Drama 2 30DRAMA2

Læringsmål

I dramafaget vil målene realiseres innenfor fire hovedområder:

  • dramatiske uttrykksformer
  • utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
  • teaterproduksjon
  • fagteori
Dramatiske uttrykksformer

Studenten skal kunne

  • vise evne til variert bruk av kropp, stemme og materielle virkemidler i dramatisk spill
  • utvikle rollefigurer gjennom dramapedagogiske metoder
  • bruke improvisasjonsteknikker i ulike spillsammenhenger
  • gjøre rede for og bruke grunnleggende kunnskap om teater og dramaturgi fra det 20.årh.
  • anvende elementer fra figur- og masketeater i teaterproduksjon
  • arbeide med rommets uttrykksmuligheter i ulike teatrale sammenhenger
Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

Studenten skal kunne

  • eksperimentere med ulike dramakonvensjoner og metoder for fiksjonsbygging i undersøkelser av ulike tema og problemstillinger
  • vurdere ulike dramakonvensjoner ut fra etiske og estetiske kriterier: drama som kultur og motkultur
  • eksperimentere med ulike tolkninger og tilnærminger til teatret fra og med det 20. århundret og reflektere over tilknytningen til dramafaget
  • beherske og reflektere over ulike lederfunksjoner i drama- og teaterpedagogisk arbeid
  • lede og veilede en elevgruppe i en prosess fra tekst eller idé til forestilling
  • sette scenografisk arbeid med barn/unge inn i en didaktisk sammenheng
  • vurdere for- og etterarbeid knyttet til barns/unges teateropplevelse
Teaterproduksjon

Studenten skal kunne

  • foreta tekst- og forestillingsanalyse
  • utarbeide regi-konsept til en forestilling
  • arbeide med og vurdere scenografiske virkemidler, eksperimentere med bruk av digitalt verktøy samt fylle teaterrommet med meningsbærende tegn
  • planlegge og utvikle en teaterproduksjon for barn/ungdom hvor man integrerer fysiske og visuelle uttrykksformer og virkemidler
  • bruke grunnleggende improvisasjonsteknikker som verktøy i prosessen fram mot en forestilling
  • eksperimentere med ulike skuespillerteknikker/systemer – spesielt etter Stanislavskij og Brecht og bruke denne innsikten i spill
Fagteori
Studenten skal kunne
  • beskrive, reflektere over og drøfte dramafaglige læreprosesser
  • beskrive og drøfte sentrale retninger i nyere dramapedagogikk, sett i forhold til dramapedagogikkens idégrunnlag og samfunnsmessige forutsetninger
  • dokumentere kunnskaper om og vurdere verdisyn og læringspotensiale i sentrale dramapedagogers teori og praksis
  • kjenne til og gjøre rede for grunnleggende trekk ved det 20. århundrets teaterhistorie og teaterteori med vekt på fornyelsen via Stanislavskij og Brecht, re-teatralisering og eksperimenterende teateruttrykk
  • gjøre rede for synet på scene, scenografi og skuespillerkunst slik det har utviklet seg i de forskjellige epoker
  • drøfte teatrets funksjon og betydning i samfunnet
  • dokumentere kunnskaper om barneteatrets funksjon og historie og kunne relatere det til arbeid med en teaterproduksjon for barn og unge
  • reflektere over og vurdere metoder for utviklingsarbeid i drama

Innhold

Drama og teater er møtested for flere kunstarter. Eksperimenterende arbeid og skapende fantasi skal framheves og utfordres i arbeid med å integrere elementer og uttrykksformer særlig fra kunst og håndverk, men også fra dans og musikk.

Lærerutdanningens fem sentrale kompetanseområder: faglig og didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetiske kompetanse og evne til endring og utvikling søkes realisert gjennom de ulike læringsmålene slik de er formulert i planen.

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter.

Dramafaget kombinerer verbale og nonverbale kommunikasjonsformer. En vil i studiet i Drama 2 videreføre arbeidet fra Drama 1 og i tillegg til dette arbeide spesielt med det fysiske og visuelle aspektet i teateruttrykket. En vil utover arbeidet med å gi studentene ytterligere grunnlag for å tilrettelegge og lede drama- og teaterarbeid i skole, kulturskole og annet fritidstilbud samt arbeid med drama i barnehage. Studentene vil også få prøve ut spill med figurer og utforske materialenes, objektenes og rommets uttrykksmuligheter.

I arbeidet med det totale visuelle uttrykket som teater er, vil en søke å iverksette scenografiske læreprosesser med hensyn på barn og ungdom.

I den teoretiske og historiske tilnærmingen til stoffet vil en først og fremst knytte an til vår egen tid fra og med 1900-tallet, både når det gjelder de ulike formene teateruttrykket har fått og når det gjelder utviklingen av dramafagets faglige fundament.

Organisering

Drama 2 er organisert som et heltidsstudium over ett semester. Undervisningen er i hovedsak lagt til tre ukedager. Arbeidsformene vil variere ut fra hvilke emner som til enhver tid er i fokus. Det er et mål for en dramapedagogisk utdanning å bruke teori og praksis i et gjensidig og likeverdig samspill.

Praktisk utprøving av drama/teaterarbeid med barn* kan foregå for eksempel i skole/barnehage, barneteatergruppe eller i grupper med barn/ungdom som inviteres til studiestedet.

*For studenter i 3.årstrinn i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PELU) som tar Drama 2 som del av sitt fire-årige løp, er praksisperioden beskrevet i praksishåndboka for studiet.

For andre studenter: inntil 15 timer

En obligatorisk studietur (ca 4 dager) inngår i studiet for å gi varierte og aktuelle impulser fra nasjonale eller internasjonale drama- og teatermiljøer.

Undervisningsformer

I undervisningen vil man oppnå en vekselvirkning mellom teaterfaglig erfaring, dramapedagogisk praksis og teoretisk kunnskap og refleksjon.

  • lærerstyrt praktisk og utforskende arbeid
  • teoriforelesninger og seminarer
  • forestillingsarbeid
  • selvstyrt utforskende arbeid med barn eller unge
  • selvstyrt utforskende og utøvende gruppearbeid/prosjekter(teaterverksted, dramaverksted/ forestillinger) med framlegg/visning
  • veiledning – individuelt og i gruppe
  • studietur og teaterbesøk

Vurderingsformer

Studentene arbeider med visninger, arbeidskrav og mappebidrag i tilknytning til undervisning gjennom hele semesteret. Disse arbeidene vil være gjenstand for underveisvurdering i gruppe eller med individuell tilbakemelding. De vil bli vurdert med karakteren bestått/ikke bestått.

For å få avsluttende vurdering i studiet må studenten ha utført og fått godkjent alle pålagte mappebidrag og arbeidskrav.

Arbeidskrav

Studiet legger vekt på praktisk drama-arbeid. Dette betyr at studentene må tilegne seg deler av det teoretiske pensumet på egen hånd. Studentene må være forberedt på å bruke tid utover den vanlige undervisningen i forbindelse med enkelte prosjekt.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, gruppearbeid og veiledning forutsetter deltakelse og er derfor obligatorisk. Her inngår studietur og teaterbesøk.

Underveisvurdering og sluttvurdering

Mappeoppgaver

I studentens arbeidsmappe samles skriftlige oppgaver og annen dokumentasjon , for eksempel foto, modeller, skisser og video-opptak. Disse mappeoppgavene vurderes til bestått/ikke-bestått.

Mappeoppgaver kan være:

  • teaterseminarinnlegg: refleksjonstekst knyttet til praktisk-kunstnerisk arbeid med teateruttrykk fra perioden det 20. århundret og fremover
  • faglig refleksjonstekst knyttet til praktisk drama- eller teaterarbeid for eller med barn/unge
  • teateranalyse/teaterkritikk
  • arbeid med monolog

Praktiske oppgaver som er knyttet til undervisningen, skal gjennomføres og dokumenteres i studentens arbeidsmappe i form av video-opptak eller foto med vedlagt kommentar, muntlig eller skriftlig, som innebærer en faglig refleksjon.

Et gitt antall arbeider, skriftlige og video- eller fotodokumenterte, plukkes ut og inngår i studentens presentasjonsmappe. Denne inngår som en eksamenskomponent til sluttvurderingen.

Eksamen

Sluttvurderingen består av følgende komponenter:

  • Presentasjonsmappen – individuell (35 %)
  • Individuell skriftlig prøve (25 %)
  • Et praktisk- kunstnerisk gruppearbeid som knyttes til siste arbeidsperiode samt samtale i gruppe (40%)

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

drama

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no>,Ingvild Birkeland <Ingvild.BirkelandSPAMFILTER@hit.no>,Kari Strømmen <Kari.StrommenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 20.09.2008