Innhold

1. studieåret har Flerkulturell forståelse som et overordnet hovedemne. Hovedemnet er delt i 4 delememner.

Delemne 1 (7,5 studiepoeng):

Hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres.

Undervisningen innenfor dette hovedemnet legger til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver (inkludert de forskjellige vitenskapsteoretiske hovedretningene, ulike former for kunnskapssyn og rasjonalitet). Videre vil studentene få presentert et helhetlig system av politiske, økonomiske, økologiske, sosiale og religiøse forhold av betydning for kartlegging av kulturelle likheter og forskjeller. Dette er av betyning for forståelsen av hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres og hvilke konsekvenser det får for våre verdensbilder og selvbilder, som igjen bidrar til konstruksjon av kultur og legger premissene for flerkulturelt arbeid.

I de fleste kulturer griper religiøse tradisjoner og forestillinger inn i folks hverdag og påvirker deres verdier, holdninger, normer og sanksjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike oppfatninger av samfunn, syn på familie/slekt, religiøse tabuer knyttet til f.eks. mat og ulike handlinger hos noen av de viktigste minoritetsreligionene i Norge. Videre skal studentene ha kunnskap om hvordan den religiøse sosialiseringen foregår og hvordan etiske verdier formidles.

Studentene skal også tilegne seg kunnskap om ulike oppfatninger av helse, sykdom og livsformer. Ulike spørsmål som; Hvilke forståelser av helse og sunnhet finnes i ulike kulturer? Hvilke sykdomskategorier og medisinske systemer eksisterer og hvilke forklaringer om årsak til sykdom, funksjonshemming og behandling finner vi for eksempel blant innvandrere? vil belyses.

Helsebegrepet vil bli satt inn i et kulturelt perspektiv, hvor viktige temaer som kosthold (mat) og helse (sunnhet) belyses. På hvilke måter påvirker eksiltilværelsen innvandreres helse og hvordan kan helse- og sosialtjenester tilrettelegges for mennesker med minoritetsbakgrunn?

Delemne 2 (7,5 studiepoeng):

Modernitet, globalisering og identitet

Under dette delemnet skal studentene erverve seg kunnskaper om og forståelse for modernitetens grunnleggende institusjonelle dimensjoner og disse som omdreiningspunkt for globaliseringen i vid forstand. Hva er globaliseringens innhold og konsekvenser globalt, nasjonalt, lokalt og for det enkelte individ? Finnes det en bevisst identitetspolitikk?

Mange vil hevde at verden i dag er blitt mindre og på mange måter ”ett sted” gjennom økt kommunikasjon, markedsintegrering, massemedia, sosial og geografisk mobilitet.

Moderniteten medfører en separasjon mellom tid og rom, og forårsaker en frikobling fra sosiale systemer. Dette får konsekvenser for refleksjon over og konstruksjon av sosiale fellesskap og identitet. Modernitet og globalisering medfører at avstander og territorielle grenser får mindre betydning og kulturelle elementer deles av langt flere. Moderniteten impliserer økt individualisering og en utvikling mot det mer komplekse og sammensatte.

Globaliseringen av kultur kan medføre en homogenisering, men også skape ny forskjellighet ettersom det medfører en lokal artikulering av globale fenomen. Moderniteten og globaliseringen får slik sett store menneskelige konsekvenser for levemåte, livsstil og identitesdannelse.

Delemne 3 (7,5 studiepoeng):

Internasjonal migrasjon og norsk innvandringspolitikk

Undervisningen innenfor delemnet internasjonal migrasjon og norsk innvandringspolitikk legger til rette for forståelse av migrasjon som fenomen og sett i lys av den internasjonale økonomiske og politiske situasjon, der menneskerettighetsproblematikk og krigs- og konfliktsituasjoner står sentralt. Studentene skal gjennom undervisningen tilegne seg kunnskap om ulike årsaker til flukt og migrasjon i forskjellige deler av verden, og de skal kjenne til de mest sentrale teorier som har forsøkt å forklare hvorfor mennesker velger å flytte fra et sted til et annet.Studentene skal også ha kjennskap til migrasjonsstrømmen til og fra Norge i nyere tid. Norsk flyktning- og innvandringspolitikk vil sammen med undervisning om internasjonale avtaler og norsk rettspraksis bli vektlagt.

Det vil bli gitt et historisk tilbakeblikk på innvandringen til Norge, og en oppsummering av dagens situasjon slik den formuleres og fremstilles bl.a. i offentlige dokumenter. Hvilke hovedmål og prinsipper som er gjeldende i dag og hvilke endringer man står overfor i framtida. Studentene skal også kunne gjøre rede for hovedmål og hovedprinsipper i norsk innvandringspolitikk, samt kunne diskutere noen av de utfordringer dette innebærer både når det gjelder marginaliserings- og integreringsprosesser på ulike felt i samfunnet.

Studentene skal få en oversikt over de internasjonale avtaler Norge har ratifisert når det gjelder menneskerettigheter og flyktningspørsmål og tilegne seg kunnskaper om hvordan dette innvirker på norsk rettspraksis. Undervisningen vil ta for seg endringer og utviklingen i flyktningproblematikken i en verden med økende grad av internt fordrevne flyktninger.

Studentene skal få et overblikk over sentrale deler av Utlendingsloven, slik som f.eks. lovens virkeområde og formål, grunnlaget for asyl og oppholdstillatelse. Det vil også bli fokusert på politikkens økte vektlegging av repatriering, regler for familiegjenforening og barn som asylsøkere. Studentene skal også kunne reflektere kritisk over forholdet mellom norsk lovgivning på dette området og det som omtales som ”innvandringspolitiske hensyn”.

Delemne 4 (7,5 studiepoeng):

Kultur og etnisitet

Studentene skal innenfor dette delemnet opparbeide en begynnende forståelse av hva kulturbegrepet innebærer og hvordan det har endret seg over tid. Under delemenet vil det videre bli undervist i tema relatert til norsk kultur, tradisjon og nasjonalisme, etnisk diskriminering og rasisme samt urbefolkningsproblematikk og etniske minoriteter.

Kultur kan forstås som et aspekt ved hele den menneskelige virkelighet, som summen av lært kunnskap, forestillinger, verdier, ferdigheter, væremåter, normer og skikker som man har tilegnet seg som medlem av et samfunn. Kultur er ikke statisk og kan ikke betraktes som en ting. Kultur kan sees på som et meningsfellesskap som skapes av mennesker i samhandling, og som stadig er i endring. Kulturbegrepet skal hjelpe til å tolke og forstå kulturelle fenomen og sammenhenger. Andre sentrale begreper som vil bli tatt opp er etnosentrisme og kulturrelativisme. Innsikt i etniske relasjoner og revitalisering av kultur i form av etnopolitikk vil også bli tillagt vekt.

Økt innvandring til Norge setter også fokus på hva som menes med ”det norske”, og hvordan vi skal beskrive norsk kultur. Kan noe i det hele tatt kalles norsk kultur? Hvilke kulturelle symboler bruker vi for å beskrive det norske? Hvilke stereotypier finnes om ”oss selv” og hvilket blikk har ”de andre” på oss. Omtaler vi kultur bare som historie eller tar vi også med det moderne, globale og flerkulturelle Norge? Studentene skal kunne reflektere rundt disse temaene.

Studentene skal også ha kunnskaper om rasisme, fordommer, diskriminering og utstøtingsmekanismer. Det legges særlig vekt på utstøtingsmekanismer på arbeidsmarkedet, men temaer som rasistisk vold og ”annerledeshetens” betydning vil også bli behandlet.Det legges vekt på at studentene opparbeider en forståelse for hvordan både myndigheter, innvandrerne selv og andre kan motvirke rasisme og fremmedfrykt på ulike nivå i samfunnet, og hvordan konflikthåndtering og holdningsskapende arbeid kan gjennomføres.

Urbefolkningsproblematikken vil bli belyst gjennom samenes situasjon i Norge og andre urbefolkningers bestrebelser på å gjenerobre sine rettigheter til territorier (land, sjø og vann), sin egen historie og tradisjoner, autonomi og selvstendighet i et globalt perspektiv. Studentene skal ha kjennskap til hva som kjennertegner minoritetssituasjoner og pluralsamfunn. Andre sentrale temaer er bruken av historien, tradisjonell næringsvirksomhet, rettighetsspørsmål, språk, tradisjon og kultur, sett i lys av identitetshåndtering og etnopolitisk sammenheng.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.