Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk , fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren og elevene
• Læreren, elevene og skolen
• Læreren, elevene og samfunnet

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering.

I faglærerutdanninga i formgivning, kunst og håndverk legges det særlig vekt på praktisk og estetisk dannelse og læreren som kulturbygger. Studentene skal gjennom praktisk skapende arbeid med innslag av teori utvikle et reflektert og kritisk forhold til det å være lærer i ulike sammenhenger. Det innebærer evnen til å formidle arbeid muntlig og skriftlig, og å kunne gjøre seg reflekterte oppfatninger om forskning innenfor feltet. Studiet skal så lang råd relateres til konkret arbeid i skolen.

Områdene og perspektivene skal knyttes opp mot pedagogisk arbeidet i grunnskole og videregående opplæring. På bakgrunnen av dette skal studentene tilegne seg kompetanse i å reflektere og velge egnede tilnærmingsmåter i sitt arbeid som lærer. Pedagogikkstudiet i Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark er lagt til de 2 første studieårene. Selv om pedagogikkstudiet avsluttes etter andre studieår, ivaretas den pedagogiske dimensjon gjennom alle tre årene ved at fagdidaktikk og praksisopplæring inngår i tredje studieåret.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere kritisk undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen
• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt
• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid, nåtid og framtid
• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole.
• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold
• reflektere over egen væremåte og eget arbeids- og reaksjonsmåter
• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen, i faget og gjennom FoU

Innhold

Innholdet skal ta utgangspunkt i følgende kompetanseområder:

Læreren og elevene

Møte mellom elevene, læreren og et kulturinnhold danner kjernen i lærerens arbeid. Det er et overordnet mål at studentene skal kunne analysere læreplaner, reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette for danning og læring tilpasset ulike elevforutsetninger. Det krever kompetanse i å lede og kunnskap om de en skal lede. Lærerestudentene skal derfor tilegne seg og dokumentere kompetanse og kunnskap om:

Læreren som klasseleder ved å:

• kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i ut fra målene i gjeldende lover og læreplanverk, og kunne reflektere slike planer kritisk
• kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Det betyr å kunne analysere barn og unges forutsetninger og behov, velge og grunngi læringsinnhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer samt å kunne utforme individuelle opplæringsplaner
• kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse
• kunne utnytte digitale verktøy på en pedagogisk måte
• kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

Læreren og eleven ved å:

• kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning
• kunne integrere grunnleggende ferdigheter i fag, temaer og prosjekter, og tilpasse disse ulike forutsetninger
• kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig, sosialt og kulturelt mangfold
• kunne skrive en individuell opplæringsplan
• kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker

Læreren, elevene og skolen

Skolen og fellesskapet som utvikles der er rammen for elevenes læring. Læreren måp derfor ha kompetanse i å legge til rette for et godt og trygt læringsmiljø, bygge gode relasjoner mellom lærere og elever og gi omsorg til den enkelte elev gjennom en bevisst praksis . Lærerestudenten skal derfor tilegne seg og dokumentere kompetanse og kunnskap om:

Læreren som relasjonsbygger ved å:

• ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med å opprettholde/skape et inkluderende læringsmiljø
• kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens læringsmiljø

Læreren som omsorgsperson ved å:

• kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt
• kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing
• kunne analysere og vurdere skolens rolle sett fra ulike perspektiver
• ha kunnskap om verdien av stadig utvikling i skolen, og evne å gå inn i et samarbeid for å fremme utviklingen
• kunne analysere og nyttiggjøre seg resultater fra ulike prøve- og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller eleven
• forholde seg reflektert i forhold til sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og læringssyn, og forstå forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis
• kunne utnytte og bidra til utvikling av undervisningsverktøy, for eksempel IKT

Læreren vil i dagens samfunn møte mange utfordringer. Det betyr at læreren selv må være villig til å utvikle seg både faglig og menneskelig i et sosialt samspill med brukere av skolen. Arbeid med pedagogiske grunnlagsproblemer og praktisk og estetisk dannelse skal stå sentralt. Med det forstår vi de "evige" spørsmål knyttet til faget og skolen som institusjon. Det betyr at spørsmål om danningens funksjon og betydningen i opplæring skal vies oppmerksomhet. De etiske sidene som belyser rett og galt i oppdragelse og undervisning skal tas også tas opp.

Læreren, elevene og samfunnet

Skolen har som et overordnet mål i samarbeid med heimen å hjelpe barn og unge til et aktivt samfunnsliv, både som barn og ungdom, og etter hvert tre inn i rollen som voksen. For læreren krever det bred innsikt i og forståelse av skolens formål og verdigrunnlag med vekt på et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv. Lærerestudenten skal derfor tilegne seg og dokumentere kompetanse og kunnskap om:

Skolen og samfunnet i form av:

• legge til rette for et godt samarbeid mellom skolen og heimen
• oppdaterte kunnskaper om utviklingen av norsk grunnskole
• å kunne reflektere over forholdet mellom skole og samfunn i et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv
• å kunne analysere og reflektere over hvordan lærer- og elevrollen har endret seg og endrer seg i takt med endringene i samfunnet

Eleven og samfunnet ved å:

• kunne reflektere over yrkesetiske dilemmaer knyttet til elevenes læringsstrategi og behov for egen opplæring
• kjenne til og reflektere over egne forpliktelser og muligheter i forhold til skolens lover og læreplaner
• ha innsikt i og forståelse for bruk av digitale medier til læringsformål
• ha kjennskap til hele utdanningsforløpet fra barnehage til videregående skole, og kunne samarbeide for å legge til rette for gode overganger mellom de ulike nivåene

Læreren i samfunnet ved å:

• kunne analysere og drøfte ulike yrkesetiske dilemmaer knyttet til verdivalg og lærerprofesjonalitet
• kunne reflektere over og bearbeide dilemmaer knyttet til møtet mellom teori og praksis
• vise innsikt i ulike sosialiseringsfaktorer og hvordan disse påvirker elevenes utvikling og lærerens egne didaktiske valg

Skolen som institusjonsbygger er med på å ta vare på tidligere tiders erfaringer og verdier. I et samfunn i utvikling er skolen også en aktiv deltaker i samspillet mellom foreldre, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Læreren må derfor ha denne tosidighet med seg i møte med foreldre og andre. Kulturbegrepet har en bevarende og en utviklende side. Skolen må i sin rolle som kulturbærer ivareta både formende og skapende krefter for å gi rom for de gleder og de muligheter kulturelt mangfold gir.

Organisering

Pedagogikkstudiet i denne lærerutdanninga er vektet slik i de to studieårene:

1. år: 15 studiepoeng
2. år: 15 studiepoeng

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. De arbeidsoppgavene en lærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De overordnede temaene kan med fordel brukes i både første og andre studieår, men med hovedvekt på læreren og eleven første året, og læreren, elevene og samfunnet andre året. En slik organisering med 4 perioder hvert studieår er antydet i tabellen nedenfor.

Periode	Kompetanseområde	1.studieår	2.studieår
1 høst	Læreren og elevene	Grunnleggende kompetanser	Krevende kompetanser
2 høst	Læreren, elevene og skolen	"	"
3 vår	Læreren, elevene og samfunnet	"	"
4. vår	Sammenfatning og prøving/eksamen	"	"

I første studieåret skal det gjennomføres et tverrfaglig tema med vekt på en praktisk- og estetisk dimensjon, og så langt råd relateres til praksis.

I andre studieåret skal studentene utvikle et videre og mer helhetlig perspektiv på det å være lærer, og hvordan skolens mål kan omsettes i praksis innenfor de rammevilkår som samfunnet og kulturen setter.

I andre studieår skal studentene gjennom et tverrfaglig prosjekt tilegne seg kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid, og lære å sette seg inn i og vurdere forskning på en kritisk og reflektert måte. Prosjektet skal være felles for alle fagene i lærerutdanning og praksis. Prosjektet skal omfatte praksis i vårsemesteret og bør ha med flere skolefag hvis mulig. Teknologi og design, eller entreprenørskap kan være godt egnet som tverrfaglig prosjekt i denne perioden. Til prosjektet skal det skrives en felles prosjektrapport.

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det felles planlegging, arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt for- og etterarbeid til praksis. Frister for innlevering skal holdes, og krav til obligatorisk frammøte er 80%.

Vurderingsformer

Vurdering underveis

Studentene skal vurderes 4 ganger. Sluttkarakteren i pedagogikk settes etter to år på grunnlagt av godkjente obligatoriske arbeider og 3 karakterer som vist i tabellen nedenfor:

Studieår	Vurderingsform	Vurdering og vekting
1	Mappe med praktisk- estetisk tema	Karakter - 30%
1	Individuell prøve	Karakter - 30%
2	Gruppearbeid med tverrfaglig prosjekt i praksis	Bestått/ikke bestått
2	Indviduell skriftlig eksamen	Karakter - 40%

Første studieår skal studentene vurderes 2 ganger på grunnlag av en obligatorisk mappe og en individuell skriftlig prøve som begge teller 30 % av sluttkarakteren. Gruppearbeidet kan legges til vårsemesteret i tilknytning til temaorganisert undervisning i praksis.

Andre studieåret skal studentene vurderes 2 ganger på grunnnlag av ett obligatorisk tverrfaglig prosjekt som vurderes til bestått/ikke bestått, og en individuell skriftlig eksamen som teller 40 % av sluttkarakteren.

I andre studieåret skal studentene gjennomføre et tverrfaglig prosjekt som gruppearbeid i tilknytning til praksis i vårsemesteret. Prosjektet skal ha preg av et FoU-arbeid, omfatte en selvstendig undersøkelse og vurderes ut fra kriterier for et vitenskapelig arbeid. Prosjektet vurderes til bestått/ikke bestått. Individuelle prøver kan gjennomføres nettbasert.

Avsluttende vurdering

Som avsluttende vurdering regnes alle obligatoriske oppgaver og prøver, samt avsluttende skriftlig erksamen andre studieår. Obligatoriske arbeider må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Der det er obligatorisk frammøte er kravet til frammøte 80%. På vitnemålet føres en samlet karakter i faget pedagogikk.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.