Læringsmål

Innledning

Planen i pedagogikk for allmenlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark bygger på Rammeplan for Allmenlærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt

• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid og nåtid

• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• reflektere over egen væremåte og egne arbeids- og reaksjonsmåter

• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget

I pedagogikk skal studentene jobbe med innhold knyttet til følgende overordnede temaer:

- Læreren, eleven og opplæringen

- Læreren og eleven i organisasjonen

- Læreren og eleven i samfunnet

Innhold

Studentene skal sette seg inn i ulike pedagogiske disipliner og emneområder, som skal gi en grunnleggende forståelse for barns og unges utvikling og læring. Studentene skal gjøre seg kjent med læreplanverket, og tilegne seg forståelse for undervisningsplanlegging, ulike arbeidsmåter og didaktiske refleksjoner som ligger bak.

Når studentene arbeider med skolen som organisasjon eller virksomhet skal de sette seg inn i det mangfoldet av elever som har sin naturlige plass i fellesskolen gjennom kunnskap om elevers ulike forutsetninger og læringsstrategier og kunne legge til rette for tilpasset opplæring (TPO). Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan en planlegger og gjennomfører pedagogisk utviklingsarbeid/prosjektarbeid, og de skal selv gjennomføre et utviklingsarbeid (FOU-arbeid). Studentene skal tilegne seg kunnskap om pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis. De skal kunne analysere endringer i lærer- og elevrollen ut fra historiske, filosofiske og aktuelle samfunnsmessige perspektiv. Studentene skal kunne drøfte sentrale yrkesetiske problemstillinger.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik at pensum dekker seks hovedemner:

- Psykologi
- Didaktikk
- Organisasjonsutvikling med metode
- Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk
- Skolen i samfunnet
- Pedagogisk utviklingsarbeid

Psykologi er en innføring i pedagogiske/psykologiske teorier og i kartlegging og observasjon. Pedagogiske/psykologiske teorier setter fokus på barns utvikling og læring. Sentrale temaer er intellektuell utvikling, sosial og emosjonell utvikling og fysisk/motorisk utvikling. Utvikling og læring skjer i sosiale situasjoner. Det er derfor viktig å se dette i sammenheng med læringsmiljøet og kunne vurdere kvaliteten på dette. Kartlegging og observasjon er vikltige redskaper når læringsmiljøer, grupper av elever og enkeltelever skal vurderes.

Didaktikk er en innføring i systematisk undervisningsplanlegging og vurdering av læringsarbeidet. Didaktikk handler om å gjøre bevisste valg når en skal legge til rette for utvikling og læring, enten det er for trinnet som helhet eller for den tilpasning som er nødvendig for enkeltelever eller grupper av elever. Kartlegging, analyse og refleksjon av det observerte er sentralt, og vil bli satt inn i nye sammenhenger. I lærerens arbeid med undervisning og tilrettelegging for læring i fellesskolen kreves innsikt og kunnskap om lover og planverk som gjelder for skolen. Som student må du gjøre deg godt kjent med disse dokumentene.

Skolen er en del av samfunnet, et samfunn som er i stadig endring. Studentene skal skaffe seg innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning og kunne anvende denne kunnskapen i profesjonelle sammenhenger. Likeledes skal studentene lære seg å analysere og vurdere en organisasjon fra ulike perspektiver. Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i begrepene fellesskolen og tilpasset opplæring (TPO) og sette seg inn i det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Kartlegging, observasjon, analyse, didaktikk og refleksjon settes inn i nye sammenhenger. Studenten skal gjøre seg kjent med ulike metoder som brukes i pedagogisk utviklingsarbeid.

I studiets siste semester samles de ulike emnene fra pedagogikkundervisningen og knyttes sammen til en større helhet. Studentene skal sette seg inn i lærer- og elevrollen i et samfunnsmessig, historisk og filosofisk perspektiv. Man setter fokus på sosialiseringsfaktorer, yrkesetikk og skolen i samfunnet. Skolen har vært og er i stadig endring. Kunnskap om fortid, kan si oss noe om nåtid. På bakgrunn av dette kan vi påvirke vår framtid. Et sentralt spørsmål vil være hvilke typer kunnskap og ferdigheter vi trenger i morgendagens samfunn. Studentene skal gjøre seg kjent med sosialiseringsfaktorer som vi finner i skolen og i samfunnet for øvrig. Man setter fokus på den betydning kvaliteten av skole-hjemsamarbeidet har for barns utvikling. Massemedia, PC og bruk av internett påvirker oss alle. Studentene må reflektere over bruk og misbruk. Som student skal du arbeide videre med etikk som fagfelt og reflektere over yrkesetiske dilemmaer du vil møte.

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

Arbeidsformene i allmennlærerutdanningen er varierte, og det legges vekt på læring gjennom samarbeid. Studentene deles opp i grupper som skal samarbeide i læringsprosessen. Gruppene brukes som utgangspunkt for generelt studiearbeid, som oppfølging av forelesninger, utvikling av IKT-kompetanse, arbeid med oppgaver, i refleksjon over læringsprosessen og forberedelse for eksamen. Gruppene brukes videre for samarbeid om forberedelse, gjennomføring og bearbeiding av praksis.

Det forutsettes at studentene er deltakende og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. Arbeidsformene i utdanningen er eksemplariske og skal erfares og drøftes som en del av innholdet i undervisningen.

Pedagogikkundervisningen på allmenlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark skal være:

Deltakerbasert: Det vil si at det forventes at studentene skal delta aktivt i både forberedelse, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Videre betyr det at det forventes at alle studentene i hele studieforløpet er nærværende ved å levere arbeider til avtalt tid, gir tilbakemeldinger til medstudenter på deres arbeid osv.

Samarbeidsbasert: Det vil si at det forventes at alle er aktive, samarbeidende deltakere i klassen og i de ulike gruppene der man har tilhørighet.

Praksisbasert: Det betyr at studentene skal tilegne seg praksiserfaringer som også brukes aktivt i undervisningen som utgangspunkt for praktisk-pedagogiske problemstillinger.

IKT-basert: Det vil si at kommunikasjon, refleksjon og samarbeid om enkelte oppgaver foregår ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT skal brukes for å lære og læres for å brukes, særlig med tanke på IKT i opplæring og arbeidsliv. Ved HiT benyttes Class Fronter som Learning Management System (LMS).

Læringsbok-basert: Det betyr at studentene skal utarbeide en digital læringsbok eller "arbeidsbok", bestående av utvalgte notater, mappeprodukter, presentasjonsmateriell og lignende. Læringsboka struktureres etter nærmere kriterier utarbeidet av faglærer, og i samarbeid mellom studenter og faglærer. Læringsboken vil ta utgangspunkt i obligatorisk faglitteratur, grunnlagsdokumenter for utdanningen, annen distribuert litteratur ifm forelesninger og selvvalgt litteratur. Studentene anvender den digitale læringsboken under den muntlige dokumentasjonen i studiet. På den måten vektlegges sammenhengen mellom læring og vurdering.

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om dette vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, introduksjon og informasjon som er vesentlig for videre samarbeid, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for- og etterarbeid. Studenter som har utilfredsstillende stort fravær på obligatoriske deler av studiet, vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Gjennomføring av vurdering:
Hvert studieår skal studentene levere mappeoppgaver som er skrevet individuelt og i gruppe. Tema for oppgavene utarbeides av faglærer og i samarbeid med studentene. Dokumentasjonene legges i en arbeidsmappe, og kan bearbeides av studentene etter nærmere retningslinjer fra faglærer. Som utgangspunkt for summativ vurdering i 3. semester, muntlig individuell eksamen, skal studenten velge en individuell- og en gruppeoppgave som legges i en presentasjonsmappe. Et refleksjonsnotat som begrunner eventuelle bearbeidinger og valg av dokumenter til mappen skal også legges ved. Studenten skal velge oppgaver fra begge studieårene og etter nærmere kriterier gitt av faglærer.

Forutsetning for å kunne melde seg opp til skriftlig individuell sluttprøve i 4. semester, er at læringsboken og øvrige komponenter er gjennomført med godkjent resultat.

1. semester
a) En skriftlig individuell dokumentasjonsoppgave
b) En skriftlig dokumentasjonsoppgave i gruppe
Kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og studenter.
Muntlig framføring
c) Summativ vurdering - Skriftlig individuell eksamen

Individuell skriftlig eksamen med gradert karakter. Eksamen utgjør 5 studiepoeng og regnes som bestått når alle tre komponenter er gjennomført med godkjent resultat.

2. semester
a) En skriftlig individuell dokumentasjonsoppgave
Kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og studenter
b) En skriftlig dokumentasjonsoppgave i gruppe
Kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og studenter.
Muntlig framføring

Dokumentasjon a og b utgjør tilsammen 5 studiepoeng og regnes som bestått når begge komponenter er gjennomført med godkjent resultat

3. semester
a) En skriftlig dokumentasjonsoppgave i gruppe - pedagogisk utviklingsarbeid ( FOU-arbeid)
Kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og studenter
b) En skriftlig individuell dokumentasjonsoppgave
Kan bearbeides etter respons fra faglærer og studenter
c) Summativ vurdering - Muntlig individuell eksamen med utgangspunkt i studentens digitale læringsbok

FOU-arbeid med gradert karakter, utgjør 5 studiepoeng
Summativ vurdering med gradert karakter, utgjør 5 studiepoeng og regnes som bestått når komponent b og c er gjennomført med godkjent resultat

4. semester
a) En dokumentasjonsoppgave i gruppe
Muntlig framføring
b) Summativ vurdering - Skriftlig individuell eksamen på 6 timer, gradert karakter. Oppgavene kan hentes fra tema i begge studieårene. Eksamen utgjør 10 studiepoeng og regnes som bestått når komponent a og b er gjennomført med godkjent resultat.

Det gis en samlet karakter på vitnemålet, som regnes ut ved at 1. studieår teller 1/3, andre studieår, 3. semester teller 1/3 og skriftlig individull eksamen 4. semester teller 1/3. Ved karakterlikhet etter utregning, skal sluttprøve veie tyngst. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.