Innledning

Norsk 2 byggjer på Norsk 1. Teori og fagperspektiv er utvida ved at vi arbeider meir med dei historiske dimensjonane i faget og styrkjer tekst- og teoriforståinga. Studiet vil hovudsakleg ha ein litterær profil. Fagplanen har to delar, ein fellesdel og ein individuell del. Den individuelle delen skal vere ei oppgåve som består av eit større sjølvvalt fordjupingsarbeid.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav: Norsk 1

Mål for studieprogrammet

Viktige mål er å:

- styrkje teorigrunnlaget for å kunne formidle litteratur

- utvikle didaktisk og analytisk kunnskap om tekstarbeid

- utvikle forståing av språk som eit dynamisk og sosialt fenomen

- tileigne seg kunnskap om og skaffe seg praktisk erfaring med fagleg og fagdidaktisk bruk av digitale verktøy

Videre studiemuligheter

Master i engelsk og norsk - fagdidaktisk retning. Krav til opptak: 60 sp. norsk (Norsk 1 og Norsk 2) + 30 sp. engelsk (eller 60 sp. engelsk og 30 sp. norsk)

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 30NORSK2 Norsk 2 30,00 O   30 Sum: 0 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

I Norsk 2 vektlegg vi emne som er særleg relevant for ungdomstrinnet, men studiet vil gi godt grunnlag for arbeid i grunnskolen generelt.

Fellesdelen består av tre hovudpunkt: Litteraturhistorie, Ungdomslitteratur og Språkleg utvikling og mangfald.

Norsk 2 vil i hovudsak ha ein litterær profil og skal gi grunnlag for å bli ein meir reflektert lesar og ein god formidlar av litteratur.

Den individuelle delen består av ei semesteroppgåve/bacheloroppgåve med norskfagleg og/eller norskdidaktisk emne.

Arbeids- og læringsformer

Undervisinga vil skifte mellom førelesingar, seminar, gruppeaktivitet, studentframlegging av stoff, rettleiing og sjølvstudium. Nokre samlingar vil vere obligatoriske.

Digitale verktøy vil stå sentralt i studiet både som fagleg emne, som læringsstøttesystem (Fronter/Nefsis) og som hjelpemiddel i det skriftlege arbeidet, i rettleiing og vurdering.

Forholdet mellom teori/praksis

Studentar som tar faget som del av allmennlærarutdanninga, har skolepraksis iflg praksisplanen ved Efl. Studentar med godkjend lærarutdanningspraksis skriv ei fagdidaktisk oppgåve i skolepraksisperioden.

Vurderingsformer

Studiet har to former for vurdering:

Undervegsvurderinga består av tilbakemeldingar på ein refleksjonstekst knytt til sjølvalt oppgåve og ei munnleg framføring. Begge blir vurdert til bestått/ikkje bestått og er obligatoriske arbeidskrav og eit vilkår for å bli oppmeldt til eksamen. Arbeidskrav i haustsemesteret svarer til 15 sp.

Sluttvurderinga består av ei sjølvalt semesteroppgåve/bacheloroppgåve som tilsvarar om lag 5 sp og ei skriftleg sluttprøve. Sluttprøva blir organisert som ein vanleg eksamensdag på 6 timar.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.