630 Kunst og håndverk, årsstudium
Innledning
Fagplan kunst og håndverk, årsstudium, har utgangspunkt i rammeplan for Allmennlærerutdanning og rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.
Kunst og håndverk er et estetisk fag der skapende arbeid danner utgangspunkt for utvikling av grunnleggende fagkompetanse for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen og arbeid i kulturskolen. Dette innebærer arbeidsprosesser som utfordrer ulike sider hos studentene, både praktiske og teoretiske.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng. Det er organisert i to moduler á 30 studiepoeng, fordelt på høst- og vårsemester. Studenten kan velge enkeltmoduler eller årsstudium.
Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et sentralt arbeidsredskap i studiet.
Målgruppe og opptakskrav
Studiet kan være:
- obligatorisk fag i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag
- valgfritt fag i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanningen
- videreutdanning for lærere
- del av en flerfaglig bachelor
Opptakskrav er: Generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Mål for studieprogrammet
Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i grunnskolen og kulturskolen.
Videre studiemuligheter
Studiet kan være:
- et årsstudium i Allmennlærerutdanning og i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
- videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
- faglig grunnlag for opptak til Masterstudiet i formgiving kunst og håndverk
- inngå som en del av en flerfaglig bachelor
- være et allsidig faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatoriske emner
|
Fagstoffet fra målområdene er organisert i seks delemner. Fagstoff fra de ulike målområdene inngår i større eller mindre grad i alle delemnene. Studieenheten har følgende studiepoengsfordeling:
Kunst og håndverk 1 |
Kunst og håndverk 2 |
||
Delemne 1: |
Visuell kommunikasjon |
10 stp |
5 stp |
Delemne 2: |
Kunst |
5 stp |
5 stp |
Delemne 3: |
Design |
10 stp |
10 stp |
Delemne 4: |
Arkitektur |
5 stp |
5 stp |
Delemne 5: |
Fordypningsprosjekt |
5 stp |
Utvalgte og relevante didaktiske og fagteoretiske emner skal tydeliggjøres og inngå som en naturlig del av studiearbeidet i alle emneområdene.
Det forutsettes at de ulike emneområdene kan gå inn i hverandre ut fra problemstillinger som det er naturlig å forholde seg til på tvers av emneområdene.
Arbeids- og læringsformer
Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet faglig undervisning knyttet til gitte forutsetninger for studiearbeidet i de ulike emneområdene. Hovedvekten legges på individuelt studiearbeid. Ulike gruppeprosesser skal også inngå som en del av læringsformene.
Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. I det praktisk skapende arbeidet skal ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer vektlegges.
Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.
Faglige studieturer på inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner på inntil 5 dager skal integreres som obligatorisk del av studiearbeidet.
Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, inngår som en obligatorisk del av studiet.
Forholdet mellom teori/praksis
Fagpraksis i grunnskolen (2 - 4 uker, avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov.
Ved valg av arbeidsmåter skal Læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, være retningsgivende.
Vurderingsformer
Det skal være sammenheng mellom studiets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.
Eksamen
Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:
Vekting: |
|
1 presentasjonsmappe fra 1. semester |
25 % |
1 presentasjonsmappe fra 2. semester |
30 % |
Skriftlig prøve i kunst og formkultur |
15 % |
Faglig fordypningsprosjekt |
30 % |
Det gis en samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Liv Ertzgaard Ringen <Liv.RingenSPAMFILTER@hit.no>,Åsbjørg Moland <Asbjorg.MolandSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 26.03.2008