Innledning

Digital bildebeskaping omfatter et vidt spekter av ulike kunnskaps- og erfaringsområder. Nåtidens visuelle kommunikasjon er i økende grad av digital karakter i en eller annen form eller delprosess, fra avsender til mottaker. Kunnskap om visuell kommunikasjon og bruken av denne, er i dag naturlig innenfor mange ulike fagområder, og grunnleggende kompetanse innenfor emnet er blitt nødvendig innenfor kommunikative- og visuelt skapende fag.

Studieplanen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003. Fordypningsstudiet profilerer faglærerstudentenes utdanning.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving, kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet inngår også som 3. år i Visuelle kunstfag og design, bachelor, men da uten fagdidaktikk. Det kan også tas som et frittstående påbyggingstudium.

Opptakskrav er minimum 60 stp formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå.

Det forutsettes at studenten har grunnleggende IKT-kompetanse. Dette innebærer minimum tilsvarende IKT-faglig innhold som er integrert i grunnutdanningen (15 studiepoeng).

Mål for studieprogrammet

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle en generell forståelse (en faglig plattform) innen fagområdet, se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, og formidling.

Studenten skal:

• utvikle kyndighet i bruk av informasjonsteknologi innenfor fagområdet
• utvikle estetiske og visuelt kommunikative evner og bli bevisst eget ståsted og utviklingspotensial
• tilegne seg innsikt i aktuell maskin- og programvare både med tanke på oppgaver innenfor kunstfaglig aktivitet, formidling, samt utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT
• utvikle evne til å reflektere over de konsekvenser bruk av IKT kan ha for arbeid innenfor de visuelt skapende fagområdene lokalt og globalt
• tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om utviklingen og bruken av teknologi innenfor visuelt skapende virksomhet

Videre studiemuligheter

Studiet kan være:

• faglig grunnlag for opptak til flere ulike masterstudier, slik som masterstudiet i Formgiving, kunst og håndverk, eller Tradisjonskunst.
• del av flerfaglig bachelor
• faglig grunnlag for videre kunst-, kultur- og designrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Digital bildeskaping Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 959BILDE DBVK - Det tredimensjonale bilde 10,00 O 10           959LBIB DBVK - Det levende bilde og det interaktive bilde 10,00 O   10         959IDE DBVK - Idé, teknikk, illustrasjon 15,00 O 15           IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5         IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5           IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er delt inn i 7 emner. Flere av emnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig, og kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet. Emnene skal evalueres og godkjennes før studenten kan gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet, avsluttende prosjekt/bacheloroppgave.

1. Idé, teknikk, illustrasjon	15 studiepoeng
2. Det tredimensjonale bilde	10 studiepoeng
3. Vitenskapsteori, FoU	5 studiepoeng
4. Det levende bilde og det interaktive bilde	10 studiepoeng
6. Fag- eller yrkesdidaktisk praksis	5 studiepoeng
7. Avsluttende prosjekt/bacheloroppgave	15 studiepoeng
Sum	60 studiepoeng

Emnene fordeler seg med 30 stp i løpet av høstsemesteret og 30 stp i løpet av vårsemesteret.

Faginnhold, prosjekter, oppgaver kan behandles gjennom flere emner.

Faglig og yrkesmessig didaktikk inngår i studieprogrammet som del av alle emner.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg for hele studieprogrammet. Utvalget består av 2-3 studenter som fungerer som bindeledd mellom studentene og lærerteam i forbindelse med bla planlegging og gjennomføring av undervisningen.

Arbeids- og læringsformer

I de første periodene skal studenten løse flere praktiske oppgaver knyttet til det aktuelle fagstoffet som blir presentert. Oppgavene og emnene i denne perioden bygger på hverandre med en klar progresjon emnene i mellom. Erfaringer og kunnskap i et emne er nødvendig for progresjon i neste emne. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter til vanlig innføring i praktiske arbeidsmåter og veiledning så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet der dette er aktuelt.

Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredsstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Forholdet mellom teori/praksis

Ca. 5 uker av studieåret er avsatt til emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. 3 uker av disse er knyttet til undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis. Studenter kan søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis blir vurdert til bestått eller ikke bestått. Det forutsettes at praksisen i dette studieprogrammet omfatter opplegg der digitalbaserte verktøy blir brukt som hovedverktøy.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan. for at studenten skal få ta det siste emnet bacheloroppgaven.

Emnene blir vurdert og her brukes karakterer. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Unntak fra dette er emnet Pedagogisk eller yrkesrettet praksis som blir vurdert til bestått eller ikke bestått.

Eksamen

Alle emner i studieprogrammet skal være bestått for at studenten kan få vitnemål for gjennomført studieprogram.

Emnet Fag - og yrkesdidaktisk praksis blir vurdert med karakterene bestått/ ikke bestått.

Alle andre emner gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Emnene kan ha ulike former for eksamen, fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver. (se emnebeskrivelsene)

Emnene kan ha ulike former for eksamen, alt fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver (se emnebeskrivelsene).

Eksamen i studieprogrammet består av at alle emner skal være vurdert til minimum laveste ståkarakter. Emnekarakterene samt tittel på bacheloroppgaven påføres vitnemålet. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over de beståtte emnene.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.