Innledning

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie , deltid ved Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008, med hjemmel i lov av 1.april 2005 nr.15 "Om universiteter og høgskoler" §3-2(2).

Fagplanen for det 4-årige deltidsstudiet i sykepleie bygger på følgende offentlige dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig sjukepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 med hjemmel i lov av 1.april 2005 nr. 15 "Om universiteter og høgskoler" §3-2(").
• Lov om universitet og høgskoler nr.15 av 1. april 2005
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05, samt Internt reglement for sykepleierutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag.
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 18.12.05
• Fagplan for sykepleie, bachelorstudium, heltid, Høgskolen i Telemark 06.11.06
• Skikkethetsvurdering for helse- og sosialfagutdanningene som trådde i kraft 01.08.06
• Selvevaluering av fleksibelt bachelorstudium i sykepleie: "Fra intensjon til realitet", juni 2006
• Ekstern evalueringsrapport av fleksibelt bachelorstudium i sykepleie: "Fra intensjon til realitet tilbake til intensjon", januar 2007

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurderinger for privatister i noen del av studiet.

Fagplan for Bachelor i sykepleie deltid, ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Sykepleierutdanning i Telemark startet i 1908, fra 1994 ble Telemark sjukepleierhøgskole innlemmet i Høgskolen i Telemark. Henvendelser fra Telemark Fylkeskommune og Komunnenes Sentralforbund om å øke antall studenter og legge til rette for deltistdsstudier, resulterte i Prosjekt fleksibelt bachelorstudium fra 2002. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2006, med både selvevaluering og ekstern evaluering.

Foreliggende fagplan er et resultat av det pedagogiske utviklingsarbeidet som ble utført i prosjektperioden, og fagplanen for deltidsstudiet adskiller seg på noen vesentlige områder fra fagplanen til heltidsstudiet.

• Rammeplanens hovedemner er satt inn i 4 nye hovedemner, hvor kunnskap fra de ulike vitenskapelige områdene anvendes tematisk i forhold til sykepleiefaget.
• Mappevurdering ansees både som struktur for læring og som grunnlag for vurdering
• Organiserte, obligatoriske læringsgrupper forutsettes gjennom hele studieløpet
• Eldreomsorg fokuseres fra 1.studieår, også i form av veiledet praksis på sykehjem i 8 uker.

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, pleie eller behandling på grunn av helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter å fremme helse, lindre lidelse, forebygge sykdom, rehabilitere og bidra til en fredfull død. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi for sykepleieren. Andre sentrale verdier er omsorg, barmhjertighet, solidaritet med de svakeste, respekt for menneskets integritet og retten til medbestemmelse.

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene er store både når det gjelder sykepleietjenestens omfang og kravene til kompetanse. Helserelaterte problemer kan knyttes til samfunnsutvikling lokalt og globalt. Livstilsykdommer rammer stadig flere, og et økende antall eldre i samfunnet presenterer mer sammensatte sykdomsbilder.

Institutt for helsefag vil stimulere studentene til å følge samfunnsutviklingen på en kritisk og reflektert måte for å oppnå bevissthet om forhold i samfunnet som påvirker enkeltmenneskers og gruppers liv, helse og velvære. Studentene skal tilegne seg vitenskapelig kunnskap om det friske og det syke mennesket, om reaksjoner på sykdom, konsekvenser av sykdom og om sykepleierens kliniske metoder.

I tillegg vil studentene oppøve en rekke yrkesspesifikke ferdigheter og metoder. Selvstendighet og ansvarsbevissthet, endringsvilje og en bevisst, reflektert holdning til utøvelse av sykepleie er egenskaper som er nødvendige for å kunne samhandle med pasienter, pårørende og i tverrfaglige team.

Sykepleieryrket er et internasjonalt yrke i sin form og sitt vesen. Institutt for helsefag vektlegger studenters muligheter til å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Utvekslingsavtalene er knyttet til nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram, Socrates-Erasmus og bilaterale avtaler i Afrika og USA. Studentene kan signere læringsavtaler om kliniske studier med utenlandske universitet eller høgskoler for perioder på 8 – 12 uker i tredje eller i fjerde studieår. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha god progresjon i studiet og delta i obligatoriske kurs knyttet til internasjonalisering.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til personer med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å arbeide med syke mennesker, gi omsorg og kontinuerlig pleie og ta vare på menneskets verdighet, behov, ressurser og muligheter.

Opptakskravet til bachelor i sykepleie er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fremmedspråklige og studenter med særskilte behov eller funksjonshemming kan søke om tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden eller i forbindelse med eksamen etter gjeldende frister.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne kunnskapsrike og reflekterte sykepleiere for nasjonal og internasjonal virksomhet. Sykepleie krever yrkesutøvere som har engasjement og nysgjerrighet, mot til å være kreative og evne til kritisk og systematisk tenkning. Det er et mål å utdanne sykepleiere med høy etisk bevissthet som tar ansvar for egne handlinger og respekterer andres oppfatninger.

Rammeplan for Sykepleierutdanning av 25. januar 2008 fremhever kompetanse på to plan; handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. Med handlingsberedskap menes forberedthet for utøvelse basert på kunnskap, ferdigheter og holdninger, men det kreves videre utvikling, samt etter- og videreutdanning for selvstendig utøvelse. Kompetansen etter endt studium består av både handlingskompetanse og handlingsberedskap innen følgende områder:

• helsefremming og forebygging
• pleie, omsorg, behandling og rehabilitering
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Videre studiemuligheter

Bachelorstudiet i sykepleie gir grunnlag for opptak til ulike videreutdanninger som for eksempel: helsesøster, jordmor, intensiv-, anestesi- og operasjonssykepleie og psykisk helsearbeid. Studiet gir også grunnlag for master- og doktorgradsstudier i sykepleievitenskap.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) 051HOEM1 Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp 45,00 O                 051HOEM2 Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring 45,00 O                 051HOEM3 Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og situasjonsbestemte handlinger 45,00 O                 051HOEM4 Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten 45,00 O                 Sum: 0 45 0 45 0 45 0 45 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i sykepleie er i følge Rammeplanen normert til en studieprogresjon på 3 år, med et omfang på totalt 180 studiepoeng. Fagplanen for deltidsstudiet har en studieprogresjon på 4 år, med 45 studiepoeng pr år. Studiet må være gjennomført og bestått med det fastlagte antall studiepoeng i hvert emne slik Rammeplanen tilsier for at Statens helsetilsyn skal gi autorisasjon som sykepleier.

Bachelor i sykepleie kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom studiet tilegne seg en samlet kompetanse basert på teoretiske og kliniske studier.

Rammeplanens oversikt over hoved- og delemner framkommer slik:

• 1) Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag - 33sp
  • Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk - 9 sp
  • Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie - 9 sp
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode* - 6 sp
  • Etikk* - 9 sp
• 2) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - 72 sp
  • Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten - 36 sp
  • Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten - 36 sp
• 3) Medisinske og naturvitenskapelige emner - 45 sp
  • Anatomi, fysiologi og biokjemi - 12 sp
  • Generell patologi, sykdomslære og farmakologi - 24 sp
  • Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene - 9 sp
• 4) Samfunnsvitenskapelige emner - 30 sp
  • Psykologi og pedagogikk - 9 sp
  • Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* - 6 sp
  • Sosiologi og sosialantropologi - 6 sp
  • Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk * - 6 sp

*Emnene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger

Studiets oppbygning, innhold og progresjon

Studiet er organisert i 4 hovedemner, med til sammen 20 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene og studiepoengene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn vurderingsoppgaver og/eller dokumentasjonsoppgaver til hvert delemne, og alle oppgavene må være utført og bestått for å oppnå studieårets emnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren, og emnekarakterer er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Oversikt over hovedemner og delemner i Bachelor i sykepleie.

Emnekode 051HOEM1 Hovedemne 1 – Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp, 45 stp

1.studieår

• Delemne 1: Sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag - 18 sp
• Delemne 2: Helse og sykdom - 2 sp
• Delemne 3: Metoder for utdanning og yrke - 4 sp
• Delemne 4: Klinisk sykepleie - 12 sp
• Delemne 5: Den reflekterende sykepleier i eldreomsorgen - 9 sp

Emnekode 051HOEM2 Hovedemne 2 - Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring, 45 sp

2. studieår

• Delemne 6: Sykepleie, vitenskap, teori og metode - 10 sp
• Delemne 7: Helse, levekår og livsmestring - feltarbeid - 12 sp
• Delemne 8: Metoder i utdanning og praksis - 4 sp
• Delemne 9: Klinisk sykepleie, kulturforståelse og forebyggende helsearbeid - 6 sp
• Delemne 10 : Den reflekterende sykepleier i helsefremmende arbeid - 13 sp

Emnekode: 051HOEM3 Hovedemne 3 - Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og situasjonsbestemte handlinger, 45 sp

3. studieår

• Delemne 11: Sykepleie som planlagt aktivitet - 4 sp
• Delemne 12: Sykdomsforståelse og behandlingsmåter - 7 sp
• Delemne 13: Avanserte metoder i praksis og utdanning - 4 sp
• Delemne 14: Klinisk sykepleie og situasjonsbestemte handlinger - 27 sp
• Delemne 15: Den reflekterende sykepleier og pasientrettigheter - 3 sp

Emnekode 051HOEM4 Hovedemne 4 - Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten, 45 sp

4. studieår

• Delemne 16: Sykepleieteorier, modeller og fenomener - 2 sp
• Delemne 17: Helseutfordringer i det globaliserte, moderne samfunn - 2 sp
• Delemne 18: Handlingskompetanse og sykepleie - 2 sp
• Delemne 19: Klinisk sykepleie i psykisk helsearbeid og hjemmebaserte tjenester - 24 sp
• Delemne 20: Den reflekterende sykepleier, fagutvikling og forskning - 15 sp

Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengden i delemnet. Den vektede karakteren for hvert hovedemne føres på vitnemålet.

Arbeids- og læringsformer

Det avholdes ukesamlinger 3 – 4 ganger pr. semester med forelesninger og øvelser i praktiske ferdigheter. Enkelte fag/temaer presenteres i studioundervisning utenom samlingsukene.

Aktuelle temaer utdypes, analyseres og problematiseres

Studentene bearbeider kunnskapsstoff i læringsgruppa, gjennom selvstudier og i arbeid med mappeoppgaver. Mappeoppgavene kan være individuelle oppgaver, gruppeoppgaver eller en kombinasjon av begge deler.

Læring i bachelorstudiet i sykepleie, deltid har sitt utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som sier at læring ikke bare er en individuell handling, men også skal forstås i relasjonen mellom den som lærer og omgivelsene læringen forgår i. Det vil si at det fokuseres på de kontekstuelle og sosiale aspektene ved læring og tenking og at kunnskap blir befestet i interaksjon med andre. Med bakgrunn i denne læringsforståelse, etableres det læringsgrupper ved studiestart som vedvarer gjennom hele studiet. Læringsgruppene skal ivareta et helhetlig perspektiv på studiet der fokus på læring, læreprosesser og læringsutbyttet er overordnet. Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes både som generell og spesiell informasjonskanal i høgskolen: i veiledning mellom læringsgruppene og lærerveileder, til innlevering av mappeoppgaver, avvikling av flervalgstester, evalueringer og til å formidle undervisningsmateriale. IKT er dermed en viktig del av arbeidsformen i studiet og deltidsstudenten må ha egen PC med internettilgang.

Forholdet mellom teori/praksis

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger i møte med sykepleierens yrkesutøvelse i reelle situasjoner med pasienter og pårørende. Praksisstudier og praksisforberedende studier utgjør 90 studiepoeng, hvorav 75 studiepoeng er knyttet til pasient- og pårørendenære situasjoner.

Oversikt over de ulike praksisperiodene:

• Veiledet praksis i sykehjem 2. semester - 12 sp
• Forebyggende helsearbeid 3. semester - 6 sp
• Feltarbeid 3. semester - 7,5 sp
• Veiledet praksis i medisinsk avdeling 5. semester - 13,5 sp
• Veiledet praksis i kirurgisk avdleing 6. semester - 13,5 sp
• Veiledet praksis i psykisk helsearbeid 7. semester - 12 sp
• Veiledet praksis i hjemmebaserte tjenester 8. semester - 12 sp

I høgskolens øvingsavdeling utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte situasjoner også med bruk av IKT-støttede læringsformer.

Den virksomheten som til daglig foregår i helsetjenesten er tilrettelagt for gjøremål i forhold til pleie og behandling. Sykepleiestudentenes fokus i kliniske studier er både gjøremål i forhold til pleie og behandling, og læring. Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av organisasjonsmessige forhold og god arbeidsstruktur og fremmes ved at det er klare avtaler mellom skole og praksissted, at arbeidsmiljøet er åpent og inkluderende, at studentene blir oppfattet som enkeltindivider, har medbestemmelse på eget læringsopplegg, blir tildelt veileder med personlig engasjement og vilje og evne til individualisering. Som et ledd i utviklingen av kunnskapsbasert sykepleieutøvelse, får studentene veiledning individuelt og i grupper. Fokus for veiledningen er å reflektere over, bearbeide og analysere kliniske erfaringer. I veiledningens læringsfelleskap etterspørres også studentenes evne til å oppsøke, vurdere og anvende teoretisk, forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle forståelse og egne holdninger.

Gjennom skriftlige arbeider i teoretiske og kliniske studier utvikler studentene evne til å beskrive og begrunne handlinger, noe som er sentralt i utvikling av profesjonell kompetanse i sykepleie. Gjennom studiet vektlegges en gradvis oppbygging av kompetanse i vitenskapsteoretisk og metodisk utforskende tilnærming til ulik problematikk i sykepleiernes fagområde.

Generelt beregnes deltidsstudentenes innsats, i forhold til heltidsstudentenes, til 75 % i de teoretiske studiene. I de kliniske studier, imidlertid, beregnes innsatsen for både deltids – og heltidsstudentene til 100 %.

Vurderingsformer

I sykepleiestudiet, deltid brukes mappevurdering som struktur for læring og som grunnlag for vurdering. Det tilstrebes et samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen og det som vurderes. Ulike oppgaver inngår i mappen for hvert studieår / hvert hovedemne. Mappen bygges opp som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av en students utvikling og læring innenfor et visst område og en viss periode. Mappen inneholder både individuelle krav og gruppekrav.

Fagplanen benytter to ulike oppgavebetegnelser dokumentasjonsoppgaver og vurderingsoppgaver. Samlet betegnes de som mappeoppgaver og knyttes til hvert hovedemne.

Dokumentasjonsoppgaver, inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av nærvær, gjennomført ferdighetstrening, gjenomførte praksisstudier, refleksjonsoppgaver, notater og tester, som vurderes med fokus på videre læring.

Vurderingsoppgaver, inneholder de oppgavene som danner grunnlaget for emnekarakteren. Her inngår prøver, vurdering av kliniske studier, større skriftlige arbeider, individuelt eller i grupppe og sluttprøver. Vurderingsoppgavene skal brukes til en kvalitativ bedømming av det studenten har lært.

Alle vurderingsoppgavene vil bli vurdert med bestått / ikke bestått eller karakter fra A til F

I tråd med retningslinjer fra departementet kan grensen mellom bestått/ikke bestått settes høyere enn grensen mellom de graderte karakterene E og F, der det bare er bestått/ikke bestått som benyttes. Følgende gradert karakterskala benyttes:

A - betegner en fremragende prestasjon

B - betegner en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet, og viser evne til selvstendighet

C - betegner en gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder

D - betegner en prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler

E - Betegner en prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer

F - betegner en prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene

Fra Forskrift om eksamen og studierett ved HiT, anvendes følgende definerte begreper fra § 2:

”Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig, individuell avprøving under tilsyn og om muntlig eksaminasjon individuelt eller i grupper.

Sluttprøve: er en avsluttende prøve som avholdes i forbindelse med endelig fastsetting av karakter.

Oppgave: Begrepet oppgave benyttes som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver”

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått / ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Emnekarakteren: er karakteren for et hovedemne, og skal føres på vitnemål / karakterutskrift. Karakteren fremkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne

Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsoppgave som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. Som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk i løpet av studieåret. Det forutsettes at det er grunnlag for å sette emnekarakterer for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenten ikke får bestått / karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2 forsøk i studieåret, må vedkommende avbryte studieprogrammet og event. fortsette med neste kull.

Oversikt over vurderingsoppgaver i Bachelor sykepleie, deltid

Emner		Vekting av vurderingsoppgaver
Emnekode: 051HOEM1 - Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp, 45 sp
1) Kunnskapsbasert sykepleie		Karakter	30 % av emnekarakteren
2) Smittevern og mikrobiologi		Bestått
3) Test i praktiske ferdigheter		Bestått
4) Kliniske studier i sykehjem		Bestått
5) Sluttprøve hovedemne 1		Karakter	70 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM2 - Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring, 45 sp
6) Kliniske studier i forebyggende helsearbeid		Bestått
7) Prøve i anatomi og fysiologi		Karakter	30 % av emnekarakteren
8) Feltarbeid		Karakter	40 % av emnekarakteren
9) Prøve i medikamentregning		Bestått
10) Sluttprøve hovedemne 2		Karakter	30 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM3 - Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og sitasjonsbestemte handlinger, 45 sp
11) Kliniske studier i medisinsk avdeling		Bestått
12) Test i avanserte praktiske ferdigheter		Bestått
13) Prøve i patologi og farmakologi		Karakter	40 % av emnekarakteren
14) Kliniske studier i kirurgisk avdeling		Bestått
15) Sluttprøve i hovedemne 3		Karakter	60 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM4 - Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten, 45 sp
16) Kliniske studier i psykisk helsearbeid		Bestått
17) Sluttprøve		Karakter	30 % av emnekarakteren
18) Kliniske studier i hjemmebaserte tjenester	Bestått
19) Bacheloroppgve	Karakter		70 % av emnekarkateren

Vurdering av kliniske studier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Vurderinger gjøres i forhold til studiets generelle mål og studentens spesifikke mål. I veiledete kliniske studier skal studentene ha midtvurdering og sluttvurdering. Som hovedprinsipp gjennomføres studentvurderinger i møte mellom student, veileder og lærer. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått og høgskolen har ansvar for den endelige fastsettelse av resultatet. Godkjenning/underkjenning av kliniske studier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved slutten av en periode med kliniske studier skal det foreligge evalueringsrapport fra veileder. Lærer og veileder skal skrive rapporten i samråd med studenten. Praksisrapporten underskrives av veileder, lærer og student.

Det er veileder som sammen med lærer vurderer om praksisstudiet skal godkjennes. Ved uenighet, har læreren den avgjørende beslutning. Dersom lærer/veileder reiser tvil om eller foreslår at praksisstudiet ikke kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og/eller eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slikt møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiet avsluttes. Dersom grunnlag for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvil om godkjenning. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for å ikke få praksisperioden godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå lærer konkluderer med om praksisperioden er bestått eller ikke.

En student som ikke har mottatt skriftlig melding om tvil i.f.t. om perioden vil bli vurdert til bestått, kan likevel få sin praksisperiode vurdert til ikke bestått. Dette vil være aktuelt dersom det foreligger særlige grunner, ved at studenten i løpet av de siste 3 uker avslører så store mangler i sin kompetanse at én pasient el. pasienters liv har vært utsatt for fare. Dersom dette oppstår, skal det tas kontakt med instituttet umiddelbart. Instituttleder innkaller til møte mellom student, lærer, veileder. Det utarbeides protokoll fra møtet med begrunnelse for vurderingen. Studenten skal ha kopi av protokollen.

Hvert praksisstudie må fortløpende være vurdert til bestått, for at studenten skal kunne fortsette studiet. Studenter som ikke består en praksisperiode kan ikke fortsette over i neste praksisperiode. Disse studentene må derfor gå ut av studieprogrammet for gjeldende år, med den følge at hele eller deler av det aktuelle studieår må tas om igjen.

Nærvær: Praksisstudiene er obligatoriskeog nærværsplikten er 90 % uavhengig av fraværsgrunn. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiene skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisstudier bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.