Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Dei skal

• kunne gjere greie for bygginga og elektronstrukturen til atoma og korleis dei fysiske og kjemiske eigenskapane til grunnstoffa blir endra etter plasseringa i det periodiske systemet
• kunne utføre utrekningar ved hjelp av reaksjonslikningar
• kunne gjere greie for dei forskjellige typar kjemiske bindingar som kan oppstå mellom atom og molekyl
• kjenne til den romlege bygginga av enkle molekyl
• kunne gjere greie for og bruke gasslovane
• kunne gjere greie for omgrepet kjemisk likevekt og korleis ei likevekt kan bli påverka
• kjenne til dei fire typane av kjemiske reaksjonar: Redoks, syre-base, fellingar og kompleksdanning
• kunne utføre ulike pH-utrekningar
• kunne gjere greie for energiforhold i kjemiske reaksjonar
• kjenne til korleis forskjeller i elektronegativiteten til atoma kan bli bruka til å lage elektrokjemiske celler og kunne rekne ut potensialet til slike celler
• kunne gjere greie for korleis ein kan bestemme produkta i ein elektrolyse både kvalitativt og kvantitativt
• kjenne til eigenskapane til faste stoff og væsker, og kva som bestemmer desse eigenskapane
• kjenne til eigenskapar ved vassløysningar
• kjenne omgrepet reaksjonsfart og kva som påverkar denne
• kunne utføre enkle kjemiske analysar på laboratoriet
• kunne gjere greie for ulike organiske stoffgrupper og deira eigenskapar
• kjenne til ulike typar organiske reaksjonar
• kjenne til ulike formar for isomeri
• kjenne til oppbygginga av næringsstoffa
• kjenne til eigenskapane til enzym og korleis sukker blir brote ned i organismen
• kjenne til bygginga av nukleinsyrer og korleis dei verkar
• kunne gjere greie for eigenskapane til radioaktiv stråling

Innhold

• Støkiometri, gassar og kjemiske likevekter
• Atomstruktur, kjemiske bindingar og intermolekylære krefter
• Lewis-notasjon og VSEPR-teori
• Syrer og baser, bufferar, titrering og løysingsevne
• Termokjemi
• Elektrokjemi
• Fasediagram, løysningar og kolligative eigenskapar
• Reaksjonsfart
• Hydrokarbonar, alkoholar, eterar, fenolar, amin, aldehyd, keton, karboksylsyrar, esterar
• Organiske reaksjonstypar, isomeri
• Næringsstoff: Karbohydrat, lipid, protein
• Enzym
• Sukkerforbrenning
• Nukleinsyrer og proteinsyntese
• Radioaktiv stråling: Absorbsjon og rekkevidde, halveringstid, fisjon og fusjon
• Laboratoriekurset inneheld øvingar av generell kjemisk karakter og analysar av stoff frå naturen og dagleglivet

Arbeids- og læringsformer

Sjølvstudium, 6 dagar med samlingar ved HiT til obligatoriske laboratorieøvingar. Ein dag i februar, ein dag i april og fire dagar i juni.

Vurderingsformer

Studentane skal levere lab. rapportar som skal vere godkjende før ein går opp til eksamen.

Det er tre skriftlege deleksamenar: februar (30 %), april (30 %) og juni (40 %). Det blir gitt karakterar frå A til F. Deleksamenskarakterane blir slått saman til ein emnekarakter.

Det blir teke atterhald om mindre justeringar i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.