947 Kunst og håndverk 2
Innledning
Fagplan kunst og håndverk 2 er knyttet til rammeplan for Allmennlærerutdanning og rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003 og er en faglig videreføring av Kunst og håndverk 1 (30 stp) ved avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark og
Kunst og håndverk 2 er et estetisk fag der skapende arbeid danner utgangspunkt for å videreutvikle fagkompetansen for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen og arbeid i kulturskolen ut over den grunnleggende kompetansen fra kunst og håndverk 1. Dette innebærer arbeidsprosesser som utfordrer ulike sider hos studentene, både praktiske og teoretiske.
Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et sentralt arbeidsredskap i studiet.
Målgruppe og opptakskrav
Studiet kan være:
- videregående emne i kunst og håndverk i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag for studenter som har bestått eksamen i kunst og håndverk 1
- valgfritt emne i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanningen for studenter som har bestått eksamen i kunst og håndverk 1
- videreutdanning for lærere med bestått eksamen i kunst og håndverk 1 i fagporteføljen
- del av en flerfaglig bachelor for studenter som har bestått eksamen i kunst og håndverk 1
- del av faglig grunnlag ( 60 stp) for opptak til masterstudiet i formgiving kunst og håndverk for studenter som har bestått eksamen i kunst og håndverk 1
Mål for studieprogrammet
Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i alle trinn i grunnskolen og i kulturskolen.
Studiet skal også gi grunnleggende kompetanse i å planlegge og gjennomføre et faglig FoU – relatert prosjektarbeid.
Videre studiemuligheter
- kunst og håndverk 1 og 2 kvalifiserer, sammen med fullført lærerutdanning, til opptak på Master i formgiving, kunst og håndverk
- faglig grunnlag for opptak til Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
- opptaksgrunnlag for videre studier i et bredt spekter av årsstudier i formgivingsfag
.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatorisk emne
|
Studiet er bygd opp rundt følgende emneområder og omfang:
Visuell kommunikasjon |
5 studiepoeng |
Kunst |
5 studiepoeng |
Design |
10 studiepoeng |
Arkitektur |
5 studiepoeng |
Individuelt fordypningsprosjekt |
5 studiepoeng |
Studiet omfatter bredden i kunst og håndverksfaget, bygger på Kunst og håndverk 1, og skal kvalifisere studentene til å ivareta fagets mål, innhold og arbeidsmåter i hele grunnskolen, og i kulturskolen for studentene på praktisk estetisk faglærerlinje. Sentralt i studiet er studentenes eget skapende og utøvende arbeid. De skal i løpet av denne studieenheten skaffe seg et videre grunnlag for undervisning i faget og mulighet til å bruke kunst og håndverk i tema- og prosjektarbeid i grunnskolen og i kulturskolen på en måte som ivaretar fagets egenart. Samtidig skal arbeidet med faget virke til at studentene ser muligheter for arbeid på tvers av de estetiske fagene i eget studium, og i tverrfaglig samarbeid med alle fag i grunnskolen og i kulturskolen. Både i studiet som helhet og i faget er den estetiske dimensjon særskilt vektlagt.
Den største delen av studiet er knyttet til arbeid med praktiske arbeid med utgangspunkt i ulike materialer, teknikker og redskaper, både to og tredimensjonale. Kunst og formkultur og fagdidaktiske problemstillinger inngår i stor grad i de samme oppgavene, og drøftes eller besvares i tilknytning til eget skapende arbeid. Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet.
I tillegg skal studentene i siste semester gjennomføre et individuelt faglig fordypningsprosjekt med selvvalgt problemområde ut fra gitte rammer fra faglig ansvarlige på studieenheten. Arbeidet skal dokumenteres i form av praktisk skapende arbeid og en rapport som skal inneholde en helhetlig dokumentasjon av arbeidsprosessen fram mot det ferdige produktet; skisser, utkast, materialprøver og lignende, og en fagteoretisk/fagdidaktikk del.
Arbeids- og læringsformer
Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet faglig undervisning knyttet til gitte forutsetninger for studiearbeidet i de ulike emneområdene. Hovedvekten legges på individuelt studiearbeid. Ulike gruppeprosesser skal også inngå som en del av læringsformene.
Forholdet mellom teori/praksis
Alle studenter skal i løpet av studiet delta i planlegging, gjennomfing og vurdering av et formidlingsprosjekt med elever i grunnskolen eller andre relevante målgrupper. Prosjektet gjennomføres som et gruppeprosjekt. Praktisk skapende arbeid skal inngå som en del av prosjektinnholdet.
Det faglige innholdet skal sees i sammenheng med de mulighetene som finnes i samarbeid med ulike museer, samlinger, gallerier eller andre kunst – eller kulturinstitusjoner.
Vurderingsformer
For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:
- Oppgaveperioder/mappeoppgaver må være besvart ut fra gitte kriterier.
- Det er studentenes ufravikelige ansvar å ferdigstille og presentere mappene til avtalt tidspunkt. ·
- Den enkelte student plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen ·
- Tilfredsstillende deltagelse i tilsyn og vedlikehold av redskaper og verksteder ·
- Minimum 80 % nærvær i de deler av studiet som er obligatorisk ·
- Godkjent praksis ·
- Gjennomført og godkjent fordyningsprosjekt
Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:
Presentasjonsmappe sammensatt av utvalgte teoretiske og praktiske mappebesvarelser fra studiet |
40% |
Resultat av individuell skriftlig eksamen |
20% |
Resultat av individuelt fordypningsprosjekt |
40% |
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Liv Ertzgaard Ringen <Liv.RingenSPAMFILTER@hit.no>,Åsbjørg Moland <Asbjorg.MolandSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 22.04.2008