60DRAMA Drama, årsstudium

Innledning

Drama er et estetisk fag og et kunst- og kulturfag. Å studere drama i lærerutdanningen vil si å tilegne seg faglig kompetanse i ulike former for dramatisk fiksjon og spill med tanke på å legge til rette for drama- og teateraktiviteter med barn og unge. Drama er skolens teaterfag, men samtidig tilbyr dramapedagogikken skapende læringsaktiviteter som kan brukes i andre fag.

I studiet av dramafaget arbeider vi med og undersøker ulike uttrykksformer som bygger på spill og agering, slik det kommer til uttrykk i spennet fra kunst til pedagogikk. Utvikling av egen spillkompetanse og evne til dramatisk formgivning er en sentral del av studiet. Dette er en forutsetning for å kunne utvikle praktiske ferdigheter knyttet til scene og spill og dramapedagogisk arbeid med barn og unge. Undersøkelser og bruk av teatrets uttrykksformer og virkemidler i pedagogiske sammenhenger er viktige elementer i studiet, samt kunnskap om estetiske læreprosesser og den estetiske dimensjon som grunnleggende perspektiv i all undervisning. Grunnleggende kjennskap til teaterkunsten - både historisk og samtidig - er en forutsetning for å kunne utvikle kunnskap i fageltet.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studenter i lærerutdanningene som ønsker grunnleggende opplæring i fagområdet drama, og/eller andre som ønsker å få en grunninnføring drama- og teaterarbeid med med barn og unge.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studentene skal utvikle kunnskap om hvordan teaterkunst og lek kan forenes i dramapedagogikken. Studiet skal slik gi grunnlag for å drive drama- og teaterarbeid med barn og unge i skole- og fritidssammenheng. I studiet vektlegges oppøving av egen kompetanse i ulike former for dramatisk uttrykk, kunstpedagogisk bruk av teatrets og lekens uttrykksformer og kunnskap om drama og teater. Drama-og teaterarbeid representerer ulike former for kollektive læringsprosesser og du får trent opp evnen til samspill og kommunikasjon.

Å undervise i drama vil si at en bruker sin dramafaglige kompetanse med henblikk på måloppnåelse innenfor drama-estetiske uttrykk. I grunnskolen knyttes dette til skolens fag, tema- eller prosjektarbeid og ellers i arbeid med ulike typer sceneproduksjoner.

Læringsmålene i studieprogrammet realiseres innenfor fire hovedområder:

  • Dramatiske uttrykksformer
  • Teaterproduksjon
  • Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
  • Fagteori

1 Dramatiske uttrykksformer

Dette målområdet omfatter grunnleggende arbeid med spill-ferdigheter og utvikling av ferdigheter i dramatisk formgiving og kommunikasjon. En vil arbeide med improvisasjon og ulike uttrykksformer knyttet til drama og teater.

2 Teaterproduksjon

Målområdet omfatter innføring i og arbeid med ulike sider ved teaterarbeid, med vekt på skuespillerfunksjonen og kommunikasjonen i teatret. Grunnleggende forståelse for dramaturgi og dramatiske virkemidler står sentralt, men også arbeid med teatrets materialitet og visualitet, samt auditive virkemidler.

3 Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

I dette målområdet skal studentene utvikle innsikt i og få erfaring med drama som fag og som metode i undervisning og formidling. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser i skole og fag, men også i teaterarbeid med barn.

4 Fagteori

Dette målområdet synliggjør forbindelsen mellom dramapedagogikkens teori og teatrets historie og teori. Likeledes skal det synliggjøre forbindelsen mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten. Refleksjon og drøfting av forholdet mellom form og innhold, estetikk og etikk i drama- og teaterarbeid blir sentralt.

Se ellers emneplanen.

Videre studiemuligheter

Drama årsstudium (60 stp) gir grunnlag for videre utbygging av faget til drama 3- nivået - eller det kan inngå i et bachelorstudium. Dette kan gi grunnlag for masterstuium i drama/teater som tilbys ved enkelte av landets høgskoler og universitet.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Obligatoriske emner:
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
30DRA Drama 1 30,00 O 15 15        
30DRAMA2 Drama 2 30,00 O 15 15        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner: Drama 1 og Drama 2. Disse emnene går parallelt over ett studieår og gir tilsammen 60 studiepoeng drama.

Drama 1 har fokus på delemnene Grunnleggende innføring i drama og teater og Barn, drama og teater

Drama 2 har fokus på delemnene Det sceniske handlingsrommet og Teater som kunst og pedagogisk mulighet

Se ellers Emneplanen for Drama 1 og Drama 2

Arbeids- og læringsformer

Studiet inneholder både praktisk arbeid i grupper, oppøving av egne utøvende individuelle ferdigheter og innhenting av teoretisk kunnskap, samt didaktisk refleksjon. Opplevelse av teater og ulike former for scenekunst er også en del av studiet. Undervisnings- og læringsformene vil være preget av dette.

Se for øvrig emneplanen

Forholdet mellom teori/praksis

Dramafaget er et praktisk-estetisk fag og det krever utprøving i feltet. Alt praktisk arbeid, på høgskolen og i møte med barn og ungdom/elever og publikum regnes som obligatorisk. Teoretisk og didaktisk refleksjon, individuelt og i gruppe knyttes til denne typen arbeid. Dramafaget krever inntil 15 timers praksis knyttet til arbeid med barn/unge i skole eller fritidssammenheng. Varighet og organisering for øvrig er avhengig av det studieprogrammet en ellers er knyttet til.

Se ellers emneplanen

Vurderingsformer

Det gis underveisvurdering og veiledning individuelt og i grupper knyttet til de ulike arbeidsoppgavene i studiet. Det meste av undervisningen er obligatorisk og regelen om 80% oppmøteplikt gjelder.

Avsluttende vurdering vil være knyttet til de ulike arbeidsformene som studiet inneholder: praktisk-kunstnerisk arbeid, muntlig frramføringer, skriftlige prøver, teoretisk og didaktisk refleksjon

Se emneplanen


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Jorunn Halvorsen <Jorunn.HalvorsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 29.07.2009