ulike brukergrupper. Utvalg av lærestoff og problemstillinger i studiet er preget av et miljø- og samfunnsperspektiv, der entreprenørskap i samarbeid mellom skole og næringsliv gir praktiske rammer for arbeidet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling av bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper om, ferdigheter i og fortrolighet med skapende og problemløsende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Delemne 1: Statiske strukturer/produktområde

Delemnet innebærer arbeid med oppgaver rettet mot å identifisere og/eller løse problemstillinger knyttet til strukturer og produkter som er helt eller hovedsakelig statiske.

Delemne 2: Bevegelige strukturer/produktområde

Arbeid med dette delemnet vil i noen grad bygger videre på enkelte elementer i delemne 1, og innebærer arbeid med problemstillinger knyttet til strukturer/produkter som helt eller for en stor del skal bevege seg.

Delemnene 1 og 2 tar sikte på å gi det basisnivået studenten behøver for å arbeide selvstendig med det avsluttende prosjektet. De to delemnene strukturerer fagområdet og muliggjør valg av fundamentalt forkjellige problemstillinger. Delingen kan samtidig belyse sammenfallende felt. Arbeid med delemnene vil kreve både evne til å identifisere og utvikle egne problemstillinger og områder og finne fram til behov for større eller mindre forbedringer av eksisterende produkter, eller kartlegge behov og utvikle ideer på områder der det mangler løsninger for å dekke disse behovene.

Arbeidet vil bestå av å skaffe forståelse for både egenidentifiserte og gitte problemstillinger gjennom analyse, beskrivelse og presentasjon for andre. I arbeidsprosessene skal studentene undersøke aktuelt problemområde/felt, slik at de kan beskrive hvilket nivå de ønsker å løse problemet på med hensyn til vanskegrad, velge tjenlig teknologi, materiale og identifisere behov for spesifikk kunnskap om for eksempel samfunnsforhold, miljøfaktorer og ulike fagområder som matematikk og fysikk, som bidrar til løsning av problemstillingen de har valgt.

Hvert delemne kan bestå av flere oppgaver. Oppgavene forutsetter både individuelt arbeid og deltagelse i prosjektgrupper av ulik størrelse, der arbeidsformen tar sikte på å gi studenten bevissthet om betydningen av eget og andres bidrag i prosessen fram mot en løsning. Studentene vil få kjennskap til-, og erfaring med bruk av designmetoder og ulike teknikker for visualisering som tegning, digitalfoto, CAD programmer, FEA og rapid prototyping. Arbeid med brukerforståelse og utforming av løsninger på bakgrunn av brukerundersøkelser er en aktuell problematikk i forkant eller forlengelse av arbeidet med produktutvikling eller problemløsning.

Betydning av strukturens/produktets visuelle fremtreden tas opp gjennom arbeid med to- og tredimensjonal form og andre virkemidler som overflatekvalitet og farge.

Der studentens løsninger i fordypningsstudiet forutsetter spesifikasjon av materialer og/eller teknikker som det er ikke mulig å arbeide med i høyskolens verksteder eller med den teknologien høyskolen har tilgjengelig, åpnes det for oppgavebesvarelser på avansert modell eller prototypnivå, eller samarbeid med industrien eller lignende virksomheter på ulike måter. Studenten er selv ansvarlig for kontakt med samarbeidspartnerne etter godkjenning av faglærerne.

Organisering

Studiet organiseres i to delemner, en praksisperiode og eksamensdelen av studiet: en individuell skriftlig prøve og avsluttende prosjekt. Fagstoff fra de to målområdene inngår i alle delene av studiet.

Delemnene:

Statiske strukturer/produktområde	20 studiepoeng
Bevegelige strukturer/produktområde	20 studiepoeng

Delemnene er selvstendige avgrensede enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med design og teknologi. Delemnene til sammen forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det avsluttende prosjektet som er et selvstendig arbeid med selvvalgt tema som teller 20 stp.

Fagteori med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle deler av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom oppsatt pensum. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis. Studenten skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeidsmetodikk og bruke disse i arbeid med avsluttende prosjekt.

I studiet arbeides det med følgende

• Statiske strukturer/produktområde
• Bevegelige strukturer/produktområde
• Praksisopplæring (3 uker)
• Individuell skriftlig oppgave (1 uke)
• Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

Lærerledet undervisning går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori og forskningsmetodikk. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper.

Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en fordypet faglig detaljkunnskap og et bredt perspektiv på sin skapende og problemløsende virksomhet. Besøk i industri og på utstillinger er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Individuelt arbeid på verkstedene og med den teoretiske delen av studiet utgjør hovedparten av studiet. Gruppearbeid med prosjekter og oppdrag gir imidlertid innsikt i idéutvikling i team, og vil være en viktig arbeidsform innenfor ett av delemnene. Deltakelse i drøftinger, diskusjoner omkring faglig problemstillinger, på mindre seminarer, og gjennom felles utstillinger og formidlingsprosjekter er en viktig kilde til å bygge faglig innsikt.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Deler av studiet har krav om obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Fellesteori

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/foreleseninger med generelt fagstoff for bachelorstudiet i Visuelle kunstfag og design, delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen utadrettet virksomhet

I tillegg til disse periodene kommer obligatoriske fagdager, formidlingsarrangement som "Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet. Dette skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers industrirelatert praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø. Videre kan praksis gjennomføres i forbindelse med elevbedrifter på ulike nivå eller inngå som en del av det avsluttende prosjektet.

Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv.

Praksisrapport skal leveres til faglærer senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. "Veiledning for praksis i bedrift" finnes på HiT sine nettsider.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått før studenten kan få vitnemål.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis i etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for yrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om fagligutvikling og læring. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Oppgaver skal leveres til angitt tid, og oppavenes individuelle krav og helhet vurderes til bestått eller ikke bestått. Studenten må bestå alle deler av oppgavene for å få bestått på delemnet. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Det er en forutsetning at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått for å kunne arbeide gå opp til eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Forelesningrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Delemnene blir vurdert og her brukes karakterene bestått/ ikke bestått.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med utgangspunkt i et gitt tema. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider inkludert litteraturliste, bokstavstørrelse 12, linjeavstand 1,5.

Avsluttende prosjekt 20 stp

Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på både skapende arbeid, teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder.

Prosjektet kan gjennomføres på selvstendig basis eller i samarbeid med industri eller bedrift og andre relevante miljø. Her må studenten selv sørge for å opprette kontakt. Det åpnes for muligheten til gjennomføre praksis i forbindelse med prosjektet der dette er hensiktsmessig ut fra prosjektets utforming. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt, og mulighet til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og/eller digital framstilling, og en helhetlig presentasjon av prosjektet. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider som dokumenteres i rapporten.

Det avsluttende prosjektet skal munne ut i et utstillingsframlegg hvor studenten presenterer sitt arbeid.

Vekting:
individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave	20 %
avsluttende prosjekt	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.