Læringsmål

Gjennom utdanningen skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og studiemiljø.

Studenten skal:

• utvide og utvikle sin kompetanse på området tegning og bildekommunikasjon
• vektlegge både praktisk og teoretisk/analytisk bildearbeid som middel i kunnskapstilegnelsen
• utvikle bevissthet, trygghet og selvstendighet overfor egen uttrykksevne og egen bildekulturell bakgrunn
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglige forsøks- og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy
• bli kulturprodusenter og kulturdeltakere

Innhold

Tegning og eget bildearbeid er bærende i studiet. Utdanningen bygger altså både på tegnefagets faglige tradisjoner, og på området visuell kommunikasjon. Utdanningen er både en sammensmeltning og en videreføring av disse tradisjonene. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Delemne 1: Tegne og bildekommunikativ startpakke (10 stp)

Delemne 1 vil dreie seg om hvordan man kan male, tegne eller lage og vurdere et bilde:

• arbeid med komposisjon
• teknikker og metoder man kan bruke for å lære å tegne
• hvordan arbeide med fotografering og selvstendiggjøring på mørkerommet
• innføring i bildebehandlingsprogrammer
• innføring i enkel kalligrafi
• bildelesning og -analyse
• innføring i arbeid med installasjoner

Dette delemnet vil i hovedsak bestå av faglige innføringer og praktiske øvelser og mindre oppgaver. Perioden vil ikke ha større oppgaver. Studenten søkes selvstendiggjort med hensyn til viktige redskaper, hjelpemidler og teknikker

Studier av bilders betydning, deres formale oppbygging og visuelt kommunikative karakter, preger dette delemnet.

Delemne 2: Tegning og farger (10 stp)

Delemne 2 vil dreie seg om hvordan man kan arbeide med farger i bildesammenheng, så studier av fargeteorier kommer inn som en svært viktig del av denne perioden. Nå blir det gitt oppgaver som studentene skal løse innen tegning og fargebruk. Arbeidet foregår både i grupper og individuelt.

Arbeid med tegning og farge legger vekt på:

• hvordan fargelære kan brukes
• hvordan man spenner opp lerreter og preparerer papir
• hvordan bruke ulike typer og kvaliteter av ferdigblandede farger og pigmenter og om
• hvordan man i tegning kan
  • tegne kroki og akt med ulike tegneredskaper
  • arbeide med studier og stilleben

Delemnet består altså både av øvelser og større oppgaver, i svart/hvitt og i farger. Her får studenten utvidede erfaringer med materialer og teknikker. Fargeteorien tilnærmes teoretisk og praktisk.

Studenten skal:

• ha kunnskap om farger: Goethe, Itten, Ncs og andre aktuelle fargeteorier og systemer og vise dette i praktisk arbeid
• gjøre utprøvinger av ulike materialer og teknikker
• kunne tegne kropp og kjenne de viktigste muskler og knokler
• kunne modellere former i sine tegninger
• arbeide med overflateproblematikk både svart/hvitt og med farger
• på flere måter kunne fremstille dybde i sine bilder
• gjøre erfaringer med iakttakelsestegning, imitasjon og forestillingstegning

Delemne 3: Video og multimedia (10 stp)

Delemne 3 vil i første rekke bestå av innføringer og av to oppgaver som skal løses ved hjelp av:

• Video-/multimediaproduksjon og bildebehandling

Videoarbeidet knyttes til filmens grammatikk, eksperimentell film og videokunst. Multimedia tilnærmes som kunstuttrykk eller verktøy for presentasjon, dokumentasjon og formidling. Bildebehandling kan ha selvstendig uttrykk som siktemål og/eller være komponent i video eller multimediaproduksjon.

Studenten skal:

• beherske kreativ og eksperimentell bruk av elektronisk verktøy og aktuell programvare
• kunne elementær videoredigering og klippeteknikk
• ha kjennskap til digitale animasjonsteknikker
• kunne bruke filmens gramatikk og dramaturgi, filming/kamerabruk
• ha innsikt i DVD produksjon
• kunne benytte samspillet mellom bilde, tekst, lyd, animasjon og video i interaktiv CD
• bruke digitale bilder som eget selvstendig bildeuttrykk
• kunne prinsipper for bruk av bildebehandling i video og multimedia
• beherske tegneseriens estetikk og formspråk

Delemne 4: Bildeprosjekt: Arbeid med bilder i tema (10 stp)

Hvordan bruke bildearbeid som metode for innhenting og bearbeiding av data i et problembasert prosjekt? Prosjektarbeid er her den sentrale arbeidsformen. Det vil bli arbeidet med faget i en undersøkende, fordypende, bevisstgjørende og personlig arbeidsform som kort kalles en undersøkende praksis. Innledningsvis arbeides det kollektivt med tema, men på et gitt sted i prosessen tar studentene individuelle tematiske valg, og velger også om han/hun vil arbeide videre med to- eller tredimensjonale uttrykk.

Delemne 4 vil sette lys på:

• hvordan man kan gjennomføre et bildeprosjekt
• hvordan et Forsøks- og utviklingsarbeid-prosjekt innen vårt fagfelt kan gjøres.

Studenten skal kunne:

• visualisere tanker, følelser og ideer
• nærme seg en personlig uttrykksmåte og bygge på eget uttrykksbehov
• kjenne samspillet mellom gruppe og individ i et temabasert bildearbeid
• kjenne fremdriften og utviklingen som baserer seg i vekselvirkning mellom handling og refleksjon
• arbeide aktivt og skapende med bildekulturen
• studere virkeligheten gjennom å tegne
• analysere og vurdere egne bilder og bilder fra vår bildekultur

Fagteori

Fagteori inngår i alle delemnene. Teoristudiet legger vekt på bildeforståelse, der bildekommunikasjon, tegning og bilde som fenomen blir drøftet. Det å vekke interesse for bildeproblematikk og kunst er vesentlig målsetting for studiet.

Studenten skal kunne:

• oppfordres til å delta i aktuelle faglig debatter
• gjøre seg kjent med aktuell faglitteratur
• utarbeide egen portefølje
• drøfte fagets plass og funksjon i dagens og fremtidens samfunn
• avsløre hvordan bilder kan påvirke
• anvende kunnskap og erfaring som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• hovedtrekk i nyere kunst og kulturhistorie
• kjenne strømninger i tiden i forhold til frie bildeuttrykk og grafisk design
• kjenne historisk sammenheng mellom ulike uttrykksformer som bildekunst, musikk og arkitektur
• bildeanalyse
• fargeteori
• grunnleggende anatomi
• ulike tegnemetoder
• retningslinjer for komposisjon

Fagteori vil naturlig, sammen med praktisk arbeid og utvikling, virke til at studiet framstår som en helhet. Studentene vil i det avsluttende prosjektet sitt, individuelt kunne legge opp faglitteratur. Dette kommer selvsagt i tillegg til det pensum som er obligatorisk for alle på studiet, og utfyller og kompletterer og tilpasser studiet for den enkelte. Omfanget av studiet synliggjøres av litteraturlisten.

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten. Studentene skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeid, og i tillegg få kunnskaper om slikt arbeid utført med basis i fordypningsfaget. Det praktisk, eksperimenterende, utviklende og nyskapende i det faglige, er essensen i det avsluttende prosjektet, som er en fordypning i og avgrensning av et faglig problem eller emne.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor FoU-arbeid knyttet til tegning og bildekommunikasjon
• formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet og bruke faget konkret i sine forsøk og i sitt utviklingsarbeid
• rapportskriving.

Organisering

Studiet er organisert i 4 delemner som bygger på hverandre, en praksisperiode, en individuell, skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt. Delemnene forbereder og kvalifiserer studenten til eksamensdelen av studiet: den individuelle, skriftlige prøven og avsluttende prosjekt. Avsluttende prosjekt er et selvstendig studium med selvvalgt tema og som utgjør 20 studiepoeng.

Delemnene er:

1 Tegning- og bildekommunikativ startpakke, innføringer	10 studiepoeng
2 Tegning og farger	10 studiepoeng
3 Video og multimedia	10 studiepoeng
4 Bildeprosjekt: arbeid med bilder i tema	10 studiepoeng

Fagteori utgjør 15 studiepoeng, og er integrert i alle delene av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteraturlisten.

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre. IKT inngår i utdanningen både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting og kommunikasjon, som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser, og som selvstendig uttrykksmiddel.

Presentasjon er en del av arbeidsprosessen. Presentasjoner og utstillinger kan være både muntlig og audiovisuelle. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter samt f.eks. bruk av foto og video inngå. Skriftlige arbeider skal i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform på vegen fra ide til ferdige produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Innenfor hvert delemne må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på. Delemnene er ikke atskilte enheter. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Det individuelle arbeid på verkstedet er hovedarbeidsformen, men i perioder kan det også være tjenlig å arbeide i grupper. Lærerstyrt undervisning går parallelt med selvstendig oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør omlag halvparten.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk og ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner når dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt/ forsøks- og utviklingsarbeidsoppgave etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en yrkessammenheng.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Alle delemnene, samt praksis, må være vurdert som bestått for at studenten skal kunne få avlegge eksamen. Se retningslinjer for håndtering av bestått/ikke bestått i delemne og tilgang til eksamen ved IFF. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har ifølge eksamensreglement ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Forelesningrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve - 5 dagers hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeide med utgangspunkt i et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se Retningslinjer for skriftlige arbeid ved Høgskolen i Telemark.

Avsluttende prosjekt, 20 stp

Det blir avsatt intil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave som er et avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Oppgaven skal i første rekke være en utvikling eller utforsking gjennom praktisk tilnærming til fagområdet. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av hensiktsmessige metoder med forskningstilsnitt.

Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til tegning og/eller annet bildearbeid. Studenten står fritt med hensyn til valg av materialer, teknikker og redskaper. Det er problemstilling eller hensiktsmessighet som vil være avgjørende for hva som velges. Hensikten er å gi studenten erfaring i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Arbeidet skal munne ut i en presentasjon, hvor fremgangsmåte, utprøvinger og resultater er ivaretatt. Arbeidet skal også dokumenteres i en rapport som følger de vanlige krav til rapportskriving. I forbindelse med avsluttende prosjekt skal studenten selv legge opp minimum 200 sider med aktuell faglitteratur med tilknytting til prosjektet. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting :	vekt
Individuell skriftlig prøve - 5 dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjektet. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.