Læringsmål

Mål og målområder

Studiet kvalifiserer til arbeid i med kroppsøving i grunnskole og videregående skole og idrettsfag i den videregående skole. Målet er å utdanne kompetante lærere som både behersker og reflekterer over praksisfeltet og relevante teoretiske perspektiver. Målområdene for PPU i kroppsøving ved HiT Notodden vil derfor bli nært knyttet til konkret arbeidet med de fire opplæringsnivåene:

• Småskoletrinnet i grunnskolen
• Mellomtrinnet i grunnskolen
• Ungdomstrinnet i grunnskolen
• Videregående opplæring i den videregående skole

Til hvert av disse opplæringsnivåene skal det knyttes kroppsøvingsfaglige perspektiver til fagets egenart, utvikling og legitimering, planarbeid på ulikt nivå, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, vurdering og veiledning av elever og forsøks- og utviklingsarbeid på fagfeltet (jf. Rammeplanen fra UFD).

Innhold

Innledning

Mennesket er skapt for bevegelse. Det lille barnet utvikler seg hele tiden og vi stimulerer dem til å ta ut sitt potensial. Det lærer å krabbe i diagonale bevegelser, det reiser seg opp og det begynner etter hvert å ta sine første famlende skritt. Krype, hoppe klatre, løpe er grunnleggende menneskelige ferdigheter som har betydning for barnets helhetlige utvikling. Vi stimulerer barnet til bevegelse og vi synes det er flott med aktive og sterkt koordinerte barn. Så begynner barnet på skolen og får en systematisk opplæring i å sitte stille. Barn med stort behov for bevegelse eller med stor glede av å være i bevegelse må temmes og lære seg disiplin. Noen barn lærer ikke dette og blir et ”problem” i den disiplinorienterte skolen, andre lærer det altfor godt og blir fysisk inaktive, atter andre klarer å kombinere gleden ved å utfolde seg i bevegelse med kravene om inaktiv innordning. Når barna har lært å sitte stille er det vanlig å betrakte dem som slappe. Hvorfor er ungdom så inaktive, kan vi undres. Vi har lært dem opp til det. Vi har ikke lyttet til hva barnet selv er moden for, eller til hva slags bevegelsesutfoldelse ungdom søker.

Virkeligheten er mer nyansert enn dette, men paradoksene i en slik fremstilling er likevel høyst aktuelle. Kroppsøving som fag i skolen skal inngå i en helhetlig sammenheng i og utenfor skolen og kan bidra sterkt til å stimulere hver og en til utvikling av hele seg. Vi som jobber i fagfeltet kan bidra til å anerkjenne bevegelsen som personlig uttrykksform, leken, utfoldelsen i rommet og gleden ved å mestre utfordringer i fri lek og samspill.

PPU i kroppsøving ved HiT, Notodden tar sikte på å være mest mulig praksisnært. Til denne praksisnærheten hører også teoretiske perspektiver, drøfting og refleksjon, men hele tiden vil praksisfeltet være retningsgivende for arbeidet. Hvis vi i tillegg tar innover oss at læring er en aktiv handling vil det si at studentene på PPU i kroppsøving skal lære å bli gode kroppsøvingslærere gjennom aktiv handling nært knyttet til praksis.

Organisering

Studiet på Notodden samler trådene og blir organisert rundt følgende fire målområder

• Lek
• Tilpasset opplæring
• Fag - faglighet - tverrfaglighet
• Friluftsliv

Hvert tema danner utgangspunkt for faglig fordypning og teoretisk og praktisk art, inkludert selvstudium.

Hver av de fire temaene gir hver student 6 stp. I tillegg kommer utforming av studentoppgaver formulert som fagartikkler. Artikkelene skal løses som individuelt arbeid. Hver Fagartikkel gir 3stp.

I denne utdannelsen vil det bli stilt store krav til aktiv studentdeltagelse. Hvis vi skal ta perspektivet om at læring krever aktiv handling på alvor inkluderer det aktiv deltagelse fra studentenes side. Studieoppgavene blir sentrale i dette studiet. Problembasert læring(PBL) som arbeidsmåte vil være gjennomgående. Vi vil også i noen sammenhenger nærme oss det som kan kalles ”utforskende læring”. Vi skal sammen reise noen spørsmål, vi skal gjøre oss noen erfaringer. Noen fasit kan vi ikke regne med å finne og spørsmålene er flere enn svarene. Siktemålet retter seg mer i retning av å stimulere til selvstendighet, samhandling og handlingskompetanse, til å styrke sin faglighet samtidig som man ser helhet og tverrfaglig potensial og der man aldri mister av syne behovet for tilpasset opplæring. Dette innebærer bl.a. at studentene selv vil være med å utforme oppgaver innenfor de rammene som er gitt, det blir mer dialog enn monolog, og det blir mer veiledning og seminarer enn rene forelesninger. Det innebærer også at noe litteratur er forhåndsbestemt og at noe skal legges fram som selvvalgt litteratur.

Studentarbeider

Hver av de fire målområdene inkluderer studentarbeider 1) studieoppgave til skriftlig innlevering og 2) faglig-didaktisk opplæringsoppgave som man skal planlegge, gjennomføre og evaluere individuelt eller i gruppe med medstudenter på PPU-kroppsøving. De faglig-didaktiske opplæringsoppgavene løses primært i tilknytning til studentenes egne praksisperioder.

Studenter som har 30 stp. kroppsøving skal skrive en fagartikkel til to av de fire målområdene, hver i et omfang på 3 stp. Til de to andre målområdene skal man levere inn et refleksjonsnotat uten de samme krav til vitensaklighet som artiklene.

Til målområdene er det også knyttet en faglig-didaktisk opplæringsoppgav. Til disse skal det leveres en skriftlig plan i forkant av gjennomføringen og en evaluering i etterkant av gjennomføringen.

Tema 1: Lek

Fagartikkel/ Refleksjonsnotat:

Alternativ 1:Formuler selv en problemstilling og besvar denne.

Alternativ 2: Kroppsøving for småskoletrinnet inneholdet i LK-06 elementene: Hovedområdet; Aktivitet i ulike rørslemiljø, Grunnleggjande ferdigheiter i faget og Kompetansemål etter 4. årssteget. Ta for deg disse elementene i læreplanene og drøft dem i et lekperspektiv.

Faglig-didaktisk opplæringsoppgave:

Planlegg, gjennomfør og evaluer en økt med lek som hovedtema for en målgruppe i skolen.

Tema 2: Tilpasset opplæring

Fagartikkel/ Refleksjonsnotat:

Alternativ 1: Gi en beskrivelse av sporten klatring og hvordan den kan arte seg som friluftsliv og idrett i Norge i dag.

Alternativ 2: I LK-06 er kroppsøving for mellomtrinnet delt inn i de to emnene; Idrettsaktivitet og dans og Friluftsliv. Drøft hvilke tilpasninger man bør gjøre av en sport/ en idrettsgren/ ulike grener av friluftsliv for at den skal være tilpasset barn med ulike behov og ulikt modenhetsnivå, og for at opplæringen skal bidra til å nå kompetansemålene i LK-06. Bruk klatring eller en annen sport som eksempel.

Alternativ3: Formuler selv en problemstilling og besvar denne.

Faglig-didaktisk opplæringsoppgave:

Planlegg, gjennomfør og evaluer en økt der tilpasningen av en sport/ idrett/ gren av friluftsliv til en definert målgruppe i skolen kommer tydelig fram.

Tema 3: Fag – faglighet - tverrfaglighet

Fagartikkel/ Refleksjonsnotat:

Alternativ 1: Beskriv en bevegelseskultur med et mangfoldig uttrykk og drøft, med utgangspunkt i bevegelseskulturens kjennetegn, potensialet for tverrfaglig arbeid.

Alternativ 2: Drøft hvilken plass kroppsøvingsfagetfaget har i læreplanverket og hvilke muligheter læreplanverket gir for tverrfaglig samarbeid der kroppsøving/ idrett/ friluftsliv er inkludert.

Alternativ 3: Formuler selv en problemstilling knyttet til tema og besvar denne.

Faglig-didaktisk opplæringsoppgave:

Planlegg, gjennomfør og evaluer en økt med vinteraktivitet; skøyter, aking, ski- og/eller brettleik, og der muligheter for en tverrfaglig tilknytning til ungdomskultur/ livsstil kommer tydelig fram.

Tema 4: Friluftsliv

Fagartikkel/ Refleksjonsnotat:

Alternativ 1: Drøft forholdet mellom idrett og friluftsliv i et historisk perspektiv.

Alternativ 2: Ta for deg friluftsliv som tema i læreplanverket. Drøft det pedagogiske potensial som er knyttet til friluftsliv.

Alternativ 3: Formuler selv en problemstilling innenfor feltet friluftsliv og besvar denne.

Faglig-didaktisk opplæringsoppgave:

Planlegg, gjennomfør og evaluer en tur, gjerne en overnattingstur, i naturmiljø med tydelig faglig innhold knyttet til friluftsliv for en klasse i skoleverket.

Fagseminar

Alle studentene skal delta med presentasjon på fagseminar for PPU-kroppsøving. Et av de fire målområdene blir av studenten selv plukket ut til å være tema for presentasjon til et fagseminar. Til seminaret skal studentene forberede innlegg knyttet til tema. Det skal leveres manus til innlegget.

Vurderingsformer

Det gis en samlet individuell gradert karakter, der underveisvurderingen teller 40 % og sluttprøven 60 %. Sluttprøver holdes som en individuell 6-timers skriftlig eksamen som vurderes med gradert karakter.”

Underveisvurderingen blir satt på grunnlag av de innleverte Fagartiklene, som hver vurderes med gradert karakter.

Fagseminaret, refleksjonsnotatene og de faglig-didaktiske opplæringsoppgavene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Alle studentarbeidene underveis i studiet må være innlevert/ gjennomført og vurdert til bestått for at studenten kan gå opp til eksamen.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert del-emne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.