Læringsmål

I studiet i Leire- formgiving skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine skapende evner for å styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av estetiske verdier knyttet til materiale, kommunikasjon, funksjon og didaktikk. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fagets muligheter og verdier, der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Gjennom studiet skal studenten:

• øke sine kunnskaper om barn og unges estetisk skapende arbeid med leire som materiale og utvikle kunnskap om å undervise elever med ulike interesser og forutsetninger
• øke sine kunnskaper, erkjennelse og uttrykksevne gjennom estetisk skapende arbeid med leire som materiale
• beherske og kunne anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og estetisk skapende arbeid
• arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette ide til konkret resultat
• opparbeide evne til selvstendig problemformulering og problemløsing
• kunne anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid
• oppleve og tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur innen spesialiseringsfaget og utvikle handlingskompetanse i forhold til vår kulturs tradisjon og fornyelse
• tilegne seg kunnskap og erfaring med relevant forsøks- og utviklingsarbeid innen fagfeltet

Innhold

Arbeid med skulptur og bruksform i leire er bærende i studiet. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i praksisopplæringen. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

Delemne 1: Bruksform, funksjon, form og ornamentikk (20 stp)

Arbeidet med bruksform er fokusert på praktisk skapende arbeid i leire der studenten skal tilegne seg motoriske ferdigheter, tekniske og estetiske kunnskaper i en sammenhengende prosess fra ide til ferdig produkt. Studenten skal tilegne seg forståelse for sammenhengen mellom funksjon, form, overflate og farge og det estetiske uttrykk.

Hovedområder :

• Bruksform og funksjonsanalyse
• Lavtbrennende leirer og glasurer
• Dekor og overflateteknikker
• Relevante byggeteknikker
• Form og ornamentikk
• Norsk og internasjonal keramikk

Studenten skal kunne:

• Tilegne seg de nødvendige motoriske ferdigheter og tekniske og estetiske kunnskaper til å omsette ide til ferdig produkt
• arbeide med lavtbrennende leirer og glasurer, begitning og keramiske farger, dreiing og plateteknikker
• arbeide med og bruke nødvendige estetiske teorier innen form, ornamentikk og bilde
• arbeide med og få kunnskap om tradisjonelt- og samtidsuttrykk i leire, både nasjonalt og internasjonalt
• Utvikle relevant begrepsbruk i faget, og kunne analysere egne og andres keramiske arbeider
• tilegne seg nødvendig kunnskap om sikkerhet og miljø innen fagfeltet

Delemne 2: Skulptur og tredimensjonalt estetisk arbeid (20 stp)

Delemnet omfatter tredimensjonalt arbeid i leire, både bilde/skulptur og arbeid i spennet mellom bilde og bruksform. Studentene skal opparbeide erfaring med leiras uttrykksbærende og kommunikative muligheter.

Hovedområder:

• Form og komposisjon sett i forhold til et fritt tredimensjonalt uttrykk
• Høytbrennende leirer og glasurer
• Modellering, plate og støpeteknikker
• Glasur og overflateteknikker
• Norsk og internasjonal skulptur

Studenten skal kunne:

• arbeide med leire som middel for uttrykk og kommunikasjon
• arbeide med sammenhengen mellom form og overflate til et helhetligkunstnerisk uttrykk
• arbeide med høytbrennende leirer og glasurer
• bruke modellering og andre relevante byggeteknikker til å oppnå det ønskede resultat
• forstå og arbeide med hele den keramiske prosess
• arbeide med å kunne bruke norsk og internasjonal skulptur som utgangspunkt for- og inspirasjon til eget arbeid
• tilegne seg nødvendig kunnskap om sikkerhet og miljø innen fagfeltet spesielt med tanke på helseskadelige stoffer og i arbeid med barn og ild

Fagdidaktikk

Dette omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjonene i lærerplanene. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Spesielt gjelder dette i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring. Metoder med vekt på tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid inngår i studiet.

Studenten skal kunne:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget, spesielt i videregående opplæring
• ta del i aktuelle fagpedagogiske debatter
• arbeide i tverrfaglig prosjektarbeid og på bakgrunn av egen erfaring, kunnskaper og læreplaner kunne begrunne og drøfte ulike arbeidsformer
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisning som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår
• analysere og vurdere aktuelle studie og læreplaner

Forsøks- og utviklingsarbeid

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer med grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studenten skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Organisering

Studiet er delt inn i 2 delemner i tillegg til praksisperiode. Delemnene framstår som selvstendige enheter og dekker to spesifikke områder i arbeid med leire. Innen disse områdene skal det arbeides med høyt og lavtbrennende leirer og glasurer og relevante teknikker. Delemnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig. De regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

Delemne 1: Bruksform, funksjon, form og ornamentikk	20 studiepoeng
Delemne 2: Skulptur og tredimensjonalt estetisk arbeid	20 studiepoeng

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er en integrert del av studiet, og inngår i de ulike delemnene.

Studieåret er delt inn i 4 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Delemne 1(20 stp)
• Delemne 2 (20 stp)
• Avsluttende prosjekt (20stp)
• Praksisopplæring

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten. Deler av studiet har krav om obligatorisk frammøte slik det framgår av årsplan, semesterplan eller periodeplan. det er krav om minimum 80% frammøte til obligatoriske deler av studiet for å få studiet godkjent.

Fellesteori

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I tillegg til disse periodene og eksamendelene av studiet: Skriftlig hjemmeoppgave og Avsluttende prosjekt, kommer "Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne eller eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder dersom disse blir vurdert som en tilfredstillende faglig erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis i VKDII/III studiet etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket. Vurderingen skal oppøve studentens begrepsforståelse og forståelse for fagets egenart.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller og produkter vil sammen med fagdidaktisk refleksjon synliggjøre studentens innsats og progresjon i studiet. Samtidig vil det gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten. Veiledning omfatter både prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på å videreutvikling av studiet. Dette skal også forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og på skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Forelesningrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Delemnene blir vurdert og her brukes karakterene bestått/ ikke bestått.

Eksamen

Individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved høgskolen i Telemark

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende arbeid. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff, en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert.

Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt, inntil 12 uker	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Hjemmesiden til Leire - formgiving

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.