954 Drama (førskolelærer), bachelor
Innledning
Studiet tar sikte på å gi innsikt i dramapedagogisk arbeid i barnehage for å kunne stimulere barns estetiske utvikling og evne til å uttrykke seg i dramatisk form.
Kunnskap om lek, dans, teater og pedagogikk utgjør grunnlaget for dramafaget. Fokus i studiet er hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken.
Studiet gir fordypning i utvalgte arbeids- og uttrykksformer innenfor dramapedagogisk arbeid med barn og erfaring med egen dramatisk framstilling.
I det praktiske og metodiske arbeidet vil studentenes egenutvikling stå sentralt.
Målgruppe og opptakskrav
Fordypningsemne er for studenter i siste studieår ved førskolelærerutdanning med godkjent 10 studiepoeg drama, og videreutdanning for førskolelærere.
Studiet kvalifiserer for dramapedagogisk arbeid med barn i barnehagealder.
Mål for studieprogrammet
Se emneplan
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har etter fullført kurs kunnskap om:
- estetisk samspill og dramaaktiviteter
- barns drama-estetiske uttrykk
- dramatisk formgiving
Ferdigheter
Studenten kan etter fullført kurs:
- benytte dramapedagogiske metoder i barnehagen
- planlegge, lede og stimulere barn i ulike aldre til estetisk samspill og dramaaktiviteter
- anvende dramafaglig kompetanse i barns møte med scenekunst
- bidra til utvikling av barns egne estetiske uttrykk
- uttrykke seg gjennom kropp og stemme i dramatisk spill og formidling
Generell kompetanse
Studenten skal etter fullført kurs:
- framstå som førskolepedagog med dramafaglig profil
- ha evne til å reflektere over egen og andres dramafaglige kompetanse
- ha en bevisst holdning til scenekunst for barn
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatorisk emne
|
Se emneplan
Internasjonalisering
Flerkulturelle perspektiver ivaretas i emnet.
Arbeids- og læringsformer
Se emneplan
Forholdet mellom teori/praksis
Oppgaver i studiet vil kreve samarbeid med praksisfeltet.
Vurderingsformer
Se emneplan
Skikkethet
Det foregår løpende skikkethetsvurdering gjennom hele studiet.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Kari Strømmen <Kari.StrommenSPAMFILTER@hit.no>,Jan Ragnar Setsaas <Jan.R.SetsaasSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Jorunn Halvorsen - 10.02.2012