Innledning

Sosial- og helsedirektoratet ønsker et kompetansehevingsprogram for helsesøstre på

nasjonalt nivå, som en oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Helsesøstre

skal gjennom programmet få økt handlingskompetanse i praksis når det gjelder å

forebygge, identifisere og intervenere ved psykiske og psykososiale vansker hos barn og ungdom. Programmet skal også gi økt handlingskompetanse vedrørende tverrfaglig

samarbeid.

Sosial- og helsedirektoratet har gitt Høyskolen Diakonova i oppdrag å utarbeide et

etterutdanningsprogram i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På bakgrunn av forslaget, og i samråd med Diakonova, har

Direktoratet valgt ut emner til et program for etterutdanning som det er ønskelig blir

tilbudt ved alle landets høgskoler med helsesøsterutdanning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge og deres

foresatte. Tjenestene har renommé som lett tilgjengelige og ikke stigmatiserende å

oppsøke. Helsesøstrene er en sentral yrkesgruppe i arbeidet med å forebygge, kartlegge

og følge opp psykososiale problemer. De møter nær 100 % av alle barn og unge og deres

familier. Tjenestene er også viktige samarbeidspartnere for andre tjenester i oppfølging av barn og unges psykiske og fysiske helse. For å kunne gi et effektivt og kvalitetsmessig godt tilbud, er det bl.a. viktig at yrkesgruppen har relevant og oppdatert kompetanse.

Regjeringen ønsker gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse en sterk satsing på

forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge. Tidlig hjelp og behandling står

sentralt og helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fortsatt være en sentral aktør i dette arbeidet. Styrking av tilbudet til barn og ungdom med vekt på tidlig intervensjon, behandling og oppfølging skal derfor gis økt vekt. (1)

Det har i de siste årene vært større fokus og åpenhet i samfunnet om psykisk helse.

Samtidig er det også registrert en økning i psykiske lidelser. Psykiske problemer og

lidelser er et stort folkehelseproblem med kraftig innvirkning på situasjonen til

enkeltpersoner, familier og lokalmiljø. En rapport fra Statens helsetilsyn viser at

helsetjenester til barn og unge med psykiske lidelser mange steder langt fra er slik de burde være. (2)

Støtte til barnefamilier er viktig for å forebygge skjevutvikling, problemer og psykiske lidelser hos barn. Helsestasjonene er en viktig instans for å fange opp begynnende problemutvikling, rådgi foreldrene og eventuelt henvise til mer spesialisert oppfølging. Skolehelsetjenesten har tilsvarende funksjon for barn i skolealder. (3)

En statusrapport for Opptrappingsplanen fastslår at barn med tegn på psykiske

problemer i helsestasjon eller skolehelsetjenesten ikke alltid får tilbud om

legeundersøkelse. Rapporten finner også at det ofte er et dårlig samarbeid mellom

fastlegen og helsestasjonstjenestene. Det forebyggende arbeidet synes fragmentert, og

det finnes udekkede hjelpebehov blant brukerne. (4). Samtidig er det et overordnet mål

for regjeringens barne- og ungdomspolitikk å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og av hvor i landet de bor.

Regjeringen ønsker derfor økt rekruttering til og styrking av psykososial kompetanse i

helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (5)

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav:

Godkjent helsesøsterutdanning.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

1.2. Helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid bygger på to hovedstrategier. Den

helsefremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer og dødelighet og på å redusere risikofaktorer. Som helsesøster må en forholde seg til begge strategiene. Dette krever at en både har gode faglige og praktiske kunnskaper og stiller krav til tverrfaglig samarbeid.

Forebygging er et av satsingsområdene i Opptrappingsplanen. De forebyggende

helsetjenestene til barn og unge gir en unik mulighet til å fange opp utsatte barn og

ungdom på et tidlig tidspunkt.

Med bakgrunn i utviklingsstrekk i barne- og ungdomsbefolkningen, mangler ved

tjenestetilbudet og det store potensialet som ligger i de forebyggende tjenestene, ønsker Regjeringen å styrke de forebyggende helsetjenestene til barn, unge og gravide. (6)

1.3 Psykisk helse

Psykisk helse er et mangfoldig begrep med forgreninger både til fysisk helse og til

samfunnet rundt oss. Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er med på å forme det nyfødte barnet. Ikke minst har barnas familier stor innflytelse. Likevel kan barn med tilnærmet identisk bakgrunn utvikle seg helt forskjellig. En del psykiske lidelser er arvelig betinget, men vi vet også at det som skjer i barnas første leveår har stor innvirkning på den psykiske helsen. Faktorer som en trygg tilknytning, godt samspill,

mestringsopplevelser og en stabil voksenperson som ser barnet er bare noen av

forutsetningene for en god psykisk helse. Det samme er ytre faktorer som venner, skole

og bosituasjon.

Psykisk helse oppfattes gjerne som sykdom; angst, mani, spiseforstyrrelser, manglende

mestring med mer. Men det har også en annen dimensjon; sunn angst, slitenhet, glede,

sinne og frustrasjon. Her ligger et bredt spekter av følelser. Å sette sykdomstegn på

normale svingninger i et liv gjør arbeid innen psykisk helse vanskeligere enn nødvendig. Det er et stort potensiale for det helsefremmende arbeidet når man kan bidra til å endre menneskers holdninger til hvordan man bør oppfatte og håndtere livssmerte. (7) Det er viktig å understreke at barn, ungdom og familier alltid har egne ressurser, som er avgjørende for hvilken betydning et psykisk problem kan få i en praktisk hverdag. (5)

Psykiske vansker hos barn viser seg ofte på andre måter enn hos voksne. Ofte kommer

de til uttrykk gjennom ulike former for problematferd. Slik atferd kan vanligvis beskrives som eksternaliserende eller internaliserende problemer.

Eksternaliserende problemer forekommer oftest blant gutter. Problemene vendes utover.

Internaliserende problemer er mest vanlig hos jenter. Dette er problemer som vendes

innover, som depresjon, angst og psykosomatiske lidelser. (8)

Det er en høyere andel av gutter innen de fleste lidelser som debuterer tidlig og som er relatert til ulike former for nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Jenter dominerer blant lidelser som ofte debuterer i puberteten, spesielt spiseforstyrrelser og depresjon. (9)

Hvis en slår sammen de ulike typer psykiske lidelser eller vansker hos barn og ungdom,

kommer en til at 15-20 % av alle barn og unge i Norge har slike vansker. Når det gjelder de aller yngste, (0-3 år), finnes det imidlertid lite sikker kunnskap. Nye tall fra Folkehelseinstituttet tyder på at ca 8 % av barnebefolkningen har så alvorlige plager at de er behandlingstrengende. (8). Mellom 0,4 og 5,7 prosent av barna har opplevd en alvorlig depressiv episode. Det viser seg også å være en høy grad av individuell stabilitet i psykiske vansker. WHO forventer en økning i psykiske problemer og lidelser i årene fremover. (6)

Regjeringens strategiplan ”…sammen om psykisk helse…” viser til at selv om det er

mulig å identifisere mange risikoutsatte småbarn, klarer vi bare å finne frem til

tredjeparten av 2-3 åringene som vil ha utviklet alvorlige vansker som 4-5 åringer. (5) De fleste barna vokser imidlertid av seg plagene dersom de er av mild eller moderat art, mens de alvorlige vanskene kan være av mer vedvarende karakter. (9)

1.4 Behov for kompetanseheving

Den første helsesøsterutdanningen i Norge startet opp i 1947. Nesten 60 år senere tilbys utdanningen på 8 forskjellige høyskoler og bindes sammen av en felles rammeplan. Innenfor rammeplanen står utdannelsesinstitusjonene fritt til å sette sammen innholdet for utdanningen. Opp i gjennom årene har det i de forskjellige fagplanene blitt lagt ulik vekt på psykisk helsearbeid. Samtidig utvikler samfunnet seg og nye problemstillinger og utfordringer kommer til.

Ved utarbeidelsen av forslaget er det lagt vekt på at etterutdanningen skal være relevant både for helsesøstre med mange års erfaring og for nyutdannede helsesøstre. Dette er en stor utfordring. Grunnkunnskapen om disse temaene ligger i helsesøsterutdanningen.

Etterutdanningen er viktig som en oppgradering ettersom det kommer til ny forskning og

erfaringer på de forskjellige temaene. Innholdet i etterutdanningen vil også gå mer i

dybden enn ved helsesøsterutdanningen, og på den måten gi ytterligere

handlingskompetanse i praksis.

Ut fra Rammeplan for helsesøsterutdanning skal helsesøster blant annet vurdere og

påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse. Videre skal hun vurdere

barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. (10)

Sintefrapporten STF78 konkluderer med at brukere i stor grad er tilfredse med tilbud og tjenester ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved PP-tjenesten. Men foresattes erfaringer og selvrapportering fra ungdommer viser at brukere som har psykiske vansker er mindre tilfredse med tilbudet de mottar enn andre brukere. De kommunale instansene har forbedringspotensiale både i forhold til å bli mer tilgjengelige, øke egen kompetanse om psykososial problematikk, gi mer og bedre informasjon om hjelpetilbud, øke brukermedvirkningen, samt bedre samordningen og samarbeidet med andre tjenesteytere og instanser. (11)

Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet peker på at samarbeid mellom instanser

som har med barn å gjøre må utvikles og styrkes i betydelig grad. (12) Regjeringen

ønsker også å styrke hjelpeapparatets, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenestens, kompetanse på vold i nære relasjoner Det er behov for å øke kunnskapen om arbeidsmetoder og tiltak som kan settes inn for å forebygge skader og hjelpe barnet.

1.4.1 Kartlegging av helsesøstres kompetanse innenfor psykisk helse

Norsk Sykepleieforbund, Landsgruppa av helsesøstre initierte i 2003 en

spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Undersøkelsen tok blant annet for seg hvilke

problemstillinger helsesøstrene møtte i sitt daglige arbeid, og om de hadde tilstrekkelig kompetanse til å løse disse problemene. Ett av funnene var at en stor andel av problemområdene helsesøstrene hevdet var ganske eller meget vanlige, var en type problematikk som kan karakteriseres som psykososiale problem. (13)

I 2006 har Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesøstre og Sosial- og

helsedirektoratet gått sammen om en ny spørreundersøkelse. Den omhandler

helsesøstres egenrapporterte kompetanse og kompetansebehov i forhold til psykisk

helse.

Foreløpige data fra fokusgrupper i denne undersøkelsen viser at helsesøstre bl.a. ønsker:

• økt kunnskap i gruppeledelse

• økt kunnskap om – og tilgang til bruk av praktiske verktøy, inkl. screening

instrument

• metodestandarder

• økt kompetanse i tidlig identifikasjon

• økt henvisningskompetanse – dvs bedre kjennskap til de ulike instansers fagfelt

og kompetanse – gjennom bedre tverrfaglig samarbeid. (14)

Spørreundersøkelsen mottok svar fra 1064 helsesøstre. Hovedfunn derfra viser at 20 %

av helsesøstre opplever at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har kompetanse i

forhold til å håndtere barn og unge med psykiske problemer. 36 % opplever at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har kompetanse til å håndtere barn av psykisk syke foreldre.

Tabellen nedenfor viser hvor stor prosentandel helsesøstre som i stor grad har behov for økt kompetanse innen områdene:

Prosentandel: Tema:

46 % Konsultasjonsteknikk psykisk syke foreldre

40 % Tidlig identifikasjon av psykiske problemer

35 % Utredning av psykiske problemer hos barn

35 % Utredning av psykiske problemer hos ungdom

34 % Familieterapi

33 % Seksuelle overgrep

33 % Selvskading

32 % Konsultasjonsteknikk ungdom

31 % Atferdsproblematikk

30 % Tristhet/depresjon

29 % Selvmordstanker

28 % Konsultasjonsteknikk barn

27 % Familieproblemer

26 % Bruk av individuell plan som samarbeidsverktøy

26 % Foreldreveiledning/Foreldrearbeid

Flere tema ble nevnt, felles for de ovennevnte er at mer enn hver fjerde helsesøster som deltok i undersøkelsen i stor grad trenger økt kompetanse på området. (14)

Med denne bakgrunnen har Høyskolen Diakonova utarbeidet et forslag til fagplan for

etterutdanningskurs i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten.

1.5 Formål

Stortingsmelding 41 (1987-88) stadfester at etterutdanning i helse- og sosialfag

eksplisitt har følgende målsettinger:

Å sikre den enkelte students kunnskaper.

Å tilføre helse og sosialarbeidere kunnskaper i tråd med nye behov og målsettinger

Det pekes på at etterutdanningstilbudene bør vektlegge tverrfaglighet,

brukerperspektivet og brukermedvirkning. (15)

Etterutdanningen i psykisk helse for helsesøstre har følgende formål:

”Formålet med kompetansehevingsprogrammet er at helsesøstrene gjennomfører

etterutdanningen og får tilstrekkelig kompetanse i å forebygge, identifisere og

intervenere når det gjelder psykiske og psykososiale vansker hos barn og ungdom, og å

samhandle med lege- og psykologtjenesten i kommunehelsetjenesten og det psykiske

helsevern for barn og unge.” (Kravspesifikasjon til oppdraget, Sosial- og

helsedirektoratet.)

1.6 Undervisningsopplegg

Etterutdanningstilbudet består av 3 emner. Hver enkelt modul har en varighet av 4

dager. De kan tas uavhengig av hverandre. Samlingene er satt opp i følgende uker: Uke 45 i 2008, uke 02 og 11 i 2009.

Teori og empiri konkretiseres med bruk av case og summe- og diskusjonsgrupper.

Studentene blir derved aktivt involvert i kurset, og egne erfaringer blir drøftet opp mot kursinnholdet.

1.7 Studiekrav

Det anbefales at hver modul har krav om litteraturstudier på ca. 500 sider. Høyskolen

Diakonova anbefaler at høyskolene søker opp relevante artikler fra fagtidsskrifter og

andre publikasjoner, men det bør også være rom for bøker. Pensumlitteraturen bør være

på engelsk og skandinavisk.

Det forventes at studenten leverer et refleksjonsnotat på maks. 1500 ord fra hver modul.

I refleksjonsnotatet skal det henvises til forelesninger og pensumlitteratur. Det vil ikke bli noen tilbakemelding på refleksjonsnotatet til studenten.

Det skal ikke avholdes noen eksamen i modulene. Modulene regnes som bestått og gir

studiepoeng når helsesøster har vært til stede hver dag, lest pensumlitteraturen og

innlevert refleksjonsnotatet med henvisninger med de før nevnte spesifikasjoner.

De fleste helsefaglige tidsskrift anvender Vancouver-systemet som referansesystem. Det

foreslås derfor at studentene i etterutdanningen også følger dette systemet.

1.8 Oversikt over modulene

Basismoduler

1. Spedbarn, små barn og psykisk helse

2. Skolebarn og psykisk helse

3. Barn med risiko for utvikling av atferdsvansker

Opplæring i bruk av ulike kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder, samhandling rundt

tidlig intervensjon, og rutiner og verktøy som støtte ved identifisering og intervenering, vil bli lagt under den enkelte modul relatert til det tema som er fokus.

1.9 Opptakskriterier

Det kreves bestått videreutdanning som helsesøster for å bli tatt opp i etterutdanningen.

Det gis anledning til å søke om fritak fra enkelte moduler dersom helsesøster har

gjennomført samme/tilsvarende modul tidligere. Vurdering av tidligere kurs og evt. fritak gis av den enkelte høyskole.

2.0 FAGLIG INNHOLD

Det presiseres at dette er et forslag til etterutdanning. Etterutdanningen bør være

dynamisk. Nye problemstillinger bør vurderes innlemmes i modulene ved behov.

Likeledes er ikke litteraturlisten fastsatt. Høyskolen Diakonova har ført opp anbefalt

litteratur. Den enkelte høyskole må i samarbeid med forelesere supplere litteraturlisten på et tilsvarende faglig nivå som på dette forslaget.

Overlapping av temaer er også en utfordring som hver høyskole må ta stiling til ved valg av moduler. Det er forsøkt å unngå for mye overlapping i planen. Noen tema er likevel relevante i flere sammenhenger.

Innholdet i modulene er basert på tidligere nevnte spørreundersøkelse, ønsker fra Sosial- og helsedirektoratet, erfaringer fra Høyskolen Diakonova og anbefalinger fra

referansegruppen med tilhørende fagmiljøer.

2.1 Mål for etterutdanningen

Etterutdanningen skal være en faglig videreføring i helsesøsterdanningen. Etter

gjennomført kurs skal helsesøster ha kjennskap til nye verktøy til bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenestens arbeid. Utdanningen skal gi helsesøster økt

handlingskompetanse. Helsesøster skal ha kjennskap til oppdatert forskning på de

aktuelle fagfeltene.

Motivasjon til å arbeide med fagfeltet og tillit til seg selv som fagperson skal styrkes.

2.2 Modulene i programmet

Modul 1

Spedbarn, små barn og psykisk helse

Store samfunnsmessige forandringer har ført til endrede forutsetninger for barns oppvekst. Både barnet, familien og familiens støtteapparat må i dag forholde seg til en mer kompleks virkelighet enn for bare noen få år tilbake. I følge kartleggingsundersøkelsen fra Sintef (14) er helsesøstergruppen selv opptatt av at mange psykososiale problemer i stor grad er et resultat av samfunnsmessige forhold. I et primærforebyggende perspektiv er det viktig å identifisere risikofaktorer for barns oppvekstmiljø. (5) Her i ligger også foreldrenes egen sykdom. Barn som vokser opp med en psykisk syk mor eller far har høy risiko for selv å utvikle psykiske problemer. (16)

Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten anbefaler at tidlig intervensjon innen psykisk helsevern for barn prioriteres. Dette innebærer både å identifisere de barna som står i fare for å utvikle psykiske problemer og atferdsvansker og å tilrettelegge egnete tilbud. (17)

Relasjonen mellom barn og nære omsorgspersoner er av avgjørende betydning for barnets fysiske, emosjonelle, intellektuelle og sosiale utvikling. Tidlig kommunikasjon og interaksjon er grunnleggende for en trygg tilknytning som igjen er en grunnpilar i godt samspill.

Samspillet barnet erfarer i sitt første leveår legger også grunnlaget for dets forventninger til andre. (18) Det tidlige samspillet har betydning for hvordan barnet senere vil oppleve og forstå verden rundt seg. For mange negative følelser i spedbarnstiden kan påvirke forholdet barnet har til sine omsorgspersoner og følge relasjonen opp gjennom årene.

Mål:

Helsesøster skal etter gjennomført kurs ha tilegnet seg økt kompetanse på samspill mellom barnet og dets omsorgspersoner. Hun skal ha kjennskap til betydningen av et godt samspill og utviklingen av samspillet i familien. Hun skal ha kunnskap om observasjon, kartlegging og intervensjon ved samspillsvansker. Helsesøster skal også ha tilegnet seg ytterligere kunnskap om risikogrupper, beskyttelsesfaktorer, resiliens og utviklingsforløp.

Modul 2

Skolebarn og psykisk helse

Tall fra Samdata viser at 3.6 % av barn og unge under 18 år mottok et tilbud innen psykisk helsevern i 2004. (19) En norsk undersøkelse viser at 6.5 % av barna i alderen 7-9 år har behov for spesialisert psykiatrisk/psykologisk hjelp. (8) Skolehelsetjenesten har vært i kontakt med mange av disse barna.

Psykiske problemer kan ha alvorlige følger for barn og unges trivsel og utvikling.

Problemene kan forringe deres forhold til foreldre og jevnaldrende og få avgjørende betydning for deres tilpasning til skolen. Resultater fra større barneundersøkelser med et langt tidsperspektiv tyder på at alvorlige vansker i førskolealderen har høy stabilitet; mellom 40 og 60 prosent av barna med omfattende plager som tre-fireåringer hadde fremdeles slike plager ved tiårsalderen. (20)

Helsesøster møter mange utfordringer i møtet med barn. Ikke alle barn og unge har ord eller forståelse for de ekstra utfordringene de opplever. Et viktig verktøy i skolehelsetjenesten er å kunne samtale med barn og ungdom.

Helsesøster må også ha kunnskap om hvordan hun finner frem til viktige samarbeidspartnere for tjenesten. Som en del av primærhelsetjenesten er det helsestasjons og skolehelsetjenestens oppgave å forebygge psykiske og fysiske problemer hos barn og unge og modulen vil vektlegge dette

Mål:

Helsesøster skal bli oppdatert på psykiske lidelser blant barn. Hun skal også ha blitt

presentert for nyere forskning innen samfunnsskapte problemer som mobbing. I et samfunn med økende innslag av barn som har opplevd kriser og traumer skal helsesøster ha fått økt handlingskompetanse på dette feltet. Hun skal få nye metoder i å samtale med barn og skal raskt kunne trekke inn samarbeidspartnere ved behov.

Modul 3

Barn med risiko for utvikling av atferdsvansker

En kartleggingsrapport over metoder og instrumenter for å oppdage barn med høy risiko for utviklingsavvik i alderen 0-6 år viser at kunnskapsgrunnlaget om metodene er mangelfulle. Kartlegging av norske forhold tyder på at det brukes flere ulike metoder.

Den regionale variasjonen er stor, kompetansen ved helsestasjonene er ulikt fordelt og mye tyder på at tilfeldigheter avgjør valg av metode. Det er internasjonal enighet om at eksisterende metoder ikke tilfredsstiller gjeldende kriterier til kartleggingsverktøy for populasjonsscreening. Rapporten etterspør mer forskning på området. (21)

Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten mener at barn og unges psykiske helse må prioriteres tydeligere i praksis fordi lidelsene er alvorlige, rammer mange og kan få langvarige følger. Helsetjenesten må ha sterkere fokus på psykososiale faktorer i sitt møte med barn og deres foresatte. (22)

En norsk undersøkelse støtter antagelsen om at det er mulig å identifisere problematferd hos små barn. Resultatene tyder også på at vi allerede ved 18 –måneders alder kan begynne å identifisere risikofaktorer i oppvekstmiljøet som kan bidra til vedvarende vansker. Identifisering av utviklings- og atferdsforstyrrelser i tidlig barnealder er generelt ansett å ha betydning i forebygging av senere vansker. (21)

Mål:

Helsesøster skal kunne gruppere vanskebilder i forhold til lette, moderate og alvorlige atferdsvansker, opposisjonell trasslidelse og atferdslidelse. Videre skal hun ha oppnådd økt kunnskap om hvordan man kartlegger og utreder atferdsvansker. Helsesøster skal ha kjennskap til atferdsvanskers ulike utviklingsveier og tiltak i denne forbindelse.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.