Naturfag 2 30NAT2
Læringsmål
Gjennom studiet i naturfag 2 skal studentene tilegne seg kunnskaper i naturfag generelt og kunnskaper i emner fra de ulike fagene som inngår i naturfag representert ved biologi, kjemi, fysikk og geofag. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale begreper og arbeidsmetoder i naturfagene og de skal lære å bruke fagkunnskaper til å planlegge og gjennomføre variert og tilpasset naturfagundervisning på ulike klassetrinn i grunnskolen
Innhold
Biogeografi
Innhold: Biogeografi omfatter generell innføring i biogeografi og to regioner. Studiet er konsentrert biologisk mangfold, økologi og miljøforvaltning. Generell biogeografi omfatter klimasoner, de klimatiske vegetasjonssoner og studier av øysamfunn som grunnlag for forskning, forvaltning og økologisk kunnskap.
Region Arktis: Studiet av regionen inneholder klima, flora og fauna, økologisk tilpasning og miljøforvaltning. Region Middelhavsområdet: Studiet er konsentrert om klima, vegetasjonstyper, dyreliv, økologisk tilpasning, kulturlandskap og miljøforvaltning. Mallorca er valgt som eksempelområde for regionen og det inngår en ukes feltkurs til Mallorca i perioden siste uke i april til første uke i mai.
Mål:. Gjennom studiet i biologi skal studentene tilegne seg kunnskaper i og erfaringer med feltarbeid og kunnskaper om jordas klimasoner og klimatiske vegetasjonssoner. De skal videre tilegne seg kunnskaper om utviklingen av plante- og dyregeografiske regioner. De skal utvikle kunnskap i økologi og om miljøforvaltning for Arktis og Middelhavsområdet og de skal gjennomføre feltkurs til Mallorca.
Cellebiologi og plantefysiologi
Innhold: Emnet omfatter biokjemiske prosesser i plante- og dyreceller, med spesiell vekt på fotosyntese og cellerespirasjon. Innføring i hvordan cellenes organeller fungerer i energiproduksjonen. Hovedtrekk i hvordan veksten foregår hos planter og transport av vann og næringsstoffer i planter.
Mål: Studentene skal kunne gjøre rede for fotosyntese og cellerespirasjon. De skal også kunne beskrive hovedtrekkene i andre biokjemiske prosesser i plante- og dyreceller. Studentene skal kunne forklare hvordan transporten av vann og næringsstoffer i planter foregår. De skal kunne skissere vekstprosessene i planter.
Genetikk
Innhold: Emnet omfatter celledeling, Mendelsk genetikk, DNA-struktur og genregulering og moderne genteknologi.
Mål: Studentene skal kunne gjøre rede for celledeling, noen hovedtrekk i Mendels genetikk, gener, kromosomer og sentrale prinsipper i hvordan egenskaper arves. Studentene skal kunne forklare hovedtrekkene i proteinsyntesen og prinsippene i kloning, samt beskrive viktige bruksområder for genteknologi.
Kropp og helse
Innhold: Bygning og funksjon til viktige organsystemene i kroppen som skjelett og muskler, hjertet, kretsløpet og lungene, fordøyelsessystemet, immunsystemet, nyrene og urinsystemet, nervesystemet og sansene, hormonsystemet og forplantningen. I tillegg gis en innføring i de viktigste livsstilsykdommene, seksuelt overførbare sykdommer og prevensjon og rusmidler.
Mål: Studentene skal kunne gjøre rede for funksjonen til de viktigste organsystemer i kroppen, samt lære om viktige livsstilsykdommer, kroppens forandringer i puberteten og noe om samliv og prevensjon og om kroppens reaksjon på rusmidler.
Kjemi
Innhold:Emnet handler om kjemiske begreper og prosesser. Det vil bli lagt spesielt vekt på kjemiske reaksjoner, pH, syrer og baser, navnsetting av stoffer og organisk kjemi.
Mål: Studentene skal kunne forklare kjemiske reaksjoner og sette opp reaksjonslikninger. De skal kunne definere syrer og baser, gjøre rede for syre-base-reaksjoner og forklare pH-begrepet. Studentene skal kunne regler for navnsetting av stoffer. De skal kunne gjøre rede for grunnleggende oppbygning og egenskaper til organiske stoffer. I tillegg skal studentene kunne planlegge og gjennomføre kjemiske forsøk og vurdere risiko, feilkilder og resultater.
Verden i fysikkperspektiv
Innhold: Emnet starter med en fordypning i mekanikk og bevegelse. Det fortsetter med grunnleggende elektromagnetisme. Atom- og kjernefysikk gjennomgåes med vekt på radioaktivitet og stråling. I emnet ser vi og på utviklingen av universet.
Mål: Studentene skal kjenne sentrale begrep innen mekanikk og bevegelse i tre dimensjoner. De skal kunne anvende elektromagnetisme i konkrete oppgaver. Studentene skal ha en grunnleggende kjennskap til atom- og kjernefysikk og anvendelsen av denne med de miljøproblemer som følger. Studentene skal kjenne til utviklingen av universet. I arbeidet med emnet skal studentene bruke nettressurser.
Vær og klima
Innhold: Emnet starter med innføring i atmosfæren. Det fortsetter med hovedbegrepene innen vær- og klima. Det avsluttes med drivhuseffekten og spørsmålet om global oppvarming.
Mål: Studentene skal kjenne til oppbygningen og sammensetningen av atmosfæren. De skal kunne gjøre rede for vær, endring i vær og registrering av vær. Studentene skal og ha kjennskap til klima og klimaendringer.
Organisering
Faget er organisert slik at teori og praktisk arbeid utgjør en helhet. Feltstudier og praktiske oppgaver som gir erfaringer og naturopplevelser, er sentrale i faget. Noe av undervisningen vil foregå ute.
Arbeidsformene veksler mellom forelesning, veiledning, praktiske oppgaver individuelt og i gruppe og innlevering av skriftlige oppgaver. Det er obligatorisk frammøteplikt i feltstudier og under praktiske oppgaver. Undervisning med obligatorisk frammøteplikt blir oppgitt i semesterplanene ved starten av hvert semester.
I praksisperioden skal studenten få erfaring med å integrere naturfaglige emner i skolens daglige virksomhet. Studenten skal få erfaring med å planlegge, legge til rette og gjennomføre naturfaglige oppgaver i skolen.
Kommunikasjon med studentene utenom undervisningstiden skjer gjennom fronter.
Vurderingsformer
Underveisvurdering
Oppgave i kjemi, verden i fysikkperspektiv og vær og klima som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Oppgavene må være godkjent før studenten kan gå opp til muntlig eksamen.
Muntlig eksamen i høstsemesteret i delemnene kjemi, vær og klima og humanbiologi som teller 40 % av endelig karakter.
Skriftlig eksamen i vårsemesteret med vekt på biogeografi, verden i fysikkperspektiv, genetikk og cellebiologi/plantefysiologi som teller 60 %.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Kjetil Tømmer <Kjetil.TommerSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 07.05.2008