892 Allmennlærer, samlings- og nettbasert

Innledning

Mange er eksperter på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å ta spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig glupskhet.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen for samlingbasert allmennlærerutdanning bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, 2003.

Samlingsbasert allmennlærerutdanning (SAL) er et opplysningsprosjekt med barn og unge, som åpner for store gjerninger og gode handlinger. SAL-studenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

SAL er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i studieprogrammet er fem områder for dannelse: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte mangfoldet i praksisskolen.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring og hjelp til å planlegge undervisning. Faget dekker innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Fagdidaktikken bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag. Fagdidaktikken drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer planer og undervisning.

Studieprogrammet behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom vitenskapsfags, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan.

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

Fra og med 5SAL kan studenten velge fag som inngår som første år i masterstudium viss tilstrekkelig fordypning fra før. HIT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndtverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Obligatoriske emner
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
 
30Norsk1FAL Norsk 1 30,00 O
30PD110FAL Pedagogikk 30,00 O
10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og
matematikkopplæring
10,00 O
20KRLFAL Kristendoms-, religions- og
livssynskunnskap
20,00 O
30MAT1 Matematikk 1 30,00 O
DRA OBL Drama som metode 0,00 O
Sum:
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiemodell:

År

Fag

1SAL

Norsk 20 sp

KRL 15 sp

Pedagogikk 10 sp

Praksis

2SAL

Matematikk 20 sp

KRL 5 sp

Norsk 10 sp

Pedagogikk 10 sp

Praksis

3SAL

Matematikk 10 sp

GLSM 10 sp

Pedagogikk 10 sp

Valg 15- 30 sp

Praksis

4SAL

Valg skolefag/skolerelevante fag 45 -60 sp

Praksis

5SAL

Valg skolefag/skolerelevante fag 45 -60sp

 

SAL er et femårig deltidsstudium på 240 studiepoeng (sp). 120 sp er obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. Obligatoriske fag er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Studiet har samme mål som ordinær allmennlærerutdanning, men er et samlings- og nettbasert deltidsstudium med annen organisering, arbeidsform og vurdering. 120 sp obligatoriske fag går over tre år. 120 sp valgfag er fordelt over 2-3 år avhengig av studiefart. Fjerde og femte år er Fordypningsenheter på inntil 60 sp. Lærerkompetanse oppnås etter 5 eller 4 år avhengig av studiefart.

Valg av fag

I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen. Studenten har tilgang på alle fag ved avdelinga, men nett- og samlingsbaserte valgfag er for tida:

  • Digital bildebehandling
  • Kunst og håndtverk 1
  • Ikt i læring
  • Matematikk 2-3
  • Samfunnsfag 1
  • Spesialpedagogikk

I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp.

Flerfaglige profesjonsemner

Obligatoriske flerfaglige emner i rammeplanen belyses i profesjonsemner. Studiefag og praksis demonstrerer disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør EFLs yrkesprofil. SAL vil møte et utvalg av disse emnene på samlinger og på nett.

Gjennomgående profesjonstemaer SAL:

Fagdidaktikk

Ikt og læring

Fagskriving/fou

Yrkesetikk

Tilpassa opplæring

Læremiddelvurdering

Profesjonsemner trinnfordelt med hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne

Hovedansvar

Organisering

1SAL

   

Bibliotek og læring

Fag 1SAL/biblioteket

Kurs/temadag/Praksis

Drama som metode

Drama

16 t kurs 1SAL

Rus

Avdeling

Temadag 1SAL

Språk og læring

Fag 1SAL

Flerfaglig temaarbeid 1SAL

2SAL

   

Elevvurdering/elevsamtaler

Flerfaglig/praksisskole

praksisseminar 2SAL

Flerkulturell skole/ internasjonalisering

Avdeling/fag 2SAL

Flerfaglig temaarbeid 2SAL/forelesing

Mobbing

Pedagogikk

Fagemne 2SAL/ forelesing

3- 4SAL

   

Barn i krise

Avdeling

Temadag

Foreldresamarbeid

Studievei

Temadag/praksis 4SAL

Skoleforvaltning/ opplæringslov

Pedagogikk/praksisskole

Praksisprosjektforelesing

Fag i SAL er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, men avhengig av hverandre. Hvert årstrinn organiserer derfor minimum 1 flerfaglig tema/ prosjektarbeid med dokumentasjon som evalueres skriftlig eller muntlig.

Arbeids- og læringsformer

SAL er for studenter som ønsker et nettbasert studieløp med langsommere progresjon. Sjølstudier har større plass og nettkommunikasjon er viktig i kontakten mellom lærere og studenter og studentene innbyrdes. Studentene må ha tilgang til pc med rask Internett-tilgang og webkamera. Studiet er bygd opp med samlinger, obligatorisk arbeid i mellomperiodene på nett, mappekrav og prosjekter. Arbeids- og undervisningsformer varierer mellom individuelt arbeid, gruppearbeid og forelesinger. Fagarbeidet er bygd på et obligatorisk pensum og alle studenter er i arbeidsgrupper som bearbeider fagstoffet.

Et nettrom på Fronter utfyller undervisning i mellomperiodene og er obligatorisk.

SAL kombinerer en- og flerfaglig arbeidsmåter. Et viktig læringsmål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig pirring. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

  • Flerstemmighet
  • Fortelling
  • Fordypning

Flerstemmighet er mangetydighet. Dannelse er oppmerksomhet. Studieprogrammet ønsker å stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme.

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. Fagets studiepoeng angir arbeidsmengde. 1 sp tilsvarer 25 t arbeid, 45 sp tilsvarer et arbeidsår på 1125 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og på nett.

  • Arbeidskrav er regulert i fag- og semesterplaner etter studiepoengsvekt
  • Hvert trinn tilsvarer 45 sp, som måles ved mappeinnlevering/fagplanregulerte aktiviteter/avsluttende vurdering
  • Fagstoff, oppgaver, timeplaner/praksisinfo legges i klasserommet på Fronter
  • Studenten plikter å kople seg til klasserommet minst to ganger hver uke i studieåret for å lese meldinger, sende meldinger eller delta i diskusjonsgrupper.
  • Obligatorisk deltaking i arbeid iflg fagplanen, praksis, praksisforberedelse/oppsummering og oppgaveinnlevering i mappe. Det er studentens ansvar å vedlikeholde arbeidet i gruppe på samlinger og på nett.
  • Aktuelle arbeidsmetoder er skrivesnakking, diskusjonsgrupper, nettseminar og informasjonsformidling på nett
  • Obligatorisk bruk av forum – diskusjonsrom – spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål

Hvert SAL-trinn har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer skal møte seminargruppa på hver samling og ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.

Internasjonalisering

Studenten kan ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL samarbeider med institusjoner i Norden, Europa og USA i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder. Studenten kan du få stipend for å være en periode i utlandet.

”Tid for tid-prinsippet” gjelder. Utenlandstid erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis er integrert i SAL og studentene skal ha veiledet grunnskolepraksis: klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Minst en praksisperiode skal gjennomføres i en annen skole enn der studenten eventuelt har sin arbeidsplass.

Praksisopplæringa skjer i praksisskolen, i fagundervisninga og i forberedelse, gjennomføring og bearbeiding av praksis. Praksis legges i blokk i studieåret. Praksis kan organiseres som prosjekt knyttet til bestemte profesjonsemner– for eksempel GLSM på småskoletrinnet i 3SAL, den flerkulturelle skolen i 2SAL og språk og læring i 1SAL.

Praksisplan

Studieår

Høst
antall uker

Vår
antall uker

Fleksibel

Sum
antall uker

1SAL

1

3

5 dager

5

2SAL

 

4

5 dager

5

3SAL

2

2

5 dager

5

4SAL

2

2

5 dager

5

5SAL

   

Fagdidaktisk oppgave

 

* Se praksisplanen for mer om praksis.

Vurderingsformer

En viktig del av læringsarbeidet i SAL er egenskriving i mappe, som grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. I SAL ligger 60% av vurderingsgrunnlaget på underveisvurdering, som er tilbakemelding fra lærer til student. Hver student utarbeider sin egen mappe for hvert studieår. Det brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa er en læringsmappe som dokumenterer studentens aktiviteter og inneholder ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa inneholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering og er et tekstutvalg fra arbeidsmappa. Mappekrav reguleres av fagplanene.

Vurderingsgrunnlaget er fagarbeid med variert dokumentasjonsform, f.eks. skriftlige arbeidsmapper, muntlig presentering, dramatisering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier i studiet ved fleksibel praksis.

Studiekvalitet og skikkethet

For å få god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning, fagkritisk arbeid i studieutvalg, evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på SAL kan vente at EFL:

  • gir informasjon om lærestoffet og hva som ventes faglig av studenten
  • gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
  • bruker Fronter som veiledning- og informasjonskanal
  • prøver ut webkamera i veiledning
  • legger til rette for varierte prøveformer
  • gir objektiv og rettferdig bedømming

EFL venter at SAL-studenten:

  • organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendige forkunnskaper, faglitteratur og møter forberedt
  • legger inn tekster i arbeidsmappe etter gjeldende frister og kriterier
  • samarbeider med andre studenter i læringsarbeidet
  • møter til samlinger og synkron og asynkron undervisning i mellomperiodene
  • kopler seg til klasserommet i Fronter minst to ganger pr uke i studieåret

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Kjetil Tømmer - 28.03.2008