Læringsmål

I dramafaget vil målene realiseres innenfor fire hovedområder:

• Dramatiske uttrykksformer
• Teaterproduksjon
• Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
• Fagteori

1 Dramatiske uttrykksformer

Dette målområdet omfatter grunnleggende arbeid med spill-ferdigheter og utvikling av ferdigheter i dramatisk formgiving. Det innebærer ulike former for fiksjonsbygging, rollearbeid og formidling. En vil arbeide med kroppens og stemmens uttrykksmuligheter og trene opp forestillingsevne og fantasi i ulike spillsituasjoner. Erfaringer og ferdigheter knyttet til dette området er nødvendig for å kunne tilrettelegge for dramaundervisning for andre.

Studenten skal kunne:

• utvikle ferdigheter i fiksjonsbygging og spill
• utøve rolletolkning og innlevelse i spill
• bruke kroppen som uttrykksmiddel
• improvisere med danseuttrykk og bevegelse
• bruke stemmen ekspressivt
• bruke ulike improvisasjonsteknikker
• delta i og beherske kunstnerisk samspill og kommunikasjon
• bruke muntlige fortellingsteknikker

2 Teaterproduksjon

Målområdet omfatter innføring i og arbeid med ulike sider ved en teaterproduksjon, med vekt på skuespillerfunksjonen. Grunnleggende arbeid med dramaturgi og dramatiske virkemidler står sentralt. Slike kunnskaper, erfaringer og ferdigheter er en forutsetning å kunne drive teaterarbeid med barn.

Studenten skal kunne:

• anvende dramatiske uttrykksformer i iscenesettelse av tekst
• utvikle spill ut fra idé/tema, i forhold til gitt målgruppe, mht. estetiske og etiske vurderinger
• vurdere og reflektere over forholdet mellom form og innhold
• bruke grunnleggende kunnskaper om dramaturgi og dramaturgiske valg
• reflektere over og gjøre rede for ulike teaterformer for barn
• bruke og gjøre rede for materielle og tekniske virkemidler i teatret
• ha kjennskap til bruk av digitalt verktøy i forestillingsarbeid

3 Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

I dette målområdet skal studenten utvikle innsikt i og erfaring med drama som metode. Her legges det vekt på at sansestimulering og erfaringsbasert undervisningsmetode står sentralt i dramadidaktikken, dvs. estetisk opplevelse, erkjennelse og refleksjon. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser. Utforskingen skjer både gjennom praktisk arbeid/undervisning, skolepraksis/annen formidling og seminar.

Å være lærer i drama betyr at man har utviklet forståelse for hvordan drama kan anvendes som metode i undervisning og formidling. Gjennom faglig og fagdidaktisk kunnskap, samhandling og refleksjon skal studenten utvikle sin evne til å skape og formidle mening gjennom dramatisk form.

Studenten skal kunne:

• identifisere og gjøre rede for dramatiske elementer i lek
• gjøre rede for og drøfte drama som metode i opplæring og undervisning
• skape, utforske og formidle mening gjennom dramatisk form
• utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen
• reflektere over etiske problemstillinger knyttet til arbeid med drama som metode
• bruke drama- og teateruttrykk som kommunikasjons- og opplevelsesform
• beskrive og anvende ulike fagstrategier i dramametodikk

Fagteori

Dette målområdet synliggjør forbindelsen mellom dramapedagogisk teori og teaterkunstens historie og teori. Likeledes skal det synliggjøre forbindelsen mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten. En vil også drøfte og reflektere over forholdet mellom form og innhold, estetikk og etikk i drama- og teaterarbeidet.

Studentene skal kunne:

• kjenne til og kunne gjøre rede for sentrale trekk fra teaterhistorien fram til ca 1900
• opparbeide elementær forståelse og kunnskap om dramaturgisk tenking
• gjøre rede for sentrale retninger innenfor dramapedagogisk historie og teori
• gjøre rede for grunnelementer og virkemidler i den dramatiske fiksjon
• reflektere over og gjøre rede for ulike teaterformer for barn
• reflektere over bruk av profesjonell scenekunst i undervisningssammenheng

Innhold

Dramafaget er et vitenskapsfag og et praktisk-estetisk studiefag og metode på ulike områder i utdanningssystemet. Faglig kompetanse i dramafaget bygger på kunnskaper, holdninger og ferdigheter knyttet til teatrets, pedagogikkens og lekens område. Den didaktiske kompetansen oppnår du når du kan reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Som lærer må du bruke din sosiale kompetanse, og dramafaget gir spesielt gode muligheter for utvikling av evne til samspill, kommunikasjon og innlevelse. I tillegg må du i dramafaglig arbeid ofte reflektere over og vurdere forholdet mellom etikk og estetikk, og slik oppøver du evnen til å gjøre yrkesetiske vurderinger. Dramafaglig arbeid krever endrings- og utviklingskompetanse. Du må forholder deg aktivt og engasjert til barn- og unges erfaringsverden og uttrykksformer, samtidig som du er bevisst og reflektert i forhold til endringer i din egen yrkesrolle og stadig må holde deg faglig oppdatert.

Disse fem kompetanseområdene blir realisert på forskjellige måter gjennom dramafagets 4 ulike hovedområder. Arbeidet med de fire hovedområdene skal likeledes sikre vekselspillet mellom personlig uttrykksevne, teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon i studentens faglige utvikling.

Drama-estetisk kunnskap og erfaring baserer seg mye på praktisk-kunstnerisk utøvende virksomhet. Personlig uttrykksevne er en forutsetning for å kunne arbeide didaktisk med barns uttrykksevne og vil derfor vektlegges i studiet. I tillegg kommer teoretisk arbeid og refleksjon. Studenten må være aktiv og engasjert i sin egen læreprosess, som består av utvikling av egne dramafaglige kunnskaper, ferdigheter og uttrykksevne.

Studenten skal utvikle forståelse for hvordan drama kan anvendes som metode i undervisning og formidling. Skolens mange fag, emner og prosjekt bestemmer innholdet, og studentens kjennskap til sammenhengen mellom lek, kunst og pedagogikk bestemmer arbeidsformen. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser og i å tilrettelegge for teateraktiviteter i skole- og fritidssammenheng. Gjennom faglig og fagdidaktisk kunnskap, samhandling og refleksjon skal studenten utvikle sin evne til å skape og formidle mening gjennom dramatisk form.

Organisering

Perioder og Organisering

Høst- og vårsemesteret er delt inn i perioder med ulike arbeidskrav knyttet til hver periode. Periodene markeres som passeringspunkt og bestått/ikke bestått når arbeidskravene for perioden er gjennomført.

For PEF-studenter som tar dramafaget i løpet av 1. studieår, gjelder at flere av disse passeringspunktene kan være knyttet til arbeider som er nærmere beskrevet under: Profesjonskunnskap

For andre enn PEF- studenter tilpasses dette.

Høst: periode 1

Grunntrening og innføring i grunnleggende dramapedagogiske emner

Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til dramatiske uttrykksformer. Perioden er verkstedpreget og mye lærerstyrt med trening av uttrykksmidler som kropp og stemme, oppøving i improvisasjon og grunnleggende innføring i rollearbeid og spillfiksjon, samspill, estetisk samhandling, kommunikasjon og muntlig formidling. Loggarbeider, gruppeoppgaver og annet skriftlig arbeid skal være gjennomført til fastsatt tid og markerer passeringspunkt for avslutning av perioden.

2 uker praksis i grunnskolen inngår også i denne perioden. (jfr.Praksishåndboka). *Mrk denne praksisperioden gjelder for PEF-studentene, for øvrig tilpasset for andre studenter

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid og estetisk teori. Teaterhistoriske emner og dramapedagogikk.

Periode 2

Teaterproduksjon

Perioden vil konsentrere seg om dramatisk formgiving og utvikling av spillkompetanse. Studentene skal vurdere og anvende dramatiske uttrykksformer i stykkeproduksjon.

Gjennom arbeidet med å realisere en tekst for scenen, skal studentene opparbeide forståelse for dramaturgiske grunnelementer, virkemidler og valg.

Perioden avsluttes med visning av forestillinger. (For PEF-studenter: Se nærmere beskrevet under: Profesjonskunnskap )

Andre nærmere definerte arbeidskrav knyttet til perioden som helhet vil sammen med teaterproduksjonen utgjøre periodens passeringspunkt.

I denne perioden inngår vanligvis også studietur. Alternativt lagt til vårsemesteret. Studenten må påregne utgifter til denne.

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper og teaterhistoriske emner knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid.

Vår: Periode 3

Dramadidaktisk periode

Perioden omfatter arbeid med utforskende drama og drama som metode. Studenten skal utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen. Det vil innbære at studenten i praksisfeltet skal bruke drama til å aktivisere elever i læreprosesser gjennom estetisk formspråk. For studenter som tar dramafaget som del av PEF-eller ALU-utdanning er praksisperioden nærmere beskrevet i Praksishåndboka. For øvrig tilpasset praksis for andre. Passeringspunkt for perioden er gjennomført praksis og nærmere definerte arbeidskrav knyttet opp mot perioden. Teoribase: Dramapedagogisk historie og teori, kunstpedagogikk, dramadidaktikk og didaktikk for den estetiske dimensjonen.

Periode 4

Praktisk-kunstnerisk arbeid for barn.

Eksamensrelatert arbeid.

I perioden inngår to teaterproduksjoner hvorav én er eksamensrelatert

Teaterproduksjon 1

Utvikle forestilling for barn/ungdom ut fra fortelling eller mytestoff/ bildebok

Estetiske og etiske vurderinger skal vektlegges.

Teaterproduksjon 2 - eksamensrelatert

Perioden omfatter også et prosjekt som innebærer at studentene skaper og iscenesetter en forestilling i forhold til gitt målgruppe og i forhold til gitte spesifiserte krav. Studentene skal vise en bred kompetanse innenfor feltet og anvende kunnskap om dramaturgi i den dramatiske formgivingen. Produksjonen inngår i endelig vurdering og vil bli vurdert med gradert karakter. Vektes 40% av endelig karakter.

Teoribase: Teori om teater for barn og utvalgte teaterteoretiske emner

Arbeids- og læringsformer

Undervisning og veiledning skjer gjennom

• grunnleggende kunstnerisk, utøvende og utforskende lærerledet arbeid
• praktisk-kunstnerisk arbeid i grupper av ulik størrelse
• forelesninger og seminarer. For øvrig er teoriundervisning i stor grad basert på selvstudium
• skriftlige, individuelle refleksjonsoppgaver
• 2-4 obligatoriske teaterbesøk
• studietur
• tverrfaglig prosjektarbeid
• pedagogisk læringsverksted – valg av lærestoff og arbeidsmåter. Verkstedet gjennomføres med studenter og lærere til stede. Øvingslærer inviteres.
• praktisk arbeid med barn
• individuell veiledningssamtale

Arbeidskrav

Forutsetning for å gjennomføre studiet er at man deltar i de ulike studieaktivitetene og at innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og øvrige arbeidskrav gjennomføres til fastsatt tid. Arbeidskravene vil spesifiseres for hver periode.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, veiledning og gruppearbeid krever tilstedeværelse og er obligatorisk. 80% deltakelse er et minimumskrav knyttet til hver periode.

Arbeidskrav vil også være gjennomføring og tilstedeværelse ved:

• teaterproduksjoner
• teaterbesøk
• studietur
• drama/teaterseminar
• praksis/fagdidaktisk arbeid

Til alle disse kan det være knyttet krav om skriftlig eller annen form for dokumentasjon (jfr. arbeidsmappe). Dette spesifiseres nærmere i semesterplanene

Forholdet mellom teori og praksis

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter. Studenten skal oppøve sin utøvende kompetanse i skapende samspill med andre i ulike sammenhenger og læringsarenaer. I tillegg må studenten utvikle sin evne til å reflektere individuelt og i gruppe over forholdet mellom teori og praksis.

Grunnskole, kulturskole og barneteater er også en del av studiets læringsarenaer. For studenter som tar dramastudiet som del av faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PEF) eller allmennlærerutdanningen (ALU) er praksis og praksiskrav beskrevet i praksishåndboka.

Gjennom kontakt med regionteatret Teater Ibsen og Grenland Friteater, ved teaterbesøk o.a. vil en søke å gi studentene møter med ulike sider av en profesjonell tilnærming til teaterproduksjon.

Vurderingsformer

Forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen er at alle arbeidskrav knyttet til periodene er gjennomført og/eller levert til rett tid og vurdert til bestått.

Underveisvurdering:

Praktisk og teoretisk arbeid vil være gjenstand for både individuell og gruppevis veiledning og tilbakemelding.

Arbeidsmappe

I arbeidsmappen samler studenten sine ulike skriftlige arbeider og dokumentasjon på praktisk arbeid som f.eks. foto og videoopptak.

Dette kan være:

• oppgaver knyttet til teaterproduksjon I
• oppgaver knyttet til teaterproduksjon II
• oppgave knyttet til dramadidaktisk opplegg/praksis
• drama/teater-seminarinnlegg (teori)
• logger eller rapporter fra praktisk undervisning
• oppgave knyttet til emnet drama-estetisk teori
• teaterkritikker

Sluttvurdering:

1) Presentasjonsmappe - individuell. Teller 35 % endelig av karakter

Studentens presentasjonsmappe - består av:

a) inntil 3 arbeider, som trekkes fra studentens arbeidsmappe

og

b) en refleksjonstekst/ metatekst (skriftlig, individuell)

Presentasjonsmappen kan knyttes til muntlig eksaminering.

2) Praktisk- kunstnerisk prøve. Teller 40 % av endelig karakter

Prøve i gruppe i form av et scenisk arbeid med påfølgende muntlig eksaminering.

3) Muntlig, individuell prøve knyttet til praktisk-kunstnerisk arbeid og/eller mappe. Teller 25 %

Det gis en sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises forøvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

drama

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.