Innledning

I dette fordypningsstudiet har arbeid med design, produktutvikling og kunstuttrykk i tekstil hovedfokus. Studenten skal videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i tekstil gjennom ideutvikling, utforsking og praktisk skapende arbeid. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studenten utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis. Med dette som utgangspunkt skal studiet gi grunnlag for personlig utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Utvikling av kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske kvaliteter vil være sentralt i studiet.

Dette studieprogrammet gjelder både for studenter i Faglærer i formgiving, kunst og håndverk og Visuelle kunstfag og design.

Som tredje studieår i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk sikter fordypningenheten mot undervisning i grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole og kulturskole.

Tredje studieår i Visuelle kunstfag og design , bachelor, gir studentene fordypning på et spesielt fagfelt. På bakgrunn av egen interesse og kompetanse innenfor kunst og design gir studiet mulighet for faglig videreutvikling der ideutvikling, estetisk refleksjon og praktisk handling er grunnlag for å oppnå bachelornivå. I arbeid med kunstneriske uttrykk, design og produktutvikling skal studentene utvikle handlingskompetanse, evne til å begrunne faglig praksis, og skape grunnlag for framtidig yrkespraksis.

Studieplanen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving, kunst og håndverk eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet kan også tas som 3. år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design eller som et frittstående påbyggingstudium. Studiet er et fordypningsstudie og tar utgangspunkt i at studenten har en viss grunnkompetanse innenfor fagområdet.

Opptakskrav er minimum 60 studiepoeng formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå.

Egnet realkompetanse kan være grunnlag for opptak, og vil kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle etter søknad.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet i Tekstil - kunst og design skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer gjennom arbeid med tekstil. Studenten skal øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Læringsutbytte

Kandidaten

• utvide sine kunnskaper og erfaringer gjennom arbeid med tekstil
• øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling.
• kan videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.
• kan stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Tekstil-kunst og design, fordypning Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 966TEK Tekstil - Tekstile kunstuttrykk 10,00 O   10 966MRT Tekstil - Materiale, redskap og teknikker 10,00 O 10   966DEPR Tekstil - Design og produktutvikling 15,00 O 15   IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er delt inn i 6 emner. Disse skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil. Emnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig og kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet. Emnene skal godkjennes og karaktersettes før studenten kan gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet - Avsluttende prosjekt/Bacheloroppgave.

1. Materiale, redskap og teknikker	10 studiepoeng
2. Design og produktutvikling	15 studiepoeng
3. Tekstile kunstuttrykk	10 studiepoeng
4. Vitenskapsteori	5 studiepoeng
5. Fag- eller yrkesdidaktisk praksis	5 studiepoeng
6. Avsluttende prosjekt/bacheloroppgave	15 studiepoeng

Emnene fordeles med 30 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret

Faginnhold fra ulike emner kan behandles innenfor samme oppgaveperiode i studiet. Sentrale tema kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Fag-og yrkesdidaktikk inngår i studieprogrammet som del av alle emner.

Studieutvalg

Studentene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogrammet. Utvalget består av 2 - 3 studenter som kan delta i planlegging og gjennomføring av undervisning og skal fungere som et bindeledd mellom lærerteamet og studentene.

Internasjonalisering

Kandidaten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene. Gjennom veiledning og samtale med lærer og medstudenter blir teori og refleksjon knyttet til eget praktisk arbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening og forelesninger. Samarbeid med medstudenter i ulike praktiske oppgaver er viktig. Det praktiske og det teoretiske arbeidet til sammen, danner en helhet i studiet. I arbeidet inngår også skriftlige rapporter med faglig refleksjon og fotodokumentasjon.

Visuell presentasjon er en del av de faglige arbeidsprosessene. Presentasjoner, utstillinger og dokumentasjon av skapende prosesser blir vektlagt. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet.

Studentene må regne med en del ekstra materialutgifter på dette studiet.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca. 5 uker av studieåret er avsatt til emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis relatert til det innholdet i studiet. For studenter som er i et faglærerløp er 3 uker av disse knyttet til undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp, skal ha yrkesspraksis eller eventuelt prosjektpraksis. Studenter som ikke er faglærerstudenter, kan søke om skolepraksis, dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator/praksiskontor.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan for å få gjennomføre bacheloroppgaven. Studentene må gjennomføre og bestå alle emnene for å få vitnemål.

Emnet Fag - og yrkesdidaktisk praksis blir vurdert med karakterene bestått/ ikke bestått.

Alle andre emner gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Emnene kan ha ulike former for eksamen, fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver. ( se emnebeskrivelsene)

Emnekarakterene samt tittel på avsluttende prosjekt/bacheloroppgaven påføres vitnemålet. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over de beståtte emnene.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.