Innledning

Svært mange forskere mener at verden i dag står overfor store miljøproblemer som er skapt av menneskets inngrep i naturlige kretsløp. Klimaforandringer, befolkningsøkning, bruk av jord- og vannressurser krever faglig kompetanse for å få til en bærekraftig utvikling. Kunnskaper om ulike typer forurensning og deres effekter blir stadig viktigere innen forvaltning og planlegging i årene framover.

Bachelorstudiet i forurensning og miljø gir kompetanse for å arbeide som miljøkonsulent i offentlig og privat virksomhet. Det dreier seg om oppgaver knyttet til drift av vannverk, kloakkrenseanlegg, avfallsanlegg, miljøstasjoner m.m. Dessuten legges det stadig større vekt på at kommunene kan håndtere godkjennings- og tilsynsoppgaver etter forurensningsloven når det gjelder avfall, støy, radonstråling, forurenset grunn, drikkevann. Tilknyttet dette er også arbeidsmiljøproblematikk, risikovurderinger, byggesaksbehandling og ulike planleggingoppgaver. Arbeid med denne typen oppgaver er også aktuelle i fylkesmennenes miljøvernavdelinger og private konsulent- og ingeniørfirmaer.

Det er per i dag svært få andre utdanninger i Norge som dekker disse viktige samfunnsoppgavene.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er lagt opp for studenter med interesse for forebyggende arbeid innen offentlig og privat virksomhet i forbindelse med forurensning av jord, vann og luft og andre spesielle miljøbetingede forhold, som for eksempel støy, inneklima og stråling m.m.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studiet er en tverrfaglig utdanning og gir innsikt i fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer som kan ha negative effekter på helse og trivsel. Studiet tar sikte på å gi kompetanse i å kunne forebygge slike forhold og derved sikre et godt miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. Det gir både grunnkunnskaper innen basale fagområder og praktisk kunnskap i forvaltning og planlegging for å kunne utrede konsekvenser og føre tilsyn med disse forholdene i offentlig og privat virksomhet. Kandidatene skal få kompetanse til å bruke miljølovverk og offentlig regelverk for øvrig i forvaltningsoppgaver og planlegging, og også kompetanse i å bruke digitale kart (geografiske informasjonsystemer/GIS) som arbeidsredskap.

Studiet skal legge grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innen det aktuelle fagområdet og formidle ulike verdisyn i forbindelse med dette. Det skal sette studentene i stand til å håndtere verdiladede og kontroversielle spørsmål knyttet til bruk og forvaltning av natur og miljø.

Videre studiemuligheter

Studiet gir grunnlag for opptak på Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Valemner Emne merka V kan skiftast ut med andre, som enten er forhåndsgodkjende eller kan godkjennast etter søknad. Dette bør eventuelt avklarast med instituttet så snart som mogleg. Andre emne enn dei som står oppført nedanfor er normalt ikkje koordinert timeplanmessig med hverandre, slik at moglegheiter for eventuelt bytte må studenten undersøkje i god tid. Emnet Project Assignment er også mogleg å velje i 5. semester. Forbehold: I spesielle tilfelle kan eit valemne i emnetabellen over bli byttet ut med et annet emne. Dette vil eventuelt skje i samråd med studentene og på en slik måte at det faglege nivået blir oppretthalde. Internasjonalisering Innanfor studieprogrammet er det mogleg å ta 30 studiepoeng (eitt semester) ved utdanningsinstitusjonar utanfor Noreg. Normalt bør dette gjerast i 5. eller 6. semester. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentene bør gjere seg kjende med: http://www.hit.no/english/af/administrasjon_boe/internasjonalt_kontor/studier_i_utlandet

Oversikt over emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 4006 Klima, energi og miljø 10,00 O 10           4100 Matematikk for økologar 10,00 O 10           4011 Biologi og miljø 1 10,00 O 10           4012 Biologi og miljø 2 10,00 O   10         4010 Menneske og natursyn 10,00 O   10         4009 Geologi og landskap 10,00 O   10         4215 Miljørett og forvaltning 10,00 O     10       4255 Mikrobiologi 10,00 O     10       4101 Generell kjemi 10,00 O     10       4503 Ferskvannsøkologi 10,00 O       10     4216 Grunnvann og forurensning 10,00 O       10     4102 Arealforvaltning og kommunal planlegging 10,00 O       10     4259 Støy og luftforurensing 10,00 V         10   5700 Digitale geodata 10,00 V         10   4256 Vannforsyning, avløp og avfall 10,00 V         10   4267 HMS, Internkontroll, risiko- og sårbarhetsanalyser 10,00 V           10 4111 Organisk kjemi og genteknologi 10,00 V           10 5702 Geografisk analyse 10,00 V           10 4209 Project Assignment 10,00 V           10 Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Første studieår gir grunnleggende kunnskaper om klimatiske, geologiske og biologiske forhold. I andre og tredje studieår gjennomgås miljøforhold som er sentrale for lokalmiljøet. Sentrale eksempler på slike forhold er grunnvann, overflatevann, vannforsyning, kloakkrensing, avfallshåndtering, støy, inneklima, stråling med mer. Miljølovverk, forskrifter innen miljørettet helsevern og arealplanlegging er også en viktig del av studiet, og bruk av digitale kart (GIS) som er et nødvendig redskap i offentlig planlegging, blir gitt relativ bred plass.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen er basert på forelesninger, feltkurs, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Studentene blir fulgt opp gjennom studieløpet med veiledning, gjennom arbeids- og undervisningsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt, semesteroppgaver, gruppe- og seminarundervisning osv. Det er lagt vekt på praktiske prosjekt i læringsprosessen. De ulike arbeids- og undervisningsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene.

Gyldig fravær (legeerklæring) inntil 20% fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20% vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett.

Vurderingsformer

I de fleste emnene vil det være både underveisvurdering og sluttvurdering.
I mange emne vil semesteroppgaver og lignende være del av vurderingen. Aktuelle vurderingsformer går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.