Innledning

Bakgrunnen for å etablere et videreutdanningstilbud innafor Kultur for helse, var forprosjektet Kultur som forebyggjande arbeid for barn og unge.I forprosjektet samarbeidet Institutt for kulturfag og Institutt for sosialfag gjennom kompetansebygging, fellesundervisning og fagkonferanser for å styrke kunnskapsnivået hos studenter og lærere, og utvikle et avdelingsovergripendefagfelt i et kultur/helseperspektiv.I tillegg til at samarbeidet tok sikte på bruk av kulturelle virkemidler i det helsefremmende arbeidet, var utvikling av samarbeidskompetanse i et tverrfaglig perspektiv sentralt.Initiativet til forprosjektet sprang ut av lokale faginteresser ved Høgskolen i Telemark, men hadde også røtter i regionale og nasjonale interesser.En rekke offentlige utredninger har de siste åra i økende grad tatt opp sammenhengen mellom kultur og helse, samtidig som behovet for tverrfaglighet understrekes.

Studieplanen i Kultur for helse er utarbeida av et utvalg bestående av:

Professor Edvard Befring, Universitetet i Oslo

Professor Odd Steffen Dalgard, Statens institutt for folkehelse

Sjefspsykolog Målfrid Grude Flekkøy, Nic Waals institutt

Høgskolelektor Gro Lorentzen, Høgskolen i Telemark

Amanuensis Sigrid Straand, Høgskolen i Telemark

I utgangspunktet skulle gjennomføringa av videreutdanninga være et samarbeidsprosjekt mellom samtlige avdelinger ved Høgskolen i Telemark, der Avdeling for allmenne fag og Avdeling for helse- og sosialfag skulle ha et særskilt ansvar.Avdelingene skulle komme inn med ulik tyngde og kompetanse i form av undervisning, veiledning og ideskaping.Faglig og administrativt er studiet lagt til Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for sosialfag.I realiteten er det nå Institutt for sosialfag som legger til rette for studiets innhold, andre avdelinger har bare sporadiske tilbud.

Kultur for helse starta som et forsøk høsten 1998, med økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet, og ble fra 2000 et permanent tilbud ved Høgskolen i Telemark.

Kultur for helse ble etablert i forbindelse med samarbeidet mellom Sosial- og helsedepartementet og Norsk Kulturråd om forsøksprosjektet Kultur gir helse, der utvalgte kommuner deltok gjennom ulike tiltak med utgangspunkt i regionalt og lokalt kulturliv.Hovedmålsettinga var å styrke lokalsamfunnets innsats i det helse-fremmende og forebyggende arbeidet.Etter prosjektets avslutning ble det etablert et kultur- og helsenettverk, bestående av kommuner som deltok i prosjektet, eller som er kommet til siden.

Kommunene og lokalmiljøene får et stadig større ansvar for samfunnsutviklinga, og vil i framtida trolig bli hovedarena for utvikling av bedre folkehelse, større kulturelt mangfold og økt trivsel og trygghet.Dette fører til behov for ny kompetanse.Utdanningssystemet er en sentral aktør når det gjelder kvalifisering, opplysning og forming av innstillinger.Etableringa av Kultur for helse kan ses i lys av dette.

En rekke offentlige utredninger peker også på behovet for tverrfaglig tenkning og tverretatlig samarbeid i et kultur- og helseperspektiv.Sentrale dokumenter i denne sammenheng er:

· Det er bruk for alle.Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene (NOU 1998:18) tar blant annet for seg utdanning av personell til folkehelsearbeid.Folkehelseperspektivet etterlyses i utdanning og opplæring, spesielt ønskes utvidelse av kunnskapsgrunnlaget til å omfatte empowerment og lokalsamfunnsutvikling som strategier i folkehelsearbeidet.Høgskolene i Tromsø, Bodø, Telemark og Lillehammer utfordres her til å danne nettverk med fokus på det tverrfaglige aspektet innafor helse- og sosialfagene.

· Rehabiliteringsmeldinga (St. meld. nr. 21 1998-99) tar også for seg kunnskap og kompetanseutvikling, spesielt med relevans for rehabiliteringsfeltet.Det vises her blant annet til at den tverrfaglige utdanninga i Kultur for helse ved Høgskolen i Telemark kan være relevant for aktører i rehabiliteringsarbeidet.

· Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006.Utbygging av kommunale tiltak. (Rundskriv I-4/99 fra Sosial- og helsedepartementet).Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling.Opptrappingsplanen har eget kapittel om kompetanseheving og rekruttering av personell, der blir det satt fokus på tverrfaglig videreutdanning.I kapitlet Utbygging av kultur- og fritidstiltak oppfordres kommunene til å integrere mennesker med psykiske lidelser i eksisterende kultur- og fritidsaktiviteter, og det vises til Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementets forsøksvirksomhet.

· Lokal Agenda 21 er et av flere sluttdokumenter fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio 1992.Lokale myndigheter blir her oppfordret til å gå i dialog og samhandle med innbyggerne, organisasjonene og private foretak om å sette i gang prosesser for en bærekraftig utvikling.I Norge blir Rio-prosessen fulgt opp lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt av Miljøverndepartementet.Som del av oppfølgingen har departementet inngått en fireårig samarbeidsavtale med Kommunenes Sentralforbund om opprettelse og utprøving av regionale knutepunkt for LA 21 i noen fylker, der en av delmålsettingene er å mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede møteplasser og nettverk.Telemark er et av deltakerfylkene i utprøvinga.

· Resept for et sunnere Norge (St. meld. nr. 16:2002 - 2003) omhandler forhold som bidrar til å skape helseproblemer, eller som bidrar til å motvirke sjukdom.Folkehelsearbeid tar utgangspunkt i hvordan den enkelte kan få "økt overskudd til å mestre hverdagens krav".Det vises til hvordan Kultur og helse-satsinga er et eksempel på bruk av kulturelle virkemidler i folkehelsearbeidet.Meldinga legger også vekt på at undervisning om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse sikres bl.a. i videreutdanningstilbud for helsepersonell.

· Kulturpolitikk fram mot 2014 (St. meld. nr. 48:2002 - 2003) trekker opp hovedlinjene for de kulturpolitiske prioriteringene framover.Meldinga tar spesielt for seg den profesjonelle kunsten, men tar også opp betydninga av et aktivt og engasjerende kulturliv på individ- og samfunnsnivå.I et eget kapittel om Kultur og helse understrekes det at deltakelse i meningsfulle kulturaktiviteter kan medvirke til økt livskvalitet og bedre evne til å mestre egen livssituasjon.

Porsgrunn kommune fikk i 2000 status som en kultur og helse-kommune. Kommunen har utvikla og igangsatt en rekke tiltak innafor området, spesielt når det gjelder kulturtiltak i psykiatrien.Kommunens kulturkontor samarbeider med Distriktspsykiatrisk senter i Porsgrunn og avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen om undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid når det gjelder kultur og psykisk helse.Dette innebærer bl.a. en årlig konferansen Porsgrunnskonferansen for psykisk helse, kultur og forskning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Videreutdanninga er et 60 studiepoengs deltidsstudium over 2 år.Undervisninga vil foregå i bolker, vanligvis 3-4 bolker pr. semester, på dagtid og primært på hverdager.Studiet er lagt opp slik at studentene kan kombinere studium med fulltids arbeid.Dette forutsetter at arbeidsgiver gir permisjon i forbindelse med samlingene, og at studentene setter av tid til sjølstudium/arbeid i regionale kollokviegrupper.

Målgruppe og opptakskrav

Det er en rekke yrkesgrupper som arbeider med generelt helsefremmende arbeid, eller med mennesker som befinner seg i en utsatt eller sårbar situasjon - permanent eller midlertidig.Arbeidet utføres både i offentlige etater, privat virksomhet og frivillige organisasjoner.

Videreutdanninga retter seg derfor mot ulike yrkesgrupper; kulturarbeidere, helse- og sosialarbeidere, lærere, førskolelærere, politi, planleggere og andre som jobber innafor relevante områder.

For å kunne bli tatt opp til studiet, må studentene oppfylle minstekravet som er bestått 3-årig utdanning på universitet eller høgskole.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er at studentene skal tilegne seg sentral kunnskap fra fagområdene kultur og helse for å få innsikt i ulike sider ved samspillet mellom kultur og helse på individ- og lokalsamfunnsnivå.Studentene skal også ha kjennskap til globaliseringas innhold og konsekvenser.

Det er et mål i studiet at studentene individuelt og gruppevis utvikler kompetanse i kreativ, tverrfaglig samhandling.

Studiet søker å imøtekomme samfunnets krav til kunnskaper om sammenhengen mellom kultur, trivsel og helse.Dette innebærer også kjennskap til ansvars- og arbeidsdeling mellom frivillige organisasjoner, offentlig og privat virksomhet. Videre legges det vekt på forutsetninger for og bruk av kulturelle virkemidler og kreativitet i arbeid med ulike grupper, organisasjoner og lokalmiljø.Gjennom studiet vil studentene få kompetanse i kommunikasjon, team- og prosjektarbeid.

Kunnskap om tverrfaglig samarbeid vektlegges i alle deler av studiet. Med at studentene har ulik yrkesbakgrunn, vil de også få trening i å diskutere og samhandle på tvers av faggrenser.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet består av 4 hovedemner på 15 studiepoeng hver.Første studieår er lagt opp med ett hovedemne hvert semester.I annet studieår arbeides det med to hovedemner parallelt.Hovedemnene bygger på hverandre.For å kunne ta annet studieår, er det derfor en forutsetning at første studieår er gjennomført, eller at studenten har tilsvarende kompetanse.

Hovedemne 1: Kultur, helse og livskvalitet 15 stp

Kultur- og helsebegrepet blir analysert fra ulike teoretiske tilnærminger, og sammenhengen mellom kultur og helse blir vektlagt.Sammenhengen blir også drøftet og vist gjennom eksempler fra kultur- og helseprosjekt.

Studentene vil få en oversikt over de mest vanlige tradisjonsforankrede og moderne kunst- og kulturuttrykk.Videre vil betydninga av kulturell og sosial kapital drøftes.Sentrale begrep innafor kultursosiologi tas opp.

Sammenhengen mellom kultur og natur diskuteres, spesielt med utgangspunkt i kropp, kroppserfaringer og kroppsuttrykk.

Fysisk aktivitet og friluftsliv blir også presentert som et virkemiddel for å vedlikeholde og forbedre psykisk og fysisk helse.

Studentene skal ha kjennskap til ulike strategier innafor helsearbeid som behandling, forebygging, rehabilitering og helsefremmende arbeid.Studiet vil både ta opp kultur for
helse når det gjelder forebygging og helsefremming på individ- og samfunnsplan, og kultur for
å mestre sjukdom og funksjonsvansker på individ- og samfunnsplan.

Hovedemne 2: Modernitet, globalisering og identitet 15 stp

Studentene skal erverve seg kunnskaper om og forståelse for modernitetens grunnleggende institusjonelle dimensjoner og globalisering i vid forstand.Videre vil det vektlegges hvordan globaliseringa har nasjonale og lokale konsekvenser, og kan føre til økt marginalisering.

Modernitet og globalisering medfører at avstander og territorielle grenser får mindre betydning og kulturelle elementer deles av langt flere.Globalisering av kultur kan både medføre homogenisering, men også skape ny ulikhet gjennom lokal artikulering av globale fenomen.Moderniteten innebærer økt individualisering og en utvikling mot det mer komplekse og sammensatte.I studiet vil en se på hvordan moderniteten og globaliseringa får store menneskelige konsekvenser for levemåte, livsstil og identitetsdannelse.

I de fleste kulturer griper religiøse tradisjoner og forestillinger inn i folks hverdag og påvirker deres verdier, holdninger, normer og sanksjoner.Studentene skal få kjennskap til oppfatninger av helse, sjukdom og livsformer i ulike kulturer.

Nettverksteori og metode tas opp både på individ- og lokalsamfunnsnivå.På individnivå vil en se på hvilke faktorer som spiller inn i løpet av et menneskes liv, og sammenhengen mellom sosialt nettverk, identitet og livskvalitet vektlegges.På lokalsamfunnsnivå drøftes hvordan samfunn skaper ulike typer nettverk, og gir forskjellige muligheter for integrering og lokal mobilisering.En forståelse av nettverks betydning, vil også peke på nødvendigheten av samarbeid mellom formelle, uformelle og frivillige nettverk.

Hovedemne 3: Samarbeid og kreativ handlingskompetanse 15 stp

Studiet gir en kort innføring i organisasjonsteori med spesiell vekt på hva som fremmer og hemmer samarbeid.Organisasjonskultur og ledelsesproblematikk blir berørt, og en ser på viktige rammebetingelser for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Brukere av ulike tjenester er viktige samarbeidspartnere, både for å få informasjon og for å lage hensiktmessige målsettinger og tiltak. De er dessuten utgangspunktet for det arbeidet som utføres.Mestring og resilience tas opp, fordi dette innebærer styrking av menneskers iboende kompetanse og sosiale nettverk.Empowerment er også en viktig tilnærmingsmåte for at brukerne skal få styring over egen hverdag og kunne ivareta sine rettigheter.

Sterke profesjonsinteresser er et hinder for fleksibelt samarbeid.I tillegg til kunnskap om ulike yrkesgrupper, blir derfor profesjonskritikk tatt opp, og de problemer som kan oppstå i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

I tillegg til offentlig forvaltning, spiller det frivillige hjelpeapparat og markedet en stor rolle.I studiet vil en drøfte ulike samarbeidsformer og samarbeidsparter.

Studiet krever kjennskap til hensiktsmessige samarbeidsmetoder.Herunder kommer kommunikasjon i grupper, konfliktløsning, ulike møteformer, prosjektarbeidsmetode m.v.Kreative behandlingsformer som bruk av musikk-, kunst- og uttrykksterapi berøres, og kunnskap om formidling og tilrettelegging for kultur i helse- og omsorgsinstitusjoner står sentralt.

Hovedemne 4: Tverrfaglig prosjektarbeid 15 stp

I denne delen av studiet skal studentene gjennomføre et prosjekt som er knytta til kultur- og helseperspektivet.

Prosjektarbeid og forskningsmetode tar utgangspunkt i studentenes kunnskap om og erfaring fra prosjekt, og bygger på tidligere undervisning.Problemformulering, datainnhenting, analyse og rapportskriving, evalueringsmetoder og aksjonsforskning vil også bli tatt opp.

Studentene skal etablere prosjektgrupper der en tar sikte på at minst to yrkesgrupper er representert.Det kan gis dispensasjon fra dette kravet.

Prosjektgruppene får mulighet til å legge fram sitt arbeid for klassen, og på den måten få reaksjoner framedstudenter og lærere.Denne arbeidsformen vil gi innsikt i ulike sider ved kultur- og helseproblematikken, samtidig som den øver opp studentenes evne til kritisk refleksjon og konstruktive tilbakemeldinger.Hver prosjektgruppe får i tillegg oppnevnt en veileder.

Det vil bli tatt opp temaer gjennom forelesninger eller ekskursjoner som belyser sentrale områder når det gjelder sammenheng mellom kultur og helse.Temaene kan være knytta opp til en eller flere av prosjektene, eller vise til nyere forskning på området.Valget av temaer vil gjøres i samarbeid med studentene.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsmetodene er forelesninger, seminarer, gruppearbeid, kollokviearbeid, prosjektarbeid og studentframlegg, i tillegg til praktiske øvelser med kulturelle uttrykksformer.I undervisninga vil det legges vekt på å bruke forelesere og eksempler som er relevante i et kultur/helse-perspektiv.I tillegg vil det være ekskursjoner og/eller presentasjon av ulike tiltak/prosjekt.

Prosjektarbeid i løpet av studiet er valgt for å utvikle evne til tverrfaglig samarbeid og gjennomføring av systematisk, nyskapende arbeid.Prosjektarbeidet skal bidra til innlæring av praktiske ferdigheter i et forskningsbasert arbeid.Studentene vil få veiledning.

Studiets integrerte læringsform krever kontinuitet og deltakelse.Studentene har ansvar for egen læring, men påvirker også medstudentenes læringsmiljø, særlig der gruppearbeid inngår.Det forutsettes derfor at studentene deltar i de ulike undervisningstiltak som organiseres av skolen.Enkelte deler av studiet er obligatoriske.Dette vil framgå av studie- og semesterplan.

Vurderingsformer

Hvert av studieårene avsluttes med eksamen.For å gå opp til eksamen, er det en forutsetning at obligatoriske studiekrav er bestått.Det er ett studiekrav hvert år.1. års eksamen må være bestått for å fortsette i 2. studieår.

Første studieår

Emnekode: 9841ÅR ST1 Studiekrav første år Hovedemne 1 og 2

Studiekravet består av en individuell skriftlig oppgave relatert til hovedemnene 1. år.

Vurderes til bestått/ikke bestått.

Studiekravet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Emnekode: 9841ÅR 000 Kultur, helseog livskvalitet. Modernitet, globalisering og identitet

Skriftlig prøve under tilsyn, 8 timer, uten hjelpemidler.

Første studieår må være bestått for å kunne fortsette i andre studieår.

Andre studieår

Emnekode: 9842ÅR ST2 Studiekrav andre år Prosjektskisse

Studiekravet er: prosjektskisse i gruppe.

Emnekode: 9842ÅR 000 Tverrfaglig prosjektarbeid gruppe m/muntlig individuell høring

Prosjektoppgave i gruppe med muntlig individuell høring.Skriftlig og muntlig teller like mye.Det er en forutsetning at prosjektet er bestått for å kunne framstille seg til muntlig høring.Individuell muntlig høring tar utgangspunkt i fordypningsprosjektet, den enkeltes students faglige nivå ved eksamenstidspunktet, og dekker studiets samlede innhold; litteratur, undervisning, ekskursjoner, oppgaver m.v.

Vurdering foretas etter høgskolens karakterskala fra A-F, der E er minstekravet for bestått eksamen.Det gis en karakter for hvert av studieåra, samt en samla karakter for hele studiet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.