Læringsmål

Målene realiseres innenfor fire hovedområder:

• dramatiske uttrykksformer
• utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
• teaterproduksjon
• fagteori

Dramatiske uttrykksformer

Studenten skal kunne

• vise evne til variert bruk av kropp, stemme og materielle virkemidler i dramatisk spill
• utvikle rollefigurer gjennom dramapedagogiske metoder
• bruke improvisasjonsteknikker i ulike spillsammenhenger
• gjøre rede for og bruke grunnleggende kunnskap om teater og dramaturgi fra det 20.årh.
• anvende elementer fra figur- og/eller masketeater i teaterproduksjon
• arbeide med rommets uttrykksmuligheter i ulike teatrale sammenhenger

Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

Studenten skal kunne

• eksperimentere med ulike dramakonvensjoner og metoder for fiksjonsbygging i undersøkelser av ulike tema og problemstillinger
• vurdere ulike dramakonvensjoner ut fra etiske og estetiske kriterier: drama som kultur og motkultur
• eksperimentere med ulike tolkninger og tilnærminger til teatret fra og med det 20. århundret og reflektere over tilknytningen til dramafaget
• beherske og reflektere over ulike lederfunksjoner i drama- og teaterpedagogisk arbeid
• lede og veilede en elevgruppe i en prosess fra tekst eller idé til scenisk visning
• sette scenografisk arbeid med barn/unge inn i en didaktisk sammenheng
• vurdere for- og etterarbeid knyttet til barns/unges teateropplevelse

Teaterproduksjon

Studenten skal kunne

• foreta tekst- og forestillingsanalyse
• utarbeide regi-konsept til en forestilling
• arbeide med og vurdere scenografiske virkemidler, eksperimentere med bruk av digitalt verktøy samt fylle teaterrommet med meningsbærende tegn
• planlegge og utvikle en sceneproduksjon for barn/ungdom hvor man integrerer fysiske og visuelle uttrykksformer og virkemidler
• bruke grunnleggende improvisasjonsteknikker som verktøy i prosessen fram mot en forestilling
• eksperimentere med ulike skuespillerteknikker/systemer – spesielt etter Stanislavskij og Brecht og bruke denne innsikten i spill

Fagteori

Studenten skal kunne

• beskrive, reflektere over og drøfte dramafaglige læreprosesser
• beskrive og drøfte sentrale tanker i nyere dramapedagogikk, sett i forhold til dramapedagogikkens idégrunnlag og samfunnsmessige forutsetninger
• dokumentere kunnskaper om og vurdere verdisyn og læringspotensiale i sentrale dramapedagogers teori og praksis
• kjenne til og gjøre rede for grunnleggende trekk ved det 20. århundrets teaterhistorie og teaterteori med vekt på fornyelsen via Stanislavskij og Brecht, re-teatralisering og eksperimenterende teateruttrykk
• gjøre rede for synet på scene, scenografi og skuespillerkunst slik det har utviklet seg i de forskjellige epoker
• drøfte teatrets funksjon og betydning i samfunnet
• dokumentere kunnskaper om barneteatrets funksjon og historie og kunne relatere det til arbeid med en sceneproduksjon for barn og unge
• reflektere over og vurdere metoder for utviklingsarbeid i drama

Innhold

Drama og teater er møtested for flere kunstarter. Eksperimenterende arbeid og skapende fantasi skal framheves og utfordres i arbeid med å integrere elementer og uttrykksformer knyttet til de visuelle kunstartene, men også fra dans og musikk.

Lærerutdanningens fem sentrale kompetanseområder: faglig og didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetiske kompetanse og evne til endring og utvikling søkes realisert gjennom de ulike læringsmålene slik de er formulert i planen.

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter.

Dramafaget kombinerer verbale og nonverbale kommunikasjonsformer. En vil i delemnene i Drama 2 delvis bygge på innhold i delemnene i Drama 1 og i tillegg til dette arbeide spesielt med det materielle og visuelle aspektet ved teateruttrykket. En vil utover dette gi studentene ytterligere grunnlag for å tilrettelegge og lede drama- og teaterarbeid i skole, kulturskole og annet fritidstilbud. * For førskolelærere gjelder tilsvarende arbeid med drama i barnehage. Studentene vil også få prøve ut spill med figur eller maske og utforske materialenes, objektenes og rommets uttrykksmuligheter.

I den teoretiske og historiske tilnærmingen til stoffet vil en først og fremst knytte an til vår egen tid, fra og med 1900-tallet, både når det gjelder de ulike formene teateruttrykket har fått og når det gjelder utviklingen av dramafagets faglige fundament.

Organisering

Drama 2 (30 stp) inngår som obligatorisk emne i årsstudium drama (Drama 60 stp). Studiet i Drama 2 går over to semestre - høst og vår. Studiet fokuserer på to delemner som hver tilsvarer 15 studiepoeng.

Disse delemnene er:

Delemne 1: Det sceniske handlingsrommet (Høst)

Delemne 2: Teater som kunst og pedagogisk mulighet (Vår)

Arbeidsformene vil variere ut fra hvilke temaer som til enhver tid er i fokus. Det organiseres praktisk utprøving av drama/teaterarbeid. Dette kan foregå for i skole/barnehage, barneteatergruppe eller i grupper med barn/ungdom som inviteres til studiestedet.

Teaterbesøk/studietur inngår i studiet for å gi varierte og aktuelle impulser fra nasjonale eller internasjonale drama- og teatermiljøer.

Arbeids- og læringsformer

I undervisningen vil man oppnå en vekselvirkning mellom teaterfaglig erfaring, dramapedagogisk praksis og teoretisk kunnskap og refleksjon.

• lærerstyrt praktisk og utforskende arbeid
• teoriforelesninger og seminarer
• forestillingsarbeid
• selvstyrt utforskende arbeid med barn eller unge
• selvstyrt utforskende og utøvende gruppearbeid/prosjekter (teaterverksted, dramaverksted/ forestillinger) med framlegg/visning
• veiledning – individuelt og i gruppe
• teaterbesøk/studietur

Arbeidskrav

Studiet legger vekt på praktisk drama-arbeid. Dette betyr at studentene må tilegne seg deler av det teoretiske pensumet på egen hånd. Studentene må være forberedt på å bruke tid utover den vanlige undervisningen i forbindelse med enkelte prosjekt.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, gruppearbeid og veiledning forutsetter deltakelse og er derfor obligatorisk. Obligatorisk deltakelse 80 %.

Vurderingsformer

Studentene arbeider med visninger, arbeidskrav og mappebidrag i tilknytning til undervisning gjennom hele studiet. Disse arbeidene vil være gjenstand for underveisvurdering i gruppe eller med individuell tilbakemelding og kan knyttes til ulike passeringspunkt. Delemne 3 vurderes til bestått/ikke bestått på bakgrunn av en helhetsvurdering av gjennomførte arbeiskrav.

For å få avsluttende vurdering i studiet må studenten ha utført og fått godkjent alle pålagte mappebidrag og bestått passeringspunktenes arbeidskrav.

Underveisvurdering og sluttvurdering

Mappeoppgaver

I studentens arbeidsmappe samles skriftlige oppgaver og annen dokumentasjon, for eksempel foto, modeller, skisser og video-opptak. Disse mappeoppgavene vurderes til bestått/ikke-bestått og kan utgjøre passeringspunkt.

Mappeoppgaver kan være:

• teaterseminarinnlegg: refleksjonstekst knyttet til praktisk-kunstnerisk arbeid med teateruttrykk fra perioden det 20. århundret og fremover
• faglig refleksjonstekst knyttet til praktisk drama- eller teaterarbeid
• teateranalyse/teaterkritikk
• arbeid med monolog

Praktiske oppgaver som er knyttet til undervisningen, skal gjennomføres og dokumenteres i studentens arbeidsmappe i form av video-opptak eller foto med vedlagt kommentar, muntlig eller skriftlig, som innebærer en faglig refleksjon.

Et gitt antall arbeider, skriftlige og video- eller fotodokumenterte, plukkes ut og inngår i vurderingsgrunnlaget som passeringspunkt eller til eksamen

Eksamen

Sluttvurderingen består av følgende komponenter:

• Muntlig individuell prøve knyttet til et praktisk arbeid eller mappe(25 %)
• Skriftlig individuell prøve (35 %)
• Et praktisk- kunstnerisk gruppearbeid som knyttes til siste arbeidsperiode samt samtale i gruppe (40%)

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

drama

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.