Læringsmål

Gjennom studiet skal studentene:

• utvikle ferdighet i idéutvikling, problemløsning og i å visualisere ideer i bilde- og designprosesser
• kunne anvende tegning som redskap i design/formutvikling
• utvikle allsidig estetisk vurderingsevne gjennom kunstorientering og arbeid med ulike inntrykk, opplevelser og refleksjon
• tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og handlingskompetanse i bruk og behandling av sentrale materialer, redskaper og teknikker
• tilegne seg erfaring og ferdigheter i tema- prosjektarbeid og ulike former for formidling knyttet til bildeområdet
• ha innsikt i hovedlinjer i kunsthistorien og ha kunnskap om kunst og formkultur som uttrykk for ideer i kultur og samfunn

Innhold

Innholdet i studiet er beskrevet i tre delemner med tilhørende områder angitt i studiepoeng. Delemner og områder er komponenter som glir over i hverandre med innbyrdes avhengighet i den kreative prosessen både som bildeuttrykk og design. Praktisk skapende arbeid i veksling mellom teoretisk analyse og reflekterende virksomhet utgjør kjernen i studiet.

Delemner:

Delemne 1: Bildeskapende virksomhet, design, bildefaglig teori og analyse 4 områder, 35 stp

Delemne 2: Kunst og formkultur, estetisk teori og formidling, 15 stp

Delemne 3: Faglig fordypningsområde, 10 stp

Delemne 1: Bildeskapende virksomhet, design, bildefaglig teori og analyse (35 stp)

Det sentrale i denne delen av studiet er studentenes egne skapende aktiviteter, kreative prosesser og refleksjon. Dette skal knyttes til ulike uttrykksformer innenfor bildeområdet og design. Studiet skal ha en teoretisk forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i ulike fagdisipliner.

Delemne 1 er delt inn i følgende:

Område 1 (8 stp)

Grunnleggende tegne/bildearbeid. Tegning som redskap i designutvikling. Linje, flate, rom/volum, form, perspektiv, komposisjon.

Område 2 (7 stp)

Farge, fargeteori. Bruk av ulike fargemedier og teknikker i bildearbeidet.

Område 3 (6 stp)

IKT og foto. Grunnleggende kjennskap til og bruk av digitale bildemedier.

Område 4 (6 stp)

Grafikk. Arbeid med grunnleggende grafiske teknikker.

Område 5 (8 stp)

Design. Innføring og oppgaveløsing innenfor grunnleggende designmetodikk.

I arbeid med delemne 1 skal studenten skaffe seg kunnskap om:

• bildearbeid i spennet fra det figurative til det abstrakte, fra saklige studier til ekspressive uttrykk
• bruk av sentrale virkemidler knyttet til to-dimensjonale bildeuttrykk og til gjengivelse av tre-dimensjonal form knyttet til design
• bruk av digitale bildemedier
• bildearbeid med idéutvikling og problemløsning ut fra ulike tema, arbeidsmåter og innfallsvinkler
• bildearbeid som setter eget arbeid og kulturens ytringsformer i tradisjons- og fornyelsesperspektiv

Delemne 2: Kunst og formkultur, estetisk teori og formidling (15 stp)

Delemnet omfatter to områder.

Område 1: Kunst og formkultur - historisk overblikk (10 stp)

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra antikken til samtidskunsten. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og forståelse for de sosialhistoriske drivkreftene som danner bakgrunnen for kunstens ulike uttrykksformer. Framveksten av teknologi og de visuelle massemediers innflytelse på kunsten blir vektlagt. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst kunsten befinner seg i. Det er viktig at studentene utvikler evner til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilperioder, samt knytte dette an til egne erfaringer og selvstendige refleksjoner.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene i kunstens historie fra oldtiden og fram til nyere tid
• gjøre rede for hovedtrekkene ved sentrale retninger i det 20. århundres kunst og formkultur
• gjøre rede for utvikling og karakteristiske trekk ved håndverkertradisjoner, folkekunst, kunsthåndverk, kunstindustri, moderne design og industriell masseproduksjon
• kjenne til formuttrykk både i majoritet- og minoritetskulturer og kunne gjøre rede for viktige trekk ved samisk kultur, særlig duodji
• kjenne til arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tid og det samfunn de har blitt til i
• reflektere over kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status
• bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger

Område 2: Estetisk teori og formidling (5 stp)

Område skal gi innføring i estetisk teori og aktualisere kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, og endringer i kunstens institusjonelle status. Det er viktig at studenten bruker relevant fagterminologi, analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og knytter dette til egne erfaringer og selvstendig refleksjon. Området innebærer praktisk arbeid med formidling av kunst og formkultur rettet mot aktuelle grupper i lokamiljøet. Samarbeid med gallerier, museer og andre formidlingsinstitusjoner foregår i praksisperioden. Til område knyttes formidlingspraksis.

Delemne 3: Faglig fordypningsområde (10 stp)

Mot slutten av studiet skal studentene individuelt planlegge og gjennomføre et faglig fordypningsprosjekt.

Prosjektet skal være satt sammen av en praktisk skapende del og en skriftlig rapport. Metodisk skal det gjennomføres som et forsøks- og utviklingsarbeidsrelatert prosjektarbeid.

Fagteamet på studieenheten gir rammer for prosjektet gjennom en mappeoppgave som beskriver konkretisering av problemområde, omfang og arbeidskrav.

Organisering

Teori og refleksjon knyttet til eget skapende arbeid er sentralt. I bildeskapende virksomhet og i utvikling og presentasjon av designkonsept er det viktig å finne fram til ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer. Vurdering og veiledning fra lærere og medstudenter er en viktig del av arbeidsprosessen.

Bruk av utstillinger, kulturtilbud, samlinger og presentasjoner på studiestedet og i lokalmiljøet inngår i studiet. En fagrelatert studietur på inntil 8 dager i inn- eller utland, og kortere ekskursjoner over 1 – 2 dager kan inngå som obligatorisk del av studiet.

Store deler av studiet har krav om obligatorisk fremmøte. Dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplaner.

Undervisningen kan ha ulike former og i løpet av fagstudiet får studentene kunnskap om og erfaring med ulike lærings- og formidlingsformer som:

• Forelesning
• Demonstrasjon
• Visuelle presentasjoner og formidling
• Seminar og kollokviearbeid
• Tema/prosjektarbeid
• Problemløsning, individuelt og i gruppe
• Veiledning og vurdering

Den enkelte student har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten selv må holde seg a jour i aktuell pensumlitteratur og søke faglig veiledning. Kunnskapstilegnelsen vil i stor grad forholde seg til løpende prosessveiledning og læring gjennom handling. Nærvær og deltagelse i et aktivt skapende verkstedmiljø er en grunnleggende og viktig forutsetning for å få fullt utbytte av studiet.

Mappeoppgaver

Studiearbeidet struktureres gjennom gitte mappeoppgaver utformet av lærerteamet. For hver oppgave er det definert læringsmål som korresponderer med innhold i det aktuelle delemne og arbeidsområde. Mappeoppgavene formidler studiets forventninger til studentene om en aktiv og jevn innsats gjennom studieåret. Mappeoppgavene vil synliggjøre progresjon og struktur i studiet. Oppgaver som gis tidlig i studiet skal bygge opp basisferdigheter og gi forutsetninger for å løse stadig mer komplekse oppgaver.

Gjennom arbeid med mappeoppgavene underveis i studiet får studenten veiledning og tilbakemelding på fremlagt arbeid, utstillinger og presentasjoner, skisser, studier og skriftlige refleksjoner. I mappene dokumenteres studentens arbeidsprosess, resultat og refleksjon gjennom skriftlige og praktiske arbeider, og slik bygger studentene etter hvert opp et bevisst forhold til sin egen utviklings- og læringsprosess innenfor fagfeltet.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2 - 3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger i tillegg representanter til emneutvalg i kunst og formkultur.

Studieutvalg og emneutvalget i kunst og formkultur skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å nå målsetninger og få innsikt i egne forutsetninger for videre studier og fremtidig arbeid.

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat, evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Eksamen:

Eksamen består av:	Vekt
Presentasjonsmappe som viser inntil 4 besvarelser på mappeoppgaver fra studieåret.	45%
Individuell faglig fordypningsoppgave - delemne 3	40%
Individuell skriftlig prøve/oppgave i kunst og formkultur	15%

For fremstilling til eksamen skal følgende krav være oppfylt:

Oppgaveperioder/mappeoppgaver må være levert til vurdering og besvart utfra gitte kriterier.

Studenten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning kan bli avvist til eksamen.

Godkjent formidlingspraksis.

Til avsluttende vurdering legger studenten fram en presentasjonsmappe der beskrivelse av innhold og oppbygging gis av faglig ansvarlig for studieenheten. Presentasjonsmappen skal inneholde både praktisk skapende arbeid og skriftlige vurderinger/besvarelser. Deler av innholdet i mappen kan være valgt ut av studenten.

På vitnemålet føres en samlet karakter for studiet. Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.