Læringsutbytte

En kandidat med fullført Pedagogikk i førskolelærerutdanningen, første studieår, skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper:

• Studenten skal redegjøre for sentrale sider ved vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske spørsmål.
• Studenten skal presentere ulike syn på pedagogikk, småbarnspedagogikk, læringsteori og utviklingspsykologiske teorier.
• Studenten skal kunne analysere førskolelærerrollen i et historisk og samtidig perspektiv.
• Studenten skal beskrive og analysere sentrale kommunikasjons- og gruppeprosesser.
• Studenten skal gjøre rede for sentrale sider ved didaktisk relasjonstenkning og læreplanarbeid.
• Studenten skal beskrive og analysere ulike syn på den betydning barns lek har på utvikling og læring.

Ferdigheter:

• Studenten skal kunne anvende et utvalg dokumentasjonsverktøy til kartlegging, analyse og pedagogisk refleksjon.
• Studenten skal anvende didaktisk refleksjon i planlegging, gjennomføring, evaluering og dokumentering av egen og andres utvikling.
• Studenten skal kunne anvende et systemteoretisk perspektiv i sin analyse av pedagogisk virksomhet.
• Studenten skal legge fram pedagogisk begrunnet argumentasjon muntlig og i fagtekster.
• Studenten skal vise en anerkjennende væremåte i sin relasjon til barn og voksne.
• Studenten skal praktisere veiledning i pedagogisk virksomhet.

Generell kompetanse:

• Studenten skal kunne analysere barnehagens posisjon som samfunnsinstitusjon og læringsarena.
• Studenten skal presentere et faglig begrunnet syn på barn og barndom.
• Studenten skal være i stand til å sikre medvirkning i barnehagens virksomhet.
• Studenten skal redegjøre for sentrale sider ved dannelsesprosesser og ved egen profesjonsutøvelse.
• Studenten skal begrunne didaktikkens betydning for pedagogisk virksomhet.
• Studenten skal kunne analysere og diskutere egne og andres roller i sosiale læringsprosesser.

Innhold

Profesjonsdanning - Pedagogikk som vitenskapsfag, studiefag og profesjonfag (barnehage)

• Innføring i Rammeplan for barnehagen (R-2006)
• Førskolelærerrollen i et historisk og samtidig perspektiv
• Barnehagen som samfunnsinstitusjon og læringsarena
• Den skrivende førskolelærer. Vitenskapsteori og metode. Introduksjon til bacheloroppgave 3.år
• Veiledning - en introduksjon

Didaktikk som fagområde

• Læringssyn og didaktikk
• Refleksjon over pedagogisk arbeid
• Barns medvirkning i det didaktiske arbeid
• Anvende faglige begrunnelser i didaktisk arbeid
• Hvordan anvende didaktisk planverktøy
• Pedagogisk dokumentasjon
• Reflektere, evaluere og utvikle pedagogisk arbeid med utgangspunkt i dokumentasjon
• Prosjektarbeid med barn

Barns helhetlige utvikling

• Syn på barn og barndom
• Barns medvirkning
• Utviklingspsykologiske teorier
• Systemteoretisk perspektiv
• Småbarnspedagogikk

Arbeids- og læringsformer

Pedagogikkstudiet i førskolelærerutdanningen utgjør 20 studiepoeng i dette første studieåret. Praksisopplæringen er organisert med 2 uker oppstartspraksis i første semester og 5 uker praksisperiode i barnehage i andre semester.

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Organisering og arbeidsformer legges opp slik at det i første studieår dannes et grunnlag for progresjon i studiet. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De arbeidsoppgavene en førskolelærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer. Eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc.

Arbeidsformene vil bli mer utdypet i forhold til innhold og vurderingsformer gjennom tema/semesterplaner. Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i seminargrupper, kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid. Studenter som har for stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Studentene får vurdering på de ulike semestre som er studiepoengberegnet, etter hvert som de gjennomføres. Vurderingsformene skal avspeile progresjonen i studiet og de arbeidsformer som er benyttet. De skriftlige eksamenene vil kunne være gjenstand for ekstern vurdering.

Første semester utgjør 10 studiepoeng, og vurderingen er en muntlig gruppeeksamen etter semesterets emner med karakterskala: bestått/ikke bestått. Det vil bli delt ut oppgavehefte før eksamen.

Andre semester utgjør også 10 studiepoeng, og vurderingen består av en 6 timers skriftlig eksamen med gradert karakter. Denne teller totalt 30 % av vitnemålskarakteren.

I tillegg skal studenten levere en dokumentasjon av praksis som vurderes til bestått/ikke bestått.

Før endelig karakter kan settes ved slutten av studiet må alle vurderingselementene i første og andre studieår være gjennomført med bestått resultat. Det gis èn samlet gradert karakter på vitnemålet. Vitnemålskarakteren settes på grunnlag av de prøvene som er vurdert med gradert karakter A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.