Læringsmål

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle en generell forståelse for fagområdet; se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling.

Studenten skal:

• utvikle kyndighet i bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi innenfor fagområdet
• utvikle estetiske og visuelt kommunikative evner og bli bevisst eget ståsted og utviklingspotensial
• tilegne seg innsikt i aktuell maskin- og programvare både med tanke på oppgaver innenfor kunstfaglig aktivitet, formidling, undervisning og opplæring, samt utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT
• utvikle evne til å reflektere over de konsekvenser bruk av digitalbasert teknologi kan ha for arbeid innenfor de visuelt skapende fagområdene, og i forhold til opplæringsbehov i samfunnet
• tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om utviklingen og bruken av aktualisert teori og teknologi innenfor visuelt skapende virksomhet

Innhold

Digital bildeskaping omfatter et vidt spekter av ulike kunnskaps- og erfaringsområder. Nåtidens visuelle kommunikasjon er i økende grad av digital karakter i en eller annen form eller delprosess, fra avsender til mottaker. Kunnskap om visuell kommunikasjon og bruken av denne, er i dag naturlig innenfor mange ulike fagområder, og grunnleggende kompetanse innenfor emnet er blitt nødvendig for lærere innenfor kommunikative- og visuelt skapende fag.

IKT er et sentralt hjelpemiddel innenfor mange områder i samfunnet, også innefor opplæring i formgiving, kunst og håndverk. IKT brukes til innhenting av informasjon, kommunikasjon, for å skape digitale uttrykksformer og presentasjoner, som hjelpemiddel i en skapende prosess i konkrete materialer m.m.. IKT inngår i utdanningen derfor både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting, kommunikasjon, og som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser i tillegg til bruk som selvstendig uttrykksmiddel. Det er derfor viktig å vurdere bruken i forhold til planer for grunnskole og videregående opplæring. Studiet skal også forholde seg til samfunnets bruk av visuell kommunikasjon og digitalbasert bildeskaping.

Studiet er rettet mot bruk av IKT innenfor formgiving, kunst og håndverk i grunnskolen, formgivingsfag og medie- og kommunikasjonsfag i videregående opplæring, og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet og for arbeid med å forme videre utvikling i skolen. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studenten utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper. Studiets ulike deler skal ses i sammenheng og medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre skapende- eller formidlende arbeid. Studiet skal også kunne fungere som en basis for videre arbeid og spesialiserte studier innen fagområdet. Den didaktiske vinklingen innenfor fagområdene skal gi studenten mulighet til å utvikle nyanserte holdninger til menneskers forhold og sameksistens med digital teknologi i et stadig mer teknologiavhengig samfunn.

Delemne 1: Idé, prosjekt, teknikk (5 stp)

Innledende i studiet er et delemne med innhold som omfatter ulike metoder og kunnskap som er grunnleggende for effektivt arbeid med de påfølgende delemnene. Dette delemnets innhold omfatter grunnleggende teknikker, idé- , utviklings- og prosjekteringskunnskap som er nødvendige for videre arbeid med studiet.

Innhold i dette kurset kan variere noe ut i fra innhold i årsplan, men i utgangspunktet bør dette inneholde følgende elementer dersom disse ikke er spesifikt inkludert innenfor et delemne senere i studiet.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• aktuell studieteknikk rettet mot arbeid innenfor det digitalt skapende feltet.
• noen av de mest brukte verktøyene innenfor digitalbasert skapende arbeid med fokus på digitalt fotografi og bildebehandling
• idéutviklingsteknikker, prosjekterings- og dokumentasjonsformer som kan være aktuelle i studiet
• ulike former for informasjonstilegnelse, bla effektiv bruk av Internett
• problematikk rundt reliabilitet og validitet av ulike typer informasjon samt opphavsrettighetsproblematikk
• helsemessig og økonomisk problematikk knyttet til fagområdene studiet berører

Delemne 2: Det illustrerende bilde (10 stp)

Det illustrerende bilde er et delemne der ulike former for illustrasjon blir problematisert. Studentene arbeider med kommunikasjon innenfor både stramme så vel som løse rammer. Evnen til å formidle et på forhånd bestemt innhold via ulike visuelle uttrykksformer blir utforsket i forhold til selve formidlingsaspektet. Delemnet inneholder også teori og praktisk erfaring med digital bildebehandling fra elementær bildebehandling og digital tegning til mer avanserte justerings- og manipulasjonsteknikker.

Studier av formalestetisk og visuelt kommunikativ karakter, kombinert med studier av teknisk karakter preger dette delemnet. Perioden har en generell didaktisk karakter, men spesielle didaktiske problemstillinger kan også integreres i deler av oppgaver m.m.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• digitalt fotografi, justering og manipulering
• didaktisk digitalbasert illustrasjon
• friere formidlende digitalbasert illustrasjon
• grunnleggende kommunikasjonsteori og estetiske virkemidler innenfor visuell kommunikasjon
• grunnleggende problematikk vedrørende bildebehandling for skjerm og trykk

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om digital bildebehandling, bildeanalyse, formale og innholdsmessige virkemidler, kommunikasjonsteori og tekniske problemstillinger.

Delemne 3: Det tredimensjonale bilde (10 stp)

Det tredimensjonale bilde er et delemne der arbeid med den virtuelle tredimensjonale formen representert i det todimensjonale plan problematiseres. Kjennskap og forståelse for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• tredimensjonale representasjoner av ulike typer digitalbaserte objekter i et virtuelt digitalt rom
• sammenhengen mellom komplekse tredimensjonale former og bruk av elementærformer i oppbygningen av slike
• form, oppløsning, overflate og lyssetting av digitale tredimensjonale objekter i rom
• relasjoner mellom digital tredimensjonal formgiving, formstudier og formgiving
• samfunnets bruk av 3D visualisering innenfor kunst, design og media

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt iaktagelse og forståelse av taktil form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med digitalbaserte uttrykk, form- og gjenstandsforståelse, aktuell teknisk problematikk, kunstens og mediers bruk av tredimensjonale digitale utrykksformer.

Delemne 4 : Det levende bilde og det interaktive bilde (15 stp)

Det levende bilde og det interaktive bilde er et delemne der teknikk, arbeid med innhold, uttrykk og formidling med video/film og/eller animasjon problematiseres. I tillegg vil dette delemnet også problematisere digitale presentasjoner og kommunikasjonsformer der ulike typer digitale medier settes sammen. Formidling med levende bilder som ofte følges av lyd stiller andre krav til teknikk og uttrykksformer enn stillbildet. Kjennskap til ulike samarbeidsformer i en produksjonsprosess og aktuell problematikk knyttet til dette vil også være vesentlig innenfor dette delemnet. Didaktiske problemstillinger spesielt knyttet til samarbeid/gruppearbeid innen skole og opplæring hører naturlig inn i dette delemnet.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• formidling med levende bilder, i første rekke innenfor film og animasjon
• digital videoredigering og klippeteknikk
• ulike former for distribusjon av video og/eller animasjon
• digital lydbehandling
• aktuelle digitalbaserte animasjonsteknikker
• aktuelle organiserings- og samarbeidsformer
• grafisk formgiving rettet mot kommunikativ interaktivitet og formidling
• samfunnets bruk av digitalbasert interaktivitet innenfor kunst, design og media

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om dramaturgi, digital videoteknikk både i forhold til opptak så vel som til redigering og ferdiggjøring mot distribusjon. I forhold knyttet til presentasjon- og interaksjonsproblematikk vil delemnet normalt sentrere rundt Internett og nettverksrelaterte kommunikasjonsformer og grafisk design for skjerm og interaktivitet. Multimedieproduksjon og andre interaktive kunstuttrykk kan også inngå i dette delemnet.

Fagdidaktikk

Målområdet omfatter studium av teknologiens muligheter og begrensninger i opplæring innenfor fagområdet, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan få, er også en viktig del av studiet. Dette emnet er integrert i alle delemnene, og har sammen med øvrig fagteori et omfang på 15 stp.

Studentene skal kunne:

• analysere og vurdere bruk av digital bildeskaping i forhold til aktuelle læreplaner
• drøfte og vurdere aktuell maskin- og programvare i forhold til skolens opplæringsbehov
• planlegge , gjennomføre og vurdere bruk av IKT i undervisning med vekt på prosjektarbeid og problemløsende undervisning
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av bruk av digitalbasert teknologi i fagområdet
• drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn
• drøfte hvordan daglig omgang med digitale bilder, uttrykk og informasjonsteknologi påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår

Forsøks- og utviklingsarbeid

Målområdet omfatter studium av hvordan kunnskap innhentes og utvikles, og hvilken betydning faglig fornying har.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forskning og utviklingsarbeid innenfor bruk av IKT i kreativ skapende virksomhet sett i sammenheng med undervisning og opplæring
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap i visuell kommunikasjon og digital bildebehandling.
• utføre utviklingsarbeid gjennom å avgrense problemområde, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale og presentere og vurdere resultater formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet

Organisering

Studiet er organisert i 4 delemner og en praksisperiode. Delemnene bygger på hverandre teknisk så vel som faglig. De regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

1. Idé, prosjekt, teknikk	5 studiepoeng
2. Det illustrerende bilde	10 studiepoeng
3. Det tredimensjonale bilde	10 studiepoeng
4. Det levende bilde og det interaktive bilde	15 studiepoeng

De ulike delemnene har egne målområder og spesifikt innhold og fagstoff knyttet opp til disse. Målområder fra ett delemne kan belyse målområde under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler, og oppdelingen er ikke til hinder for å arbeide med problemstillinger som går på tvers av flere områder. Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, ivaretas ut fra en helhetstenkning.

Studieåret er delt inn i 6 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Fire delemneperioder (40 stp)
• Praksisopplæring
• Avsluttende prosjekt (20 stp)

I de første periodene skal studenten løse flere praktiske oppgaver knyttet til det aktuelle fagstoffet som blir presentert i perioden. Oppgavene og delemnene i denne perioden bygger på hverandre med en klar progresjon delemnene i mellom. Erfaringer og kunnskap i et delemne er nødvendig for progresjon i neste delemne. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Felles fagstoff fordypningsstudiene

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I tillegg til disse periodene og eksamendelene av studiet: Skriftlig hjemmeoppgave og Avsluttende prosjekt, kommer "Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner der og da dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng. Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Den avsluttende vurderingen bygger på dokumenterte resultater. Individuelt praktisk, estetisk, skapende arbeid vil være sentralt sammen med dokumentert teoretisk kunnskap som viser sammenheng og helhet. For å bestå studieenheten må studentene dokumentere innsikt innenfor alle målområdene. Alle delemnene, samt praksis, må være vurdert som bestått ved intern vurdering for at studenten skal kunne få avlegge de karaktergivende prøvene: skriftlig sluttprøve og avsluttende prosjekt.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt kan avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Forelesningrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Delemnene blir internt vurdert og her brukes bestått/ikke bestått.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk/fagdidaktisk art, med gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoffet. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 tekstsider, bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Telemark".

Avsluttende prosjekt, 20stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende virksomhet. Prosjektet skal inneholde en didaktisk komponent. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff, en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert.

Valg av tema eller problem er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt (20stp)	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Galleri som viser diverse prosjekter og studentarbeider

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.