Innledning

I fordypningsstudiet Tre med metall skal studenten videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid med tre og metall. De skal skaffe seg nye erfaringer og bruke sine skapende evner gjennom ideutvikling, utprøvinger og gjennomføring av formgiving knyttet til tre som hovedmateriale og metall som eget materiale / tilleggsmateriale. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til spesialiseringsfagets muligheter og verdier der læring, kultur og miljø er sentrale elementer.

Som tredje studieår i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk sikter fordypningsenheten mot undervisning i grunnskole, og studieprogram for formgiving og design og håndverk i videregående skole, og folkehøgskole og kulturskole. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske kvaliteter vil være sentralt i studiet.

Tredje studieår i Visuelle kunstfag og design, bachelor, gir studentene fordypning på ett spesielt fagfelt. På bakgrunn av egen interesse og kkompetanse innenfor kunst og design gir fordypningsstudiet mulighet for faglig videreutvikling, der idèutvikling, estetiske refleksjon og praktisk handling er grunnlag for å oppnå bachelornivå. I arbeid med kunstneriske uttrykk, design og produktutvikling skal studentene utvikle handlingskompetanse, evne til å begrunne faglig praksis, og skape grunnlag for framtidig yrkespraksis.

Studieplanen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003. Fordypningsstudiet profilerer faglærerstudentenes utdanning.

Dette studieprogrammet gjelder både for studenter i Visuelle kunstfag og design og i Faglærer i formgiving, kunst og håndverk.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving, kunst og håndverk, eller som et fjerde studieår i den samme utdanningen. Studiet inngår også som 3. år bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Studiet kan også taes som et frittstående påbyggingsstudium.

Opptakskrav er minimum 60 stp formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå

Mål for studieprogrammet

Studenten skal:

• øke sin kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid i materialområdet (med tre som hovedmateriale)
• ha kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og kommunikative kvaliteter
• kunne bruke materialer, redskaper, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• ha kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor spesialiseringsområdet
• kunne bruke metoder for idé-, design- og produktutvikling
• kunne planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetningene på ulike nivå
• ha kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Videre studiemuligheter

Studiet kan være:

• faglig grunnlag for opptak til flere ulike masterstudier, slik som masterstudiet i Formgiving, kunst og håndverk, eller Tradisjonskunst.
• del av en flerfaglig bachelor
• faglig grunnlag for videre kunst-, kultur- og designrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 924DEPR Tre med metall: Design og produktutvikling 15,00 O 15   924KUNST Tre med metall: Kunstuttrykk i tre og metall 10,00 O 10 10 924MRT Tre med metall: Material, redskaper og teknikker 10,00 O 10   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 Sum: 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieprogrammet er organisert i seks emner. Emnene skal evalueres, karaktersettes og godkjennes før studenten kan gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet; avsluttende prosjekt / bacheloroppgave.

1. Material, redskap, teknikk	10 studiepoeng
2. design og produktutvikling	15 studiepoeng
3. Kunstuttrykk	10 studiepoeng
4. Vitenskapsteori, Fou	5 studiepoeng
5. Fag- eller yrkesdidaktisk praksis	5 studiepoeng
6. Avsluttende prosjekt / Bacheloroppgave	15 studiepoeng

Emnene fordeles med 30 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret

Faginnhold fra ulike emner kan behandles innenfor samme oppgaveperiode i studiet.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Studieutvalg

Studientene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogammet. Utvalget består av 2-3 valgte studenter og fungerer som bindeledd mellom lærerteam og studentene.

Arbeids- og læringsformer

Arbeid individuelt på verkstedene og med den teoretiske delen er hovedarbeidsformen. Gruppearbeid som gir erfaring med veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter og forelesninger i fagteori. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming tar sikte på å gi studentene en større faglig detaljkunnskap og et bredere perspektiv på sin skapende virksomhet. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca. 5 uker av studieåret er avsatt til emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. For studenter som er i et faglærerløp er 3 uker av disse knyttet til undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole og /eller andre pedagogiske miljø. Studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis. Studenter kan søke om skolepraksis dersom det er ønskelig.

Emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for å få gjennomføre avsluttende prosjekt / bacheloroppgave. Alle emner må være gjennomført og bestått for at studenten skal få vitnemål for gjennomført studieprogram.

Emnene kan ha ulike former for eksamen, alt fra mappeinnleveringer til skriflige prøver. (Se emnebeskrivelsene).

Emnekarakterene, samt tittel på avsluttende prosjekt/bacheloroppgaven føres på vitnemålet. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over beståtte emner.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.