Læringsmål

Formålet med studiet er å kvalifisere for ulike administrative oppgåver i norsk kulturliv. Ein vil søkje å realisere formålet ved at studentane:

- tileignar seg innsikt i og utviklar ei sjølvstendig haldning til ulike mål, rammer og oppgåver for kulturlivet

- tileignar seg kunnskapar om kulturlivet sin struktur, deltakarar og samarbeidsformer

- tilegnar seg kunnskapar om prosjektarbeid og andre former for utviklingsarbeid

- utviklar ei vitskapleg haldning til fagstudiet gjennom ei innføring i idégrunnlag og
teoretiske tradisjonar for kulturfaga

- utviklar kompetanse i å løyse ulike kulturadministrative oppgåver åleine og/eller i samarbeid med andre.

- Beherske IKT som verktøy i oppgaveskriving og utvikle evna til skriftleg sakshandsaming gjennom å skrive oppgåve i gruppe og aleine

Innhold

Hovudfokuset i studiet vil vere administrasjon, forvaltning, formidling og arrangering innanfor kulturfeltet. Studiet vil gi en innføring i grunnleggande etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål i faget for å oppøve evne til etisk refleksjon og å foreta metodiske valg.

Modulen er sett saman av to hovudemne:

1. Overordna mål, rammer og oppgåver for norsk kulturliv


2. Kunst- og kulturadministrasjon

1. Overordna mål, rammer og oppgåver for norsk kulturliv

Denne delen er sett saman av:
- Kultur som estetisk og sosialt fenomen
- Kulturpolitikk
- Lokalt kunst- og kulturliv

Kultur som estetisk og sosialt fenomen
tek opp emne innan kunst og kulturestetikk, kunst- og kultursosiologi og kulturpsykologi. Ulike syn på kunst og kultur, kunsten og kulturens funksjon, kunst- og kulturoppleving, samt kunst- og kulturformidling vil bli drøfta i tilknyting til ulike sjangrar og kulturuttrykk. Det blir gjeve ein oversikt over det kulturpolitiske feltet, med vekt på aktuell kulturpolitikk og statlege føringar.

Kulturpolitikk
tek opp utvikling av overordna mål, rammer og oppgåver for kommunalt, fylkeskommunalt og statleg kulturliv, for offentlege og private institusjonar og organisasjonar og for kontakten mellom amatører og profesjonelle i kulturlivet.

Lokalt kunst- og kulturliv
Studentane skal her drøfte og utvikle sitt eige syn på kunst- og kulturlivets mål, rammer og oppgåver, og utvikle kompetanse i å leie formidlingsprosjekter i kunst- og kultur.

2. Kunst- og kulturadministrasjon

Utgangspunktet er det lokale kunst og kulturliv.

Denne delen er sett saman av
- Kulturopplæring
- Kunst- og kulturarrangering
- Økonomistyring, budsjettering og sponsing

Kulturopplæring
tek for seg aktuelle aktørar som kulturskule, frivillige lag/organisasjonar, grunnskule og Riksteater, Rikskonsert og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design si undervisningsverksemd og organisasjon.

Kulturarrangering
drøftar omgrepet kunst-/kulturformidling og går djupare inn på emnet kunst-/kulturarrangering og ulike former for kulturformidling.

Økonomistyring, budsjettering og sponsing

Delemnet tek opp økonomistyring og budsjett for ulike typer verksemder og prosjekt med offentleg tilskot og privat finansiering. Vidare tek ein føre seg finansiering av ulike typer prosjekt gjennom offentleg støtte og søknadsprosedyrer. Kultursponsing vil bli sett på frå dei ulike aktøranes side, vidare korleis inngå og gjennomføre ei sponsoravtale og konkrete døme på slike. Ein vil og sjå på juridiske sider ved avtaler, samt relevant lovverk.

Organisering

Forelesingar, seminar, internettbasert veiledning, gruppeoppgåve og individuell oppgåve.

Vurderingsformer

Skriftlig gruppeoppgåve i haustsemesteret som tel 20 %, 5 timars individuell eksamen i pensumrelatert teori i vårsemesteret som tel 20%. Avsluttande skriftleg individuell oppgåve som tel 60 %. Ein nyttar bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått. Alle oppgåvene må vere bestått for å få bestått karakter i emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.