Innledning

Se også egen nettside om nettbasert lærerutdanning.

Mange er eksperter på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å ta spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig interesse.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen for nettbasert allmennlærerutdanning bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, 2003.

Nettbasert allmennlærerutdanning er et opplysningsprosjekt med barn og unge, som åpner for store gjerninger og gode handlinger. Lærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Nettbasert allmennlærerutdanning er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i studieprogrammet er fem områder for dannelse: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte mangfoldet i praksisskolen.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring og hjelp til å planlegge undervisning. Faget dekker innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Fagdidaktikken bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag. Fagdidaktikken drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer planer og undervisning.

Studieprogrammet behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom vitenskapsfags, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen praksisplan.

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

Fra og med 5. år kan studenten velge fag som inngår som første år i masterstudium viss tilstrekkelig fordypning fra før. HIT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndtverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30NO1FAL Norsk 1 30,00 O 30PD892 Pedagogikk 30,00 O 10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 10,00 O 20KRL Religion, livssyn og etikk 20,00 O DRA OBL Drama som metode 0,00 O 30SLMAT1 Matematikk 1 - NALU og SL 30,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiemodell:

År	Fag
1	Norsk 30 sp	Pedagogikk 15 sp					Praksis
2	Matematikk 30 sp	Pedagogikk 15 sp					Praksis
3	GLSM 10 sp	KRL 20 sp	Valg 30 sp				Praksis
4	Valg skolefag/skolerelevante fag 30 -60 sp						Praksis
5	Valg skolefag/skolerelevante fag 30 -60sp

Nettbasert allmennlærerutdanning er et femårig deltidsstudium på 240 studiepoeng (sp). 120 sp er obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. Obligatoriske fag er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Studiet har samme mål som ordinær allmennlærerutdanning, men er et samlings- og nettbasert deltidsstudium med annen organisering, arbeidsform og vurdering. 120 sp obligatoriske fag går over tre år. 120 sp valgfag er fordelt over 2-3 år avhengig av studiefart. Fjerde og femte år er Fordypningsenheter på inntil 60 sp. Lærerkompetanse oppnås etter 5 eller 4 år avhengig av studiefart.

Valg av fag

I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen. Studenten har tilgang på alle fag ved avdelinga, men nett- og samlingsbaserte valgemner er for tida:

• Digital bildebehandling
• Kunst og håndtverk 1
• Ikt i læring
• Norsk 2
• Samfunnsfag 2
• Spesialpedagogikk

I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp.

I tredje og fjerde studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 10 studiepoeng. Denne oppgaven inngår som en del av valgemnene.

Flerfaglige profesjonsemner

Obligatoriske flerfaglige emner i rammeplanen belyses i profesjonsemner:

Fagdidaktikk	Ikt og læring
Fagskriving/fou	Yrkesetikk
Tilpassa opplæring	Læremiddelvurdering

Profesjonsemner trinnfordelt med hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne	Hovedansvar	Organisering
1. år
Bibliotek og læring	Fag/biblioteket	Kurs/temadag/Praksis
Drama som metode	Drama	16 t kurs
2. år
Elevvurdering/elevsamtaler	Flerfaglig/praksisskole	praksisseminar
Flerkulturell skole/ internasjonalisering	Avdeling/fag	Flerfaglig temaarbeid/forelesing
Mobbing	Pedagogikk	Fagemne/forelesing
3- 4. år
Foreldresamarbeid	Studievei	Temadag/praksis
Skoleforvaltning/ opplæringslov	Pedagogikk/praksisskole	Praksisprosjektforelesing

Fag i nettbasert allmennlærerutdanning er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, men avhengig av hverandre. Hvert årstrinn organiserer derfor minimum 1 flerfaglig tema/ prosjektarbeid med dokumentasjon som evalueres skriftlig eller muntlig.

Arbeids- og læringsformer

Nettbasert allmennlærerutdanning er for studenter som ønsker et nettbasert studieløp med redusert progresjon. Sjølstudier har større plass og nettkommunikasjon er viktig i kontakten mellom lærere og studenter og studentene innbyrdes. Studentene må ha tilgang til pc med rask Internett-tilgang og webkamera. Studiet er bygd opp med samlinger, obligatorisk arbeid i mellomperiodene på nett, mappekrav og prosjekter. Arbeids- og undervisningsformer varierer mellom individuelt arbeid, gruppearbeid og forelesinger. Fagarbeidet er bygd på et obligatorisk pensum og alle studenter er i arbeidsgrupper som bearbeider fagstoffet.

Nettbasert allmennlærerutdanning kombinerer en- og flerfaglig arbeidsmåter. Et viktig læringsmål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig utfordringer. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. Fagets studiepoeng angir arbeidsmengde. 1 sp tilsvarer 25 t arbeid, 45 sp tilsvarer et arbeidsår på 1125 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og på nett.

• Arbeidskrav er regulert i fag- og semesterplaner etter studiepoengsvekt
• Hvert trinn tilsvarer 45 sp, som måles ved mappeinnlevering/fagplanregulerte aktiviteter/avsluttende vurdering
• Fagstoff, oppgaver, timeplaner/praksisinfo legges i klasserommet på Fronter
• Studenten plikter å kople seg til klasserommet minst to ganger hver uke i studieåret for å lese meldinger, sende meldinger eller delta i diskusjonsgrupper.
• Obligatorisk deltaking i arbeid iflg fagplanen, praksis, praksisforberedelse/oppsummering og oppgaveinnlevering i mappe. Det er studentens ansvar å vedlikeholde arbeidet i gruppe på samlinger og på nett.
• Aktuelle arbeidsmetoder er skrivesnakking, diskusjonsgrupper, nettseminar og informasjonsformidling på nett
• Obligatorisk bruk av forum – diskusjonsrom – spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål

Hvert trinn har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer skal møte seminargruppa på hver samling og ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.

Internasjonalisering

Studenten kan ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL samarbeider med institusjoner i Norden, Europa og USA i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder. Studenten kan du få stipend for å være en periode i utlandet.

”Tid for tid-prinsippet” gjelder. Utenlandstid erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis er integrert i Nettbasert allmennlærerutdanning og studentene skal ha veiledet grunnskolepraksis: klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Minst en praksisperiode skal gjennomføres i en annen skole enn der studenten eventuelt har sin arbeidsplass.

Praksisopplæringa skjer i praksisskolen, i fagundervisninga og i forberedelse, gjennomføring og bearbeiding av praksis. Praksis legges i blokk i studieåret. Praksis kan organiseres som prosjekt knyttet til bestemte profesjonsemner– for eksempel GLSM på småskoletrinnet i 3. år, den flerkulturelle skolen i 2. år og språk og læring i 1. år.

Praksisplan

Studieår	Høst antall uker	Vår antall uker	Fleksibel	Sum antall uker
1	2	2	5 dager	5
2	2	2	5 dager	5
3	0	3	10 dager	5
4	0	3	10 dager	5
5			Fagdidaktisk oppgave

* Se praksisplanen for mer om praksis.

Vurderingsformer

En viktig del av læringsarbeidet i nettbasert allmennlærerutdanning er egenskriving i mappe, som grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Hver student utarbeider sin egen mappe for hvert studieår. Det brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa er en læringsmappe som dokumenterer studentens aktiviteter og inneholder ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa inneholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering og er et tekstutvalg fra arbeidsmappa. Mappekrav reguleres av fagplanene.

Vurderingsgrunnlaget er fagarbeid med variert dokumentasjonsform, f.eks. skriftlige arbeidsmapper, muntlig presentering, dramatisering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier i studiet ved fleksibel praksis.

Studiekvalitet og skikkethet

For å få god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning, fagkritisk arbeid i studieutvalg, evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på nettbasert allmennlærerutdanning kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoffet og hva som ventes faglig av studenten
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• bruker Fronter som veiledning- og informasjonskanal
• bruker webkamera i veiledning
• bruker Meetcon i undervisningen
• legger til rette for varierte vurderingsformer
• gir objektiv og rettferdig bedømming

EFL venter at studenten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendige forkunnskaper, faglitteratur og møter forberedt
• legger inn tekster i arbeidsmappe etter gjeldende frister og kriterier
• samarbeider med andre studenter i læringsarbeidet
• møter til samlinger og synkron og asynkron undervisning i mellomperiodene
• kopler seg til klasserommet i Fronter minst to ganger pr uke i studieåret
• deltar i undervisning på nett to dager pr. uke, totalt 9 undervisningstimer, på dagtid (onsdager og fredager)

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003).

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.