Innhold

1. Religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap, filosofi og etikk.

Refleksjon rundt eksistensen har alltid opptatt mennesker. Så langt vi kjenner historien har religion, livssyn og filosofi gitt viktige bidrag til å forme enkeltpersoner og gruppers livsmål, praktiske levemåte og identitet. Ulike forestillinger og ideer med utgangspunkt i de ulike filosofiske retningene, religionene og livssynene har ført til ulik livsanskuelse.

Denne fagplanen er utarbeidet med tanke på skolefagene kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn, religion og etikk i allmennfaglig studieretning i videregående opplæring, og filosofi valgfag i videregående opplæring. Det faglige grunnlaget for disse skolefagene er vidt og uensartet og omfatter flere universitetsfag med til dels ulike arbeidsmetoder og ulike såkalte vitenskapelige tradisjoner. Disse bidrar hver på sin måte med viten som er med på å utdype og nyansere den kunnskapen vi har i dag. Selv om skolefagene dekker emner fra flere universitetsfag, er det først og fremst universitetsfagene kristendomskunnskap/teologi, religionsvitenskap/religionshistorie og filosofi/idehistorie som er grunnlaget for fagutdanningen og det praktisk-pedagogiske studiet.

Kjennskap til kristen tro og tradisjon utgjør et viktig grunnlag for å forstå norsk og europeisk kultur og for å forstå våre normer og verdier i dag. Samtidig skaper dagens flerkulturelle samfunn med mennesker som bygger sin identitet på andre religiøse tradisjoner enn den kristne et behov for kunnskap om og forståelse av egen og andres religiøse tradisjon. Internasjonalisering, moderne media og informasjonsteknologi bringer oss stadig i kontakt med og gjør oss til aktører i et globalt nettverk der vi er en del av et mangfoldig samfunn. Vi går derfor ut fra at det er viktig å utvikle en egen identitet som skal gjøre oss rustet til å møte det religiøse, kulturelle og livssynsmessige mangfoldet i samfunnet.

Vår tid står også overfor store etiske utfordringer. Skal vi bevare et samfunn med respekt for det enkelte mennesket og skal rettsstaten fungere noenlunde også i fremtiden, er det grunnleggende viktig at utdanningen legger vekt på etisk bevisstgjøring.

Fagdidaktikkstudiet har en særlig oppgave som bindeledd mellom universitetsfagene og skolefagene ved at det stimulerer til refleksjon over og problematisering av både skolefag og studiefag.

2. Religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap, filosofi og etikk i opplærings-systemet

Da allmueskolen ble opprettet i 1739 var kunnskap om den kristne tro det sentrale innholdet i undervisningen. Kristendomsfaget beholdt sin kirkelige begrunnelse som dåpsopplæring helt frem til loven om grunnskolen (1969). Som en følge av kristendomsfagets forankring i foreldreretten, ble nå livssynsfaget utviklet. I Reform 97 ble kristendomsfaget og livssynsfaget slått sammen til ett fag: Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. I 2002 ble dette faget revidert og skiftet navn til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, fortsatt forkortet KRL.

I videregående opplæring het faget teologi frem til 1809. Etter denne tid har faget skiftet navn og karakter flere ganger, bl a ble faget ett av de felles allmenne fagene i 1976, og fikk navnet religion. I dag heter faget religion og etikk og består av tre hovedemner som skal vektlegges likt: Levende ikke-kristne religioner, kristendommen og livssyn, filosofi og etikk.

På høyskoler og universitet er det mulig å studere teologi, kristendomskunnskap, religionsvitenskap/religionshistorie og filosofi.

3. Fagdidaktikk i religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap, filosofi og etikk i lærerutdanningen

Fagområdet religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap, filosofi og etikk er representert i obligatoriske fag både i allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. I dette fagområdet inngår også fagdidaktikk.

I denne fagplanen er det faglige innholdet angitt ved fem målområder. Denne oppdelingen er gjort av praktiske og systematiske hensyn. I studiet vil en som regel arbeide innenfor flere områder samtidig. Målområdene er:

• Fagenes egenart, utvikling og legitimering.
• Lærestoff og elevforutsetninger.
• Lærerrollen og yrkesetikk.
• Arbeidsformer og praktisk-pedagogiske ferdigheter.
• Forsøks- og utviklingsarbeid.

MÅL OG MÅLOMRÅDER

Studentene skal

• Tilegne seg forståelse for basisfagenes og skolefagenes egenart, utvikling og legitimering.
• Utvikle kjennskap til skolefagenes læreplaner slik at de kan forholde seg konstruktivt og reflektert til dem.
• Utvikle innsikt i elevenes livsverden og benytte innsikten til å legge til rette for tilpasset opplæring.
• Utvikle en reflektert holdning til lærerrollen og en etisk bevisst grunnholdning i utøvelsen av læreryrket.
• Tilegne seg gode praktisk-pedagogiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring.
• Tilegne seg kunnskaper om og inspireres til å se verdien av å delta i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid for slik å kunne møte utfordringer og bidra til endringer i et fremtidig opplæringssystem.

Fagenes egenart, utvikling og legitimering

I dagens samfunn knytter det seg spesielle pedagogiske og politiske spørsmål til undervisning i religion, filosofi og livssyn i det offentlige opplæringssystemet. Dette målområdet omhandler historiske og aktuelle perspektiver knyttet til fagenes grunnlagsproblemer, deres egenart, utvikling og plass i opplæringssystemet og samfunnet.

Studentene skal kunne

• Beskrive hovedtrekkene i basisfagenes historie og de tradisjonene de representerer.
• Gjøre rede for skolefagenes historie, utvikling og debatt om fagenes plass i opplæringssystemet og kunne begrunne den plass de har i samtiden.
• Drøfte skolefagenes plass som kunnskapsfag, redskapsfag, fellesskapsfag og som religiøst og livssynsmessig engasjerende fag.
• Drøfte skolefagenes mål og innhold, og deres betydning i en situasjon preget av kulturelt mangfold.
• Identifisere og belyse sammenhengen mellom fagutvikling og samfunnsutvikling.

Lærestoff og elevforutsetninger

I sitt innhold er skolefagene dels bestemt av historisk stoff, dels av problemstillinger som i høy grad angår elevene i deres livssituasjon. Dette målområdet fokuserer på kunnskapsinnholdet i fagene og på forhold som virker inn på elevenes læreforutsetninger.

Studentene skal kunne

• Gjøre rede for læreplanene i fagene, kunne tolke dem i forhold til opplæringens overordnede mål og verdier, og kunne bruke læreplanen til bevisst stoffutvalg, lokal tilpassing og lokalt planarbeid på skole- og klasseromsnivå.
• kartlegge og vurdere elevenes kunnskaper og utviklingsnivå og andre læringsforutsetninger og være i stand til å gi tilpasset opplæring i forståelse og samarbeid med elevenes hjem
• Bruke reglene for avgrenset fritak, og være i stand til å møte pedagogiske og praktiske utfordringer i denne forbindelse, blant annet differensiert undervisning.
• Gjøre rede for barn og unges religiøse og moralske utvikling, deres forhold til jevnaldrende, foreldre og samfunn og kunne bruke denne innsikten i egen yrkesutøvelse.
• Velge og bruke innhold, arbeids- og vurderingsformer som møter de pedagogiske utfordringene det flerkulturelle klasserommet reiser når det gjelder ulikheter i religiøs tro og praksis, livsmønster, kjønnsroller, osv.
• Drøfte den plass og funksjon som religion og livssyn har i det moderne flerkulturelle samfunnet.
• Drøfte begrepene dialog og identitet i tilknytning til skolefagene.

Lærerrollen og yrkesetikk

Læreryrket er sammensatt. Dette målområdet omhandler læreren som tilrettelegger, formidler, arbeidsleder, veileder, medarbeider, forbilde og omsorgsperson. Det legges vekt på å se sammenhengen mellom de ulike sidene ved lærerrollen, og hvordan de kommer til uttrykk i lærerens arbeid med skolefagene og opplæringens overordnede mål. I tillegg fokuserer målområdet på ulike etiske sider ved utøvelsen av læreryrket.

Studentene skal kunne

• Inspirere og vise en lyttende holdning til elevene for på den måten å motivere dem til å bidra med de ressursene som ligger i deres egen religiøse og livssynsmessige bakgrunn.
• Vise holdninger preget av åpenhet, interesse, innlevelse, respekt og saklighet i møte med mennesker med ulik religiøs og livssynsmessig tilknytning.
• Drøfte ulike sider ved lærerrollen i forhold til læreplanene for fagene og opplæringens overordnede mål og verdier.
• Gjøre rede for ulike etiske sider i tilknytning til yrket som lærer i skolefagene og vise en etisk grunnholdning i egen yrkesutøvelse.

Arbeidsformer og praktisk-pedagogiske ferdigheter

Tilpasset opplæring er et sentralt utdanningspolitisk prinsipp. I den sammenheng står valg og bruk av forskjellige arbeids- og læringsformer sentralt. I tillegg gir skolefagene rom for bruk av forskjellige arbeids- og læringsformer.

Studentene skal kunne

• Gjøre rede for hvordan de kan utnytte det fagdidaktiske potensialet som ligger i samarbeid med ulike religionssamfunn og livssynsorganisasjoner.
• Gjøre rede for hvordan de kan utnytte skolefagenes muligheter som utgangspunkt for prosjektarbeid, tema og tverrfaglig arbeid og kunne benytte slike arbeidsformer i egen undervisning.
• Drøfte utfordringer i samspill mellom den estetiske dimensjon og fagstoffet og bruke dette i egen undervisning.
• Vurdere og bruke ulike læremidler i opplæringen, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, både med henblikk på didaktiske og etiske problemstillinger.
• Vurdere og bruke ulike former for vurdering av elevers arbeids og være bevisst metodenes sterke og svake sider.
• Gjøre rede for og anvende ulike fagdidaktiske innfallsvinkler i fagene for å realisere prinsippet om tilpasset opplæring.

Forsøks- og utviklingsarbeid

Forsøks- og utviklingsarbeid er tiltak som kan gi bedre innsikt i problemer knyttet til undervisning og læring. Slikt arbeid vil også være nødvendig for å møte nye utfordringer etter hvert som vilkårene endres for religions- og livssynsundervisning i opplæringssystemet. Innsikt i og motivasjon for å delta i forsøks- og utviklingsarbeid er nødvendig både for egen faglig-pedagogisk utvikling og for å kunne bidra til slik utvikling i opplæringssektoren.

Studentene skal kunne

• Gjøre rede for noen hovedtemaer i aktuell fagdidaktisk og religionspedagogisk debatt og være bevisst forventningene om å delta i slik debatt.
• Gi eksempler på hvordan skolefagene har utviklet seg i noen andre land og være bevisst forventningene om å holde seg a jour med fagenes utvikling i utlandet.
• Gjøre rede for noen aktuelle FoU-prosjekter innen fagområdet.

Organisering

Generelt

Fagdidaktikk i religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og filosofi er organisert som en 15 studiepoengsenhet (alternativt 30 studiepoeng for de som skal ta bare et fagdidaktisk kurs) innenfor den praktisk-pedagogiske utdanningen som består av til sammen 60 studiepoeng.

I studiet skal det arbeides med den holdningsskapende siden ved den kunnskapen som aktualiseres, og studentene skal forberedes på denne delen av lærervirksomheten. Skal elevene meningsfullt kunne drøfte eksistensielle problemer med utgangspunkt i egne erfaringer og bli stimulert til personlig vekst og utvikling må en i undervisningen møte elevene med toleranse og formidle grunnleggende innsikt i ulike livstolkningstradisjoner og verdisett. Organiserings- og arbeidsformen må derfor velges med tanke på at studentene bør bli seg bevisst sitt eget ståsted i tro- og livssynsspørsmål.

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal stimulere studentene til å se det spesielle ved fagene som inngår i faggruppen religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og filosofi, ved at eksistensielle problemer tas opp og det blir gjort bruk av undervisningsmåter som gir rom for undring, opplevelse og refleksjon.

Tilknytningen til praksis må stå sentralt i studentenes arbeid, og det må legges til rette for drøftinger og refleksjon med utgangspunkt i studentenes opplevelser og erfaringer fra praksisopplæringen. Det er derfor viktig at studentene får øve seg på de undervisningsmetodene som læreplanene legger opp til og som brukes i skolen, før de går ut i praksisfeltet.

Det bør derfor i undervisningen legges opp til gruppearbeid med diskusjoner med utgangspunkt i fagdidaktiske spørsmål under veiledning av faglærer, og det bør legges opp til at studentene, enten alene eller i grupper, får tid til å forberede og innlede til samtale rundt sentrale faglige og didaktiske problemstillinger. Det forutsettes derfor aktiv deltagelse i undervisningen.

Når det gjelder undervisning og arbeidsformer er det også viktig å understreke at studentene har ansvar for egen læring, og at selvstudium vil være nødvendig for tilegnelsen av fagstoffet.

Vurderingsformer

Veiledning

Studentene skal gjennom hele studiet kunne få veiledning som skal hjelpe dem til å utvikle de personlige og profesjonelle kvaliteter som de trenger i læreryrket. Veiledningen skal bidra til at studentene selv kan vurdere hvor de står i forhold til mål og forventninger i lærerutdanningen, og dermed stimulere dem til innsats i det daglige arbeidet. Studentene kan avtale veiledning gjennom hele studiet, men slik veiledning vil være særlig aktuell i forbindelse med oppgaveskrivningen og i undervisningsperiodene.

Avsluttende vurdering

I løpet av studiet skal studentene skrive en utviklingsoppgave, som skal utgjøre den skriftlige delen av vurderingsgrunnlaget. Dette er en hjemmeoppgave uten tidsramme, men med fastsatt dato for innlevering. Studentene må bestå utviklingsoppgaven for å kunne fremstille seg til muntlig prøve. Utviklingsoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper. Tema og problemstilling kan studentene velge selv, men den skal godkjennes av oppnevnt veileder samt faglærer. I løpet av arbeidet med denne oppgaven skal studenten ha en muntlig presentasjon for medstudentene med en etterfølgende samtale. Utviklingsoppgaven teller 60% i fastsetting av endelig karakter.

Det vil i tillegg bli en individuell muntlig prøve med utgangspunkt i utviklingsoppgaven. Ved muntlig kan studenten prøves i hele pensum. Den muntlige prøven teller 40% av vurderingsgrunnlaget

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Studenter som skal ta 30 studiepoeng i faget, skriver en mer omfattende utviklingsoppgave og må velge et tilleggspensum på ca 600 sider som må være godkjent av faglærer før de kan framstille seg for sluttevaluering.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.